Økt valgfrihet til mor, far og barn

Det har skjedd en kvinnerevolusjon i Norge. For tretti år siden var under 50 prosent av norske kvinner i arbeid. Den andre halvparten var hjemmeværende husmødre som ble forsørget av sine menn.

I dag er 7 av 10 kvinner yrkesaktive. Norske kvinner jobber mest av alle kvinner i verden. Og de føder flere barn enn andre kvinner i Europa.

Å kombinere morsrollen med yrkesrollen er faktisk mulig i Norge. Det er det i få andre land.
• I Tyrkia jobber kun 25 prosent av kvinnene
• I Italia og Hellas jobber kun 50 prosent av kvinnene
• I Norge jobber hele 70 prosent av kvinnene

Norske kvinner tvinges altså ikke til å velge vekk barn hvis vil jobbe. De kan faktisk si ja takk til begge deler. For en frihet til å velge!

Foreldrepermisjonen gir mødre og fedre stor valgfrihet. Nå styrker vi ordningen ved å utvide fedrekvoten til hele 12 uker i dette budsjettet. Det gir barn mulighet til å bli bedre kjent med far. Det gir far mulighet til å bli bedre kjent med mor. Og det gir mor mulighet til å jobbe hvis hun ønsker det. Slik utvisker vi gamle kjønnsrollemønstre. Slik gir vi både mor, far og barn større reell valgfrihet.

Høyresiden snakker og snakker om å gi småbarnsforeldre valgfrihet. Arbeiderpartiet sørger for at det skjer.

4 millioner til profesjonelle kor

Fem kor får til sammen 4 millioner kroner i støtte for å få et løft for det profesjonelle vokalfeltet. Vi har i flere år vært opptatt av å løfte korfeltet, og nå var det på tide å gjøre nye grep.

Det profesjonelle vokalfeltet har historisk ikke hatt de samme utviklingsmulighetene og det økonomiske grunnlaget som instrumentalfeltet. Som følge av dette ble det derfor i perioden 2008 og 2009 gjennomført et prosjekt på ulike former for organisering av det profesjonelle vokalfeltet. Det har hele tida vært et ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet, noe som gjør dette løftet for det profesjonelle vokalfeltet er spesielt gledelig.

Vi er kjent med Norsk kulturråd sine tanker rundt profesjonalisering av kor, men vi er skeptisk til oppbygging av institusjoner på vokalfeltet. Det har vært viktig for oss å høre hva de profesjonelle korene selv ønsker, og de har gitt klart uttrykk for at de ønsker andre organiseringer. Det har også vært viktig for oss i denne sammenhengen å understreke at vi ønsker at en større andel av prosjektmidler og ensemblestøtte gjennom Norsk kulturråd skal komme vokalfeltet til gode.

Det er viktig å understreke at korene vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte, fram til nivået på den profesjonaliserte korsatsingen er oppe på et bærekraftig nivå. De fem korene som får penger, er
Det norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vocal Nord.

Tidligere i uka var noen av representantene fra de utvalgte korene på mitt kontor, og der blei det feira med kake!



Fra venstre: Grete Pedersen (kunstnerisk leder Det norske Solistkor), Marie Bakken Sivertsen (produsent Det norske Solistkor), Frank Havrøy (Nordic Voices) og meg.

Vi er for valgfrihet!

Norske småbarnsforeldre har en valgfrihet som i internasjonal målestokk er unik. Vi tvinges ikke til å velge vekk barna dersom vi ønsker å være yrkesaktive. Vi kan faktisk si ja takk til begge deler.

Foreldrepermisjonsordninga gir oss i form av dens eksistens en stor valgfrihet, og gjennom budsjettet gjør vi ordninga enda bedre. Vi sikrer at også fedre får tilgang til den flotte ordninga gjennom å utvide fedrekvoten til hele 12 uker. Og med fedrekvoten utvisker vi de gamle kjønnsrollemønstrene som har begrensa fedres valgfrihet.

Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene og for et mer likestilt foreldreskap. Fedrekvote er et at de viktigste grepene når det gjelder likelønnsproblematikken. Den er med å jevne ut forskjellene etter fødsel. Dette viser all forskning, en forskning høyresiden tydeligvis ikke aksepterer.

