Lavere lønn med Høyre

Høyre påstår at konkurranseutsetting gir høyere lønn for kvinner. Det er en ren bløff. Kvinner vil faktisk tjene langt mindre med Høyres forslag. Eksempler viser at når kommuner privatiserer helsetjenestene får kvinnene dårligere lønn, pensjonsvilkår og overtidsbetaling.

Høyres forslag om kompetansepott for å utligne lønnsforskjeller, vil i realiteten skape større forskjeller. Det samme vil Høyres kampsak om å legge fedrekvoten død. Men en ting er sikkert. Høyres forslag om å fjerne formuesskatten nytter ikke når du vet at de som tjener på det er menn. Eller å fjerne pappakvoten, når du vet at det vil få kvinner til å marsjere tilbake til kjøkkenbenken. Dette er Høyres likestillingspolitikk. Den fører til alt annet enn likestilling.

Jeg fikk i dag spørsmålet ”Hvorfor har ikke AP klart å løse likelønnsproblemet når de har sittet i regjering så lenge”? Mitt svar er kanskje kjedelig, men sant – det tar tid, prioritering og flere tiltak. Således er stortingsmeldingen om likelønn som debatteres i dag er et viktig skritt på veien.

Finn deg en mann!

Hvem kunne tenke seg å tilby en mann en deltidsstilling? Ingen. Men det er helt greit å tilby ei nyutdanna hjelpepleier og jordmor kun deltidsstilling. Hun skal jo likevel gifte seg og bli forsørga av mannen sin.

Hvorfor ikke bare være ærlig og si fra til jentene når de velger helsefag; Sørg for å finn deg en partner som kan forsørge deg.

Ufrivillig deltid tvinger kvinner til fremdeles å være forsørget av sine menn. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret sitter godt planta i helseadministratorer i både kommuner og stat.

Mange kvinner blir behandlet som annenrangs arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. I helse– og omsorgssektoren kombineres deltid med ekstravakter. Hotel og restaurant har 0-stillinger og ringevakter. Arbeidsforholdet anses å være avsluttet når de avtalte vaktene eller arbeidet er utført. I praksis betyr det null oppsigelsestid. Slik praksis gir usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt. Når høyresida nå i tillegg igjen vil svekke oppsigelsesvernet og ha flere midlertidig ansatte, vil dette aller først ramme kvinner. Dette er et likestillingsfiendtlig forslag.

Det har aldri vært høyresida som har bidratt til å fremme likestilling i Norge. Og det ser heller ikke ut til at de ønsker å være i førersetet fremover.

Statusen som verdensmestre i likestilling har blitt ei sovepute.

Virkeligheten viser nemlig ingen verdensmestertakter:
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Kvinner tjener mindre enn menn, selv om de har like høy utdanning. 80 prosent av alle som jobber deltid er kvinner. Og mens 8 av 10 småbarnsmødre jobber deltid, jobber småbarnsfedre mer enn noen andre.

Når alle familier i dag tar de samme valgene på for deling av arbeidsoppgavene dreier det seg ikke om valgfrihet, men om sterke kjønnsrollemønstre. Før vi innser det siste, oppnår vi aldri full likestilling.

Høyre stjeler pappas permisjon

Mens vi andre er mest opptatt av å gi fedre mer tid med barna sine, bedriver Høyre en bakstreversk og gammeldags familiepolitikk.

Høyre har alltid vært en motstander fedrekvoten, helt fra den ble innført i 1993 har de stemt imot. Det er derfor ingen nyhet at de vil fjerne ordningen slik den er i dag. Vi i Arbeiderpartiet ønsker at fedrene skal få utvida permisjonen, mens Høyre vil bremse den positive utviklingen vi har hatt de siste årene.

Fedre har tatt og fått en større andel av permisjonen de siste årene. En konsekvens av Høyres politikk vil være at familiene vil fortsette å ta tradisjonelle valg, noe som vil bety at mor tar store deler av permisjonen. Far blir dermed avspist med smuler.

Før 1993 var det kun 3 prosent av fedrene som tok ut permisjon. Etter at det ble gitt fire uker permisjon til fedrene, tok hele 70 prosent ut permisjon. Prosentandelen har økt i takt med ytterligere utvidelser som har blitt gjort, og antall uker fedre tar ut har økt. Dette forteller oss at større valgfrihet ikke nødvendigvis betyr at det blir tatt ut mer permisjon, snarere tvert imot. Årsakene er blant andre forventninger fra fars arbeidsgiver om at han skal tilbake på jobb, at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene der mor er hovedomsorgsperson fortsatt er sterke og mange kvinners ønske om å beholde så mye som mulig av permisjonen selv. På den måten hindres menn i å ta permisjon, så lenge de ikke har egne uker.

Likelønnskommisjonen viser at utvidelse av foreldrepermisjonen er viktig for likelønn. Det dokumenteres at lønnsgapet mellom kvinner og menn oppstår idet familien får barn. Mor jobber deltid, og far jobber overtid. Menn raser fra kvinner med barn på karrierestigen.

Å mene at vi har kommet så langt at familien vil foreta en likeverdig fordeling av foreldrepermisjonen, er naivt av Høyre. Det er en bevisst familiepolitikk som har gjort at fedre tar større del av ansvaret hjemme, og holdningsskapende arbeid gjennom lovgivning gjør at fedre nå tar andre valg enn tidligere. For at mødre skal gi slipp og for at fedre skal ta andre valg, må vi sørge for en tilrettelegging.

Høyres forslag får meg til å tro at de ikke ønsker at far skal ha en sentral rolle i barnas oppvekst. Resultatet av Høyres forslag er at fedre vil få mindre tid med barna sine. Slik vil vi ikke ha det.

Mer pappapermisjon fra 1. juli

Gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet.

Fra og med i dag 1. juli utvides derfor fedrekvoten til ti uker, og kvoten er dermed doblet under den Rødgrønne regjeringa. Ved å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker styrkes omsorgsrollen til far. Undersøkelser viser at flertallet av menn ønsker mer pappapermisjon, de ønsker å tilbringe mer tid sammen med barna det første året og ta større omsorgsansvar. Dette legger regjeringen nå til rette for. To nye uker vil bli lagt til som en forlenging av den samlede stønadsperioden, og to uker blir tatt fra stønadsperioden som i dag kan deles fritt mellom foreldrene.

Selv om fedre og mødre i dag har like rettigheter, er det likevel kvinner som tar største delen av foreldrepermisjonen og som i hovedsak arbeider deltid mens barna er små. Derfor er det et behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag.
Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn, og lengre permisjonsuttak blant fedre mener jeg vil medvirke til mer likestilte foreldreskap. Det er dokumentert at de foreldrene som deler foreldrepermisjonen også deler omsorgsansvaret for barna i større grad når de blir større.
Likelønnskommisjonens rapport fra i fjor viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte markant i småbarnsfasen. At fedre får mer tid med barna er dermed også viktig for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet.