Korsatsing på alle plan

Hver eneste uke året rundt møtes tusenvis av korsangere til øvelser og konserter. Alle disse sangerne er viktige aktører i et rikt kulturliv. Aktører som trenger nye løft for å sikre god musikalsk og sangteknisk kvalitet ut fra det nivå de ulike korene er på. Grunnleggende for å løfte korfeltet er å se på de virkemidlene vi har, og hva man ønsker å gjøre i fremtiden.

Økte offentlige bevilgninger til amatørdelen av musikklivet kan legitimeres på mange måter og ut fra ulike gode hensikter. Voksenopplæringsmidlene, Aktivitetsmidler for kor, Frifond og grasrotandelen er med på å skape grunnlag for aktivitet i det enkelte kor. Men når vi skal snakke om det offentliges ansvar i forhold til amatørkorene er det viktig å legge til grunn at tiltakene skal heve kvaliteten både musikalsk og kunstnerisk, og at det skal være med på sikre økt rekruttering av sangere.

For å få til en kvalitetsheving, er vi avhengig av at det utdannes flere dirigenter. Dette kan skje gjennom høyere utdanning, eller gjennom dirigentkurs i regi av interesseorganisasjonene. Styrking av kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling, har vi allerede varslet i Kulturløftet 2. For å styrke kvaliteten på korsangere, med økt opplevelse for den enkelte, må både voksne og barn ha tilgang til gode lærekrefter.

Vi har merket oss at musikkorganisasjonene har kommet med ønske om en dirigentlønnsordning. Her presenteres det en ordning som skal avlønne alle dirigenter, uten at jeg kan se at dette sikrer kvaliteten på den enkelte dirigent. Det skilles mellom dirigenter for barn og voksne, men ikke på om den enkelte er godt kvalifisert gjennom utdannelse i en eller annen form. Med tanke på prislappen på i overkant av 500 millioner kroner, har jeg vanskelig for å ta forslaget seriøst. Jeg vil understreke at dette er et helt urealistisk forslag. For å sette det hele i perspektiv – 500 millioner kroner er det kulturløftet har hatt i årlig økning de siste fire årene. Dette er penger som har kommet hele kulturlivet til gode. I tillegg vil korfeltet, som resten av frivilligheten, nyte godt av 1,2 milliarder kroner i momskompensasjon de kommende årene. Man kan ikke få i både pose og sekk. Her er det viktig at vi ser på hvordan man mest treffsikkert skal kunne nå de målene vi har satt oss, med å heve kvaliteten over hele linjen. Derfor vil jeg mane til edruelighet når vi inviterer til innspill for å sikre kvalitet på utdanning, dirigenter og sangere.

Profesjonalisering av korfeltet har vært en viktig sak for Regjeringen i de fire årene som har gått. For å sikre en styrking av korfeltet også neste år viderefører vi prosjektmidlene til de korene som har vært med i korprosjektet i 2009, slik at de kan fortsette å løfte kvaliteten i 2010. Når evalueringsrapporten foreligger i begynnelsen av neste år, vil vi ta stilling til hvordan vi på en mer permanent basis kan sørge for profesjonalisering av korfeltet. I tillegg er vi opptatt av at tildeling av ensemblestøtten også må gjenspeile alle typer ensembler. Vokalfeltet er klart underrepresentert i dag, og Kulturrådet bør bestrebe seg på å få til en bedre fordeling mellom sjangrene.

Ingen bredde, ingen topp og omvendt. Det vil også i fortsettelsen bli holdt fokus på vokalfeltet fra vår side. I denne førjulstiden er det mange kor – både profesjonelle og amatører – som gleder oss ved å synge julen inn, og gjennom året er det mange som har gode sangopplevelser ut i det ganske land. Dette skal vi bygge videre på.

Assistert befruktning til single kvinner

Enslige kvinner som vil ha barn diskrimineres i Norge i dag. Disse kvinnene må på egen regning reise til utlandet for å få utført assistert befruktning, mens kvinner i parforhold får tilbud om dette av den norske stat. Det er urettferdig.

Loven må endres slik at også enslige kvinner får tilbud om assistert befruktning på det offentliges regning. Det bør være en selvfølge at disse kvinnene får like rettigheter som dem som lever i parforhold. Alt annet er diskriminerende og signaliserer at vi mener enslige kvinner ikke er like skikket som mødre, som dem som lever i forhold.