Det har aldri vært høyresida som har gitt småbarnsforeldrene økt valgfrihet, det er det venstresida og mellompartiene som har sørga for.

Rekordsatsing på kultur

Det er full aktivitet i norsk kulturliv for tiden. Musikk, teater, dans, litteratur og andre sjangre blomstrer som aldri før. Det er fordi vi har mange kreative sjeler landet rundt, men også fordi regjeringen har satset på kultur ved å legge over 3 milliarder kroner ekstra på bordet siden 2005.

Krafttak for barnevernsbarna

Historien om søsknene "Anders" (2) og "Tea"(4)som Adresseavisen skrev om i august i fjor kommer jeg aldri til å glemme. De bodde alene med mora si i ei leilighet i Trondheim som så ut som ei søppeldynge. Ungene var skitne og hadde lus. Toåringen var sår i rumpa og hadde steinansikt. Han responderte ikke på kontakt med mennesker og manglet språk. Storesøster på fire ordnet opp og handlet mat til seg og lillebroren på butikken. Ingen av barna gikk i barnehage. Dette er hverdagen til barn i Norge i dag, og det er desverre ikke enestående.

Omtrent i alle landets kommuner vil man finne barn som utsettes for omsorgssvikt, vold, vanskjøtsel og uttrygghet. Målet er at det kommunale hjelpeapparatet skal forebygge og hjelpe barna før problemene blir for store. Men i altfor mange tilfeller kommer hjelpa altfor sent.

Vi trenger flere voksne i det kommunale barnevernet som ser disse barna og hjelper dem. Den rød-grønne regjeringas budsjett for 2011 vil sørge for at det blir 400 flere ansatte i det kommunale barnevernet neste år. Erfaringen fra årets budsjett gjør at vi nå øremerker pengene slik at vi med 100 prosent sikkerhet vet at pengene kommer barna tilgode. Barn som "Anders" og "Tea" har ingen sterke talspersoner eller lobbygrupper som fighter deres sak i kommunene. Derfor kan ikke politikere ri prinsipper om viktigheten av frie midler fremfor å sørge for at de svakeste stemmene i samfunnet vårt får hjelp. Det trengs et løft for de mest utsatte barna- derfor satser regjeringa på det kommunale barnevernet i 2011.

Urettferdig likningsverdig på bolig?

Enkelte har kritisert de nye verdsettingssytemet for boliger for å være veldig urettferdig. Andre tror vi innfører en ny boligskatt. Begge delene er feil. Sannheten er at vi nå kvitter oss med et system, som har vært grovt urettferdig.

La meg ta et eksempel: Min leilighet på St.Hanshaugen i Oslo, som de siste årene har steget kraftig i verdi, har frem til nå hatt en ligningsverdi på 100 000 kroner. Mine foreldres husbankhus på Ørland, som er vanskelig å få solgt, har hatt en ligningsverdi på nær 300 000. Med den ny modellen vil huset på Ørland få redusert ligningsverdien med 100 000, mens leiligheten på St.Hanshaugen får en ligningsverdi på 1,2 millioner. Begge boligene vil nå få en ligningsverdi som ligger rundt 25 prosent av markedverdien.

Den nye verdsettingen erstatter som eksemplene viser, et system som var dårlig og urettferdig. Det gamle systemet ga lav ligningsverdig på dyre boliger i byer, og høy ligningsverdi for boliger i grisgrendte strøk. Selv om verdien på boligen min har økt enormt, betyr ikke det at jeg må betale mer i skatt. Årsaken er at jeg er ikke formuende. For at man i det hele tatt skal betale skatt må man være det. Og selv om jeg ikke hadde hatt gjeld, måtte ligninsverdien på min bolig ha vært mer enn 1,4 millioner for at jeg og min ektefelle skulle fått formuesskatt.

Det nye takseringssytemet innfører ingen ny boligbeskatning og påfører heller ikke befolkningen større skattebyrde. Tvert imot bidrar de økte bunnfradragene i formueeskatten som regjeringen har innført, til at det blir en samlet skattelette på 760 000 millioner. Denne skatteletten kommer ikke de rike til gode, men vanlig mennesker med små formuer. Dette mener vi er en rettferdig og god fordelingspolitikk.

Opposisjonens barnehagebløff

Opposisjonspartiene har de siste dagene kritisert regjeringen for at det ikke er full barnehagedekning. Det er lett å kritisere uten selv å løfte en finger. For sannheten er at opposisjonspartiene i mindre grad har stått på barrikadene for barnehageutbygging. De har vært negative til lovfestet rett til barnehageplass. Og de har aldri foreslått eller bevilget penger til løpende opptak til barneplass. Opposisjonspartiene har tydeligvis ikke forstått at det er politisk vilje, lovfestet rett til barnehageplass og penger som har gitt rekordmange barn plass i barnehage under den rødgrønne regjeringen.

Men jobben er ikke gjort en gang for alle. Fortsatt har vi et lite stykke å gå før de aller minste også er sikret en plass. Men vi er på vei, og vi gir oss ikke før alle som ønsker det har fått en barnehageplass. Det kan opposisjonen være helt trygg på. Og så håper jeg at opposisjonspartiene i fortsettelsen vil la være å kaste stein, når de selv sitter i glasshus.

Fortsatt utbyttebegrensning i barnehagesektoren

De rødgrønne partiene står fast ved utbyttebegrensning og regulering ved salg av barnehager. Det som står på trykk i VG i dag er feil. Vi har overhodet ikke snudd i saken. Vi mener fortsatt at utbyttebegrensning er viktig for å sikre at pengene statene har bevilget til barnehagesektoren kommer ungene til gode, og ikke havner som overskudd hos store, kommersielle selskaper.

Regjeringen vil også regulere salg av barnehager. Men vi vil sikre at loven har ønsket virkning. Derfor har vi bedt høringsinstansene komme med innspill på hvordan reglene best mulig kan utformes. Og nettopp derfor er vi innstilt på å justere lovteksten. Men ingen skal være i tvil om at vi vil regulere salg av barnehager.

Private barnehageeiere har fått 100 prosent finansiering til drift av det offentlige og gjennom foreldrebetaling. De neste fem årene vil vi gi de private enda bedre økonomi. Men vi må unngå at disse pengene havner som overskudd i lomma på eierne istedenfor å sikre kvaliteten i de private barnehagene.

Vi står skulder ved skulder i barnehagepolitikken

Private Barnehagers Landsforbund og private barnehageeiere har de siste dagene prøvd å skape et inntrykk av at regjeringspartiene ikke står sammen om høringsforslaget om utbyttebegrensing for de private barnehagene. I tillegg forsøker man å skape et bilde av at regjeringen ikke vil ha private barnehager.

1.Regjeringen er for private barnehager. Det er også derfor vi har økt driftstilskuddet til de private barnehagene. Private barnehager har mellom 80 og 100 % driftstilskudd. Det er også vedtatt at alle private barnehager skal likebehandles med de kommunale barnehagene, så driftstilskuddet er nå under opptrapping.

2.Forslaget er behandlet i Regjering og i alle tre stortingsgruppene, så dette er ikke et SV-forslag. For egen del kan jeg informere om at Arbeiderpartiets Stortingsgruppe i forbindelse med de økningene i driftstilskuddet som har vært, har etterlyst regler for begrensninger av utbytte. Dette med bakgrunn i at enkelte aktører bevilger seg millionuttak årlig, og at vi har sett at barnehager som har fått statlige investerings- og driftstilskudd er blitt solgt, og overskuddet har gått rett i lommene på private eiere. Da høringsforslaget ble lagt frem for gruppen i vår, fikk den enstemmig støtte. Her står stortingsgruppene og regjeringen skulder ved skulder.

3.Forslaget om utbyttebegrensing går ut på at man ikke kan ta ut utbytte av midler man har fått fra stat, kommune eller foreldre.