Hvorfor vil en lovendring være bra? For det første vil det hindre at enslige kvinner tar helserisikoen det er å ha tilfeldig sex eller kjøpe sæd på det åpne markedet for å få barn. Dessuten vil flere barn bli født hvis vi også tilbyr enslige kvinner assistert befruktning. Det vil være positivt for samfunnet som trenger flere barn når eldrebølgen trer inn for fullt. I tillegg vil det være bra for kvinnene, fordi de vil få oppfylt ønsket om å få barn.

Vi har gitt heterofile og lesbiske kvinner i parforhold rett til assistert befruktning. Nå må også single kvinner få den retten.

Kultur til hele landet

Kultur har havnet i politikkens elitedivisjon med den rød-grønne regjeringa. I løpet av fem år har vi økt bevilgningene med 2,7 milliarder kroner, og vi har gjennomført nesten alle løftene i Kulturløftet I, mange år før tida. De neste fire årene har de rød-grønne partiene satt seg nye ambisiøse mål for kultursatsingen gjennom Kulturløftet II.

Frivilligheten er en av budsjettvinnerne i neste års budsjett. Like før sommerferien ble daværende kulturminister Trond Giske enig med Frivillighet Norge og Norges Idrettsforbund om at frivilligheten skal få kompensasjon for momsutgiftene. Innen 2014 skal Kulturløftet satse 1 milliard kroner på en varig momskompensasjonsordning. De første 200 millioner kronene er nå på plass i budsjettet for 2010. Denne momskompensasjonsordningen utgjør den største satsingen på frivilligheten over statsbudsjettet noen gang i historien.

Regjeringa satser på alle typer kultur, på de profesjonelle kunstnerne og på amatørene. Vi satser på barn og på eldre, og vi satser i by og i bygd. Vi har sørget for at hele landet nå kan få oppleve opera gjennom distrikts- og regionaloperaene. Vi har bidratt til at film nå skapes og produseres både i Kautokeino, på Lillehammer, i Bergen og i Oslo. Vi har innført kulturkort for ungdom i ti fylker, og vi har etablert den kulturelle spaserstokken som et av mange tiltak for at kultur skal bli tilgjengelig for alle.

I budsjettet for 2010 øker vi kulturbudsjettet med over 800 millioner kroner. Det er dobbelt så mye som Bondevik-regjeringa økte med på fire år. Det sier noe om denne regjeringas satsing på kultur.

Kulturlobbyist på besøk på tinget

Jeg fikk onsdag 28. oktober besøk av programsjef for Nordic Light International Festival of Photography, Anne Lise Flavik, som ba om både penger og knutepunktstatus for festivalen. Hun er en av mange kulturlobbyister det er viktig for oss politikere å møte, fordi de bringer med seg informasjon vi ikke besitter.

Skal vi legge dagens pressestøtte død ?

Pressestøtten er dessverre blitt en dinosaur. Den ble skapt i en helt annen medieverden, hvor aviser og radio dominerte. I dag oversvømmes folk av informasjon via internett, sosiale medier, kommersielle tv og radio-kanaler i tillegg til papiravisene. Nettopp derfor må vi vurdere om pressestøtten slik den er i dag skal kastes på skraphaugen.

Dagens pressestøtte er urettferdig. Den gir ikke penger til nyheter på nett, noe som kanskje forklarer hvorfor den dyptpløyende og gode journalistikken mangler på nett. Papiravisene sliter også, flere folk leser heller nettnyheter. Annonsemarkedet er blitt vanskeligere fordi søkermaskiner stjeler pengene fra papiravisenes annonsesider.

Jeg vet ikke hvordan fremtidens støtteordninger skal bli. Men en ting er sikkert – vi må ha ordninger for å sikre mediemangfoldet og demokrati. Derfor er det viktig å sette sammen kloke hoder som kan se hvordan den teknologiske utviklingen vil forandre mediebildet også i årene fremover. Jeg ønsker at både statsministeren og Jørgen fra Leikanger skal kunne si sine meninger i offentligheten.

Jeg vil ikke at papiravisene skal dø ut. Spesielt lokalavisene er svært viktig for distriktene og lokal identitet. Jeg vil ikke at nyheter kun skal bli snekret fra Akersgata. Jeg vil ha journalister på Toten, i Svolvær og på Brekstad som lager sine lokale nyheter og sine lokale historier. Men jeg er overbevist om at papiravisen vil komme i et digitalt format i framtida. I dag kan leserne av New York Times laste ned avisa i sitt fulle format på et digitalt lesebrett. Om noen år vil vi også leserne til Hitra/Frøya kunne gjøre det.