4.Det er ikke slik at forslaget innebærer at alle verdier i en barnehage skal overføre til stat eller kommune, dersom barnehagen legges ned eller selges. Det forslaget går ut på er at man skal tilbakeføre de midlene stat eller kommune har skutt inn i barnehagen, ved salg eller nedleggelse.

5.Høringsfristen går ut 31.juli, og da vil alle innspillene bli gjennomgått og presiseringer foretatt. Men jeg vil understreke at hovedmålsettingen om utbyttebegrensing vil uansett ligge fast.

Vi bruker i dag 27 mrd kroner på barnehage. Dette vil øke i årene fremover, og derfor er det viktig å sikre at disse pengene faktisk går til ungene, de ansatte og er med på sikre kvaliteten i norske barnehager.

Statstøtte til privat utbytte?

Norske barnehager finansieres i sin helhet av offentlige bevilgninger og foreldrebetaling. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. I de siste årene har vi satt et tak på foreldrebetalingen, maksimalsatsen er nå 2320 kroner i måneden.

Regjeringen har nå fremmet forslag om at private drivere av barnehager ikke kan hente ut utbytte ut over det som er rimelig kompensasjon for den jobben de gjør på vegene av det offentlige. Forslaget innebærer et forbud mot årlig uttak av overskudd utover en fastsatt maksimal avkastning på egenkapitalen.

Jeg registrer at Arild Olsen i Private barnehagers landsforbund langer ut mot SV i denne saken og beskylder dem for å drive kommunisme. Dette er så grov skivebom som det er mulig å skyte. For første er det ikke bare SV, men alle de tre regjeringspartiene som står bak forslaget. For det andre bruker staten i dag 27 milliarder på barnehager. Dette er penger vi ønsker skal brukes til beste for barna og foreldrene, ikke til utbytte for eiere av barnehager.

Hva han mener er kommunisme, får stå for hans egen regning. Men det å hevde at det nærmest skal være en menneskerett å hente utbytte fra virksomheter som i sin helhet er finansiert av det offentlige, har jeg vanskelig å forstå. Det er ikke private penger vi her prøver å regulere. Snarere er det snakk om å hindre at offentlige midler, eller skattebetalernes penger om du vil, skal blir sløst bort på andre ting en de er ment til.

Far – direktør for familiens AS?

Mor og far er mer likestilt i norske hjem enn noensinne. Likevel er det slik at mødre oftere enn fedre er direktør i familiens AS. Det er som regel hun som planlegger barnebursdager, kjøper inn gaver til bestemor, vet hva barnet skal ha på seg neste dag, bestemmer når det skal vaskes og hvor godt det skal vaskes, avgjør hva familien trenger å handle inn og beslutter hvor sommerferien skal gå. Det er ingenting galt med at kvinner organiserer familien, men som alt annet krever det hennes tid. Det betyr at hun får mindre tid og energi til å bruke på andre ting, for eksempel jobben. Det er for så vidt ingenting galt i det, men det er trolig en av årsakene til at vi fortsatt ikke har likestilling i norske hjem eller på arbeidsplassene.

Alle familier må selvfølgelig få lov til å administrere familien sin som de vil. Men som politiker mener jeg det er viktig å legge til rette for at menn også får mulighet til å ta styringen på hjemmefronten hvis de vil det (mange har gjort det allerede). Det gjør vi blant annet gjennom å gi menn fedrekvote. Menn får nemlig flere fantastiske muligheter når de har permisjon alene med barnet. Hovedbonusen er selvfølgelig at de får tid til å bli kjent med sitt eget barn uten å ha mor hengende over skulderen. Men i tillegg får han mulighet til å bli sjef i hjemmet. Det er han som kan ta styringen når det gjelder matinnkjøp, klesvask og gulvvask, bursdagskakebaking og mye, mye mer.

Høyre vil fjerne fedrekvoten fordi likestillingen har kommet så langt, at menn vil ta ut permisjon helt av seg selv (noen vil selvfølgelig det, men på langt nær alle). Det Høyre neppe har tenkt på, er at deres forslag også får konsekvenser for fedres innsats når det gjelder administrering av hjemmet. Høyres fedrekvotekutt vil bety at mor fortsetter å ha makten i hjemmet, mens fedre aldri får den. Resultatet er at far vil jobbe mer og mor vil gå mer hjem. Det vil gå utover både likestillingen både i hjemmet og på arbeidsplasser. Jeg mener Høyres fedrekvoteforslag bør kastes på skraphaugen. Hva mener du?

Ikke stjel pengene til barnehagebarna

Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæther oppfordrer kommunene til å bruke barnehagepengene til kontanstøtte istedet. Bakgrunnen er at fra neste år vil 27 milliarder kroner, som staten har betalt ut direkte til barnehagene, bli kommunenes ansvar.

Tanken er at kommunene skal få ansvar for hele barnehagesektoren, og sørge for at barna i kommunen får et likt tilbud uavhengig av om de går i privat eller kommunal barnehage. Kommunen vil dermed ha full kontroll over det fremtidige utbyggingsbehovet og tilegne seg ny kompetanse om kvaliteten i barnehagene. Målet med denne overføringa er at pengene skal gå til barnehagebarna, og til utbygging av nye barnehager.

Dersom kommunene velger å bruke pengene på kontantstøtte er det komplett i strid med barnehagereformen. Hele barnehagereformen kom som en følge av lange barnehagekøer, og at foreldrene ønsker barnehageplass fremfor andre omsorgsløsninger. Konsekvensen av å ta pengene fra barnehagebarna vil bli at vi må endre systemet, slik at det ikke vil lønne seg å bruke pengene på kontantstøtte.

Pappafiendtlige Høyre

I Trøndelag sier vi at "itnå kjæm tå sæ sjøl". Det er innføringa av fedrekvoten i 1993 et tydelig bevis på. Bare 3 prosent av de unge som ble født i 1992 hadde en pappa som var hjemme i foreldrepermisjon. Kun 3 år senere tok over 70 prosent av pappaene ut slik permisjon. Fedrekvoten fikk altså mange menn, som ikke tidligere hadde gjort det, til å ta ut foreldrepermisjon. Fedrekvoten har således bidratt til å endre fedrerollen i Norge betydelig.

Nå vil Høyre fjerne hele fedrekvoten. De hevder at fedre uansett vil velge å være hjemme med den nyfødte, og at dette er viktig for familienes valgfrihet.

I disse dager kan de første pappaene ta ut 10 ukers fedrepermisjon. Det er 4 uker mer enn bare for et halvt år tilbake. Fra at bare 17 prosent av fedrene tar ut mer enn de 6 ukene med pappakvote, vil vi i løpet av det neste året oppleve at majoriteten av fedrene tar ut hele 10 uker. Det er en konsekvens av at fedrekvoten ble utvidet fra 6 til 10 uker fra 1. juli 2009. Hvis fedrekvoten ble fjernet i dag, slik Høyre vedtok i går, ville neppe en majoritet av fedrene tatt ut 10 uker. Konsekvensen vil heller blitt at flere fedre tok ut mindre permisjon, eller ikke noe permisjon i det hele tatt.

Årsaken er forventninger fra arbeidsgiver, et fortsatt sterkt tradisjonelt kjønnsrollemønster og mange kvinners ønske om å ha mesteparten av permisjonen selv (i den tro at den er hennes). Hvor stor denne valgfriheten, som Høyre hyller, er for familiene er jeg høyst usikker på, nettopp fordi det er så mange ytre omstendingheter som påvirker foreldrepermisjonsfordelingen. Jeg er derfor enig med Høyres Jan Tore Sanner som nylig uttalte til Aftenposten, at familenes valgfrihet vil bli mindre dersom man fjerner fedrekvoten.

Vi rød-grønne jobber nå med en stortingsmelding om likelønn. Her er utvidelse av pappapermisjonen et viktig tiltak. Anne Engers likelønnskommisjon mente at lengre foreldrepermisjon for fedre var helt nødvendig for å oppnå likelønn. Kommisjonen dokumenterte at lønnsgapet mellom kvinner og menn i stor grad oppstår når man får barn. Da begynner kvinner å jobbe deltid, mens gutta jobber mer overtid. Menn raser fra kvinner når det gjelder inntekt og lønnsnivå. I stortingsmeldingen om menn og likestilling foreslo derfor regjeringa å utvide pappakvoten til 14 uker. Det er dette vi nå jobber med å konkretisere i likelønnsmeldinga, og som står i sterk kontrast til Høyresidas pappafiendlige politikk.