Vi vet ikke hvilken rolle de sosiale mediene vil få i årene fremover. Vi vet ikke hvordan internett, tv og radio vil utvikle seg. Men vi vet det vil skje en utvikling og da er viktig at vi politikere forsøker å være i forkant når vi skal lage fremtidens pressestøtte.

Barnevernet får 400 nye stillinger i kommunene

Adresseavisen skrev i valgkampen om ”de glemte barna” – nemlig barnevernsbarna. Der kunne vi lese om de tragiske skjebnene til 40 barn i Trondheim. Det var hjerteskjærende historier om barn som var blitt sviktet av sine foreldre, som ofte var rusmisbrukere eller hadde psykiske problemer. Fortellingen om søsknene "Anders"(2) og "Tea" (4) har brent seg på netthinna mi. De bodde alene med mora si i ei leilighet som så ut som ei søppeldynge. Ungene var skitne og hadde lus. Toåringen var sår i rumpa og hadde steinansikt. Han responderte ikke på kontakt med mennesker og manglet språk. Jenta på fire år ordnet opp og handlet mat til seg og lillebroren på butikken. Ingen av barna gikk i barnehage. Dette er hverdagen til barn i Norge i dag, og det er dessverre ikke enestående. Ikke bare i Trondheim, men i hele landet vokser barn opp med vold, vanskjøtsel og utrygghet. Barnevernet skal hjelpe barn før problemene blir for store, men vi ser at dette ikke fungerer i alle tilfeller.

Arbeidsoppgavene i det kommunale barnevernet har økt betydelig de senere årene mens antall stillinger ikke har økt tilsvarende. En fjerdedel av landets kommuner har under en halv stilling i det kommunale barnevernet. Den rødgrønne regjeringa mener derfor det er behov for å tilføre barnevernet i kommunene mer ressurser slik at det kan tilsettes flere fagfolk. I budsjettet som legges frem i dag foreslår regjeringa 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det vil bidra til at flere barn får hjelp tidligere og at færre barn må oppleve en traumatisk barndom slik søskenparet fra Trondheim var igjennom før de endelig fikk hjelp.

Usmakelig annonse om ekteskapsloven

Arbeiderpartipolitikere har bidratt til ”kjøp og salg av barn” hevder Stiftelsen ja til mor, far og barn i en annonse i VG 7. september. At vi i fjor vedtok en lov som likestiller heterofilt og homofilt ekteskap, har ifølge stiftelsen skapt et ”internasjonalt barnemarked. Varene på dette markedet er sæd og egg, donorer og surrogatmødre, altså menneskehandel med ufødte barn”.

Jeg har ikke ord for hvor grotesk jeg synes kampanjen fra stiftelsen er. Å ta i bruk så usmakelige virkemidler fordi man har behov for å rangere homofile og deres barn er uforståelig. Stiftelsen går langt i å insinuere at ekteskapsloven har ført til et kriminelt marked med ufødte barn. Dette er en trakkasering av homofile og deres liv, som jeg sjelden har sett maken til. Kun en gang tidligere har jeg opplevd lignende annonser. Det var fra den samme stiftelsen like før ekteskapsloven ble vedtatt. Istedenfor å bruke tusenvis av kroner på å stigmatisere homofile og deres familier, anbefaler jeg stiftelsen å heller bruke pengene på kampanjer for likebehandling og respekt for alle mennesker.

FOTBALL EM 2016 – JA ELLER NEI?

I dag har Norges Fotballforbund invitert kulturministeren til dialog om søknaden om fotball EM – EURO 2016.

Jeg er i utgangspunktet positiv til alle internasjonale idrettsarrangementer man ønsker å legge til Norge. Jeg har vært positiv i spørsmålet om OL i Tromsø, Rally VM, VM på ski, fotball EM for kvinner, fotball EM 2016 m.fl.. Vi er en idrettsinteressert nasjon, som fortjener å oppleve de store mesterskapene.

Uten å ha finlest rapporten fra Norges Fotballforbund, har jeg oppfattet det slik at de provisoriske tribuneanleggene på EM arenaene, vil bli permanent tribuner for klubber som ikke har godkjente tribuneanlegg i dag. Jeg mener det er svært viktig å ha et bevist forhold til etterbruken, og her mener jeg Norges Fotballforbund er på riktig spor.