Arbeiderpartiet mener at fedres inntog på hjemmebanen har vært av stor verdi for barns oppvekst. Så gode er erfaringene at fedre bør får enda lengre tid hjemme med barna sine enn de har i dag.

Høyrekvinner uten troverdighet

Høyres påtroppende kvinnepolitiske leder Julie Brodtkorp Voldberg mener i Dagbladet 4. mai at feministene har glemt likestillingen i barnehagene og i skolen, og krever at rekruttering av menn i denne sektoren settes høyere opp på dagsorden for å oppnå økt likestiling. Det er hyggelig med et utspill der Høyre endelig krever mer og ikke mindre likestilling, skriver stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Gunn Karin Gjul.

I den siste tiden har Høyre tvert imot fremmet forslag om å sette likestillingen i samfunnet og familielivet langt tilbake, for eksempel da de for to uker siden ønsket å fjerne fedrekvoten. Høyre er tydeligvis opptatt av at barn skal få flere mannlige rollemodeller i skolen og barnehagen, men er altså på ikke opptatt av at det samme skal gjelde i familien.

I alle likestillingspolitiske saker har Arbeiderpartiet gått foran og slept Høyre etter seg. Også her. Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av at barn tidlig skal ha kvinnelige og mannlige rollemodeller, og at gamle kjønnsrollemønstre som fortsatt gjør at jenter og gutter har ulike muligheter skal brytes ned. Derfor har også regjeringen i sin handlingsplan for likestilling i barnehagen og grunnopplæringa hatt fokus på nettopp rekruttering av flere menn. Norge er også ett av de OECD-landene med en størst økning i antall mannlige barnehageansatte og førskolelærere. Dette har ikke kommet av seg selv, men gjennom bevisst politikk- politikk Høyre ikke har støttet. Men det spiller liten rolle med flere menn inn i sektoren dersom det er slik at menn lærer bort manneting og kvinner lærer bort kvinneting. Det viktigste er faktisk at ansatte har et bevisst forhold til at barn tidlig skal behandles kjønnsnøytralt og gis like muligheter. Derfor har vi også lagt inn i læreplanene og rammeplanene for barnehagene og skolen at nettopp likestilling skal prioriteres og læres bort.


Høyre har ingen troverdighet når de sier at de ønsker å bryte ned tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Høyres helhetlige politikk er tvert imot med på å opprettholde disse kjønnsrollemønstrene. Blant annet gjennom å være imot kvotering, ville fjerne fedrekvoten og med det sette likestillingen i familien årtier tilbake, og støtte opp om et syn om at mor bør være hjemme og at det fortrinnsvis er hennes permisjon. Vi får ikke økt likestilling i samfunnet som helhet uten at familielivet blir mer likestilt og fedre får ta mer del i omsorgen for barna. Innføringen av fedrekvoten har vært avgjørende. Vi vil øke fedrekvoten, Høyre vil fjerne den. Høyre har vært imot mange andre statlige likestillingstiltak som har gjort at vi har kommet så langt som vi faktisk har i Norge, og som gjør at vi kan smykke oss med å være i likestillingstoppen internasjonalt. Der har vi havnet fordi kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen skritt for skritt kjempet frem tiltak og vi fikk statsfeminismen: en aktiv statlig likestillingspolitikk der vi med bevisste politiske grep og bruk av lovverk har klart å bryte ned mange av de strukturelle hindringene som historisk sett har gitt jenter og gutter ulike muligheter. Men vi er ikke i mål. Det er et stykke igjen til reell likestilling. Vi vil videre, og vi kommer til høsten med en likelønnsmelding der vi skal ta flere viktige strukturelle grep for å oppnå økt likestiling i samfunnet. Fordi vi ønsker oss et samfunn der unge jenter og gutter slipper å oppleve ulike muligheter basert på gamle kjønnsroller. Det er en tydelig forskjell mellom Arbeiderpartiet som vil videre, og Høyre som ønsker å avvikle tiltak vi vet fungerer.

Dette er et innlegg jeg har skrevet sammen med Anette Trettebergstuen.

Lytt til frivilligheten!

Det er beklagelig at frivilligheten ikke har vært med i utredningsarbeidet til den nye vaktloven. Jeg vil nå kontakte justisministeren for å sørge for at frivilligheten er med i arbeidet frem mot høringen i august.

De frivillige organisasjonene var nylig ute i media og reagerte på at de ikke har fått være med i prosessen av en lov som rammer dem. Saken er ennå ikke er politisk behandlet og jeg forutsetter at den skal innom stortingsgruppene før den går ut på høring.

Målsettingen i frivillighetsmeldingen om forenkling og å støtte opp om dugnadsånden ligger fast. Jeg ser helt klart konsekvensene et slikt lovforslag vil ha, og dette er ikke forenlig med regjeringens frivillighetspolitikk. Det er ikke slik at regjeringen skal gi penger med den ene hånda gjennom frivillighetsmilliarden, for så å ta pengene tilbake ved dette lovforslaget.

Må varsle flytting med barn

Mødre eller fedre med hovedomsorg for barn har hittil kunnet flytte uten å informere samværsforelderen. Det blir det nå slutt på. Vi har vi nettopp vedtatt varslingsplikt ved flytting. Det betyr at forelderen med hovedansvar for barn(a) seks uker før flytting må melde fra til den andre, slik at vedkommende får anledning til å ta til motmæle.

Hvorfor gjør vi dette?
1. For å gi foreldrene tid og mulighet til å tenke gjennom deres situasjon ved flytting
2. For å gi foreldrene mulighet til å drøfte hvordan flytting vil påvirke samværet med barn(a)
3. For å gi foreldrene anledning til på ny å vurdere hvor barnet skal bo fast

Blås i likestillingskampen…

Likestillingskampen er vunnet. Målene er nådd. Vi kvinner kan bare legge oss ned på sofaen og nyte et glass konjakk, mens mannen vasker gulvene. Ja, det kan vi. Men her er 10 grunner til at vi ikke bør gjøre det:

1. Kvinner tjener 14 prosent mindre enn menn
2. Kun 18 prosent av professorer ved høyskoler og universiteter er kvinner
3. 43 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid
4. 87 prosent av minstepensjonistene er kvinner
5. 34 prosent av stortingsrepresentantene er kvinner
6. Bare 7 prosent av styrelederne i allmennaksjeselskaper er kvinner
7. 8 kvinner ble drept av samboer eller ektefelle i 2007 - ingen menn
ble drept
8. Kvinner tar 89 prosent av foreldrepengedagene
9. Kvinner bruker 180 minutter på hus-, omsorgs- og vedlikeholdsarbeid
i hjemmet, menn bruker bare 113 minutter
10. Kun én av ti trenere i OL-troppen er kvinne

Tør du fortsatt ligge på sofaen mens mennene styrer verden? Det våger i hvert fall ikke jeg.

Kan dømme barn til å ha to hjem

Den nye barneloven vil gi domstolene mulighet til å idømme delt bosted for barn med skilte foreldre. Dagens regelverk er tradisjonsbundet og favoriserer mor, sier Gunn Karin Gjul til Dagsavisen.

Høyre svikter de homofile

Flere høyrepolitikere taler mot diskriminering av homofile. Fabian Stang gjør det. Erling Lae gjør det. André Oktay Dahl gjør det. Men Høyre er tydeligvis mer opptatt av å snakke enn å handle. De vil nemlig ikke endre loven som diskriminerer homofile ved ansettelser i trossamfunn. Her svikter Høyre.

Trossamfunn har hittil hatt anledning til å diskriminere homofile ved ansettelser. Nå fjerner vi den generelle adgangen til slik diskriminering. Det er Høyre imot. Jeg finner det mildt sagt merkelig at et parti som er for homofile og for kristne, vil nekte homofile kristne de samme rettighetene ved jobbansettelser i trossamfunn, som andre kristne.