Jeg synes også det er et spennende at man skal ta hele landet i bruk. 24 byer vil direkte bli involvert i arrangementet, gjennom å være vertsbyer for de enkelte lagene og huse hovedarenaene. Så mange steder har aldri vært i sving under noe arrangement før. I tillegg til at dette ser ut til å kunne bli en folkefest, ser jeg også at dette kan øke interessen for fotball og øke rekrutteringen.

Jeg synes det er viktig at en innen idretten setter seg ”hårete mål” gjennom å ønske store internasjonale arrangementer til Norge. Nå vil tallene fra Norges Fotballforbund og dialogen med Kulturdepartementet vise om konseptet er liv laga. Så vil Regjering og Storting til slutt bestemme om man skal bruke penger på et slikt arrangement.

Prosessen fremover blir spennende - uansett utfall. Skulle vi finne ut at vi ikke skal gå for EURO 2016, så har vi forhåpentligvis lært noe av prosessen til det neste store idrettsarrangementet. Og skulle det bli ja til EURO 2016, så blir det er stor folkefest som berører hele landet. Spørsmålet vi som politikere må stille oss til slutt er: Er det verdt prisen?

Fra Stortingets indre gemakker

Stortinget er en av landets mest kjente bygninger. Det er her norske lover lages og statsbudsjettet vedtas. Og det er her vi stortingsrepresentanter har vår arbeidsplass. Inni mellom møter jeg folk som lurer på hvordan livet på Stortinget arter seg. Derfor har jeg laget denne film-snutten som viser et glimt av en stortingsrepresentants hverdag.

Vil fortsette filmsatsingen

Norsk film er et av regjeringens satsingsområder. Vi har løftet filmfeltet med rundt 150 millioner kroner. Vi har styrket regionale fond og filmsentre. Og vi har sørget for en rabattordning for utenlandske produsenter som vil lage film i Norge.

Norsk film skal være en viktig del av kulturløftet II, som vi vil gjennomføre hvis vi vinner valget. Arbeiderpartiet er altså garantisten for fortsatt satsing på film i årene fremover.

Er ungdomspartiene høyresidens sanne jeg?

Unge Høyre og Fremskrittspartiets ungdom sin felles kravliste til en ny mørkeblå regjering er et program for større forskjeller og nedbygging av våre velferdsordninger. Ja i verste fall et radikalt systemskifte og farvel til den norske velferdsstaten. Store skatte- og avgiftskutt med flat skatt som mål, utsalg av det meste av statsbedrifter og statsmonopoler som NRK, NSB og vinmonopolet, halvering av antallet kommuner gjennom tvangssammenslåinger, dramatiske kutt i sykelønn, uføretrygd og dagpenger til arbeidsledige samt økning i egenandeler.
Det er ingen tvil om at Unge Høyre går betydelig lengre enn moderpartiet i å presentere høyrepolitikk, men samtlige punkter er nevnt i Høyres program. Her dreier det seg om hvor fort man skal gå frem og hvor omfattende endringer man skal gjøre.
Man bør ikke være i tvil om at Høyrepartier er i stand til å gjennomføre en mørkeblå politikk. I så tilfelle er det bare å ta en titt på vårt naboland Sverige. I 2006 vant høyresiden valget i Sverige. De gikk til valg på et sentrumsorientert program med mye sosialdemokratisk retorikk og et oppgjør med et samfunn hvor noen falt utenfor - ”utanförskapet". Sverige har i løpet av nesten tre år med Høyreregjering fått en skikkelig dose med mørkeblå høyrepolitikk. Regjeringen har kuttet skattene med over 85 milliarder kroner og det meste har gått rett i lomma på de rikeste. Vanlige mennesker har måttet betale for skattelettene gjennom dramatiske kutt i ledighetstrygd, kutt i sykelønn, kutt i foreldrepermisjonspenger og dårlige velferdstjenester. I stedet for at det skulle bli mindre ”utanförskap” har det blitt mer ”utanförskap”. En halv million svensker står nå utenfor A-kassan (ledighetstrygden) og flere og flere vil ikke ha rett til sykepenger ved eventuell sykdom. I juni øket arbeidsledigheten til 9,2 prosent og over en halv million svensker er nå uten arbeid. Dessuten går privatisering av statlige foretak i et rasende tempo