Når vi nå endrer loven, fjerner vi siste skanse i diskrimineringen av homofile. Det er synd at Høyre vil fortsette å forskjellsbehandle homofile. Det er ikke hva partiet prediker i offentligheten. Men som vi vet, det er ofte forskjell på ord og handling.

Pinlig at Aftenposten vraket Tora Berger

Aftenposten har dummet seg skikkelig ut i dag. Avisen har tydeligvis ikke fått med seg at den største sportsbragden og -nyheten i går var at Tora Berger vant skiskyttergull som første kvinne, og at hun med det tok Norges hundrede OL-gull.

Det er underlig at Aftenposten, som går for å være en seriøs avis, ikke har lært seg grunnleggende journalistiske nyhetskriterier. Det får meg til å lure på hvorvidt avisen er mer opptatt av å selge enn å formidle det som faktisk er den største nyheten.

Etter massiv telefonstorm har Aftenposten innrømmet at de har prioritert feil – og det er flott. Problemet er at mediene hver eneste dag gjør tilsvarende nedprioriteringer av norske idrettsjenters prestasjoner. Aftenpostens forside med Emil Hegle Svendsen er ikke tilfeldig. Forsker Gerd von der Lippe har i flere år dokumentert at pressen systematisk ignorerer idrettsjentene og isteden feirer idrettsguttas bragder. Slik skal det ikke være.

Pressen bør for fremtiden skjerpe seg I 2010 bør det være en selvfølge at norske jenters idrettsbragder får like stor oppmerksomhet som guttas.

Høyre stjeler pappas permisjon

Mens vi andre er mest opptatt av å gi fedre mer tid med barna sine, bedriver Høyre en bakstreversk og gammeldags familiepolitikk.

Høyre har alltid vært en motstander fedrekvoten, helt fra den ble innført i 1993 har de stemt imot. Det er derfor ingen nyhet at de vil fjerne ordningen slik den er i dag. Vi i Arbeiderpartiet ønsker at fedrene skal få utvida permisjonen, mens Høyre vil bremse den positive utviklingen vi har hatt de siste årene.

Fedre har tatt og fått en større andel av permisjonen de siste årene. En konsekvens av Høyres politikk vil være at familiene vil fortsette å ta tradisjonelle valg, noe som vil bety at mor tar store deler av permisjonen. Far blir dermed avspist med smuler.

Før 1993 var det kun 3 prosent av fedrene som tok ut permisjon. Etter at det ble gitt fire uker permisjon til fedrene, tok hele 70 prosent ut permisjon. Prosentandelen har økt i takt med ytterligere utvidelser som har blitt gjort, og antall uker fedre tar ut har økt. Dette forteller oss at større valgfrihet ikke nødvendigvis betyr at det blir tatt ut mer permisjon, snarere tvert imot. Årsakene er blant andre forventninger fra fars arbeidsgiver om at han skal tilbake på jobb, at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene der mor er hovedomsorgsperson fortsatt er sterke og mange kvinners ønske om å beholde så mye som mulig av permisjonen selv. På den måten hindres menn i å ta permisjon, så lenge de ikke har egne uker.

Likelønnskommisjonen viser at utvidelse av foreldrepermisjonen er viktig for likelønn. Det dokumenteres at lønnsgapet mellom kvinner og menn oppstår idet familien får barn. Mor jobber deltid, og far jobber overtid. Menn raser fra kvinner med barn på karrierestigen.

Å mene at vi har kommet så langt at familien vil foreta en likeverdig fordeling av foreldrepermisjonen, er naivt av Høyre. Det er en bevisst familiepolitikk som har gjort at fedre tar større del av ansvaret hjemme, og holdningsskapende arbeid gjennom lovgivning gjør at fedre nå tar andre valg enn tidligere. For at mødre skal gi slipp og for at fedre skal ta andre valg, må vi sørge for en tilrettelegging.

Høyres forslag får meg til å tro at de ikke ønsker at far skal ha en sentral rolle i barnas oppvekst. Resultatet av Høyres forslag er at fedre vil få mindre tid med barna sine. Slik vil vi ikke ha det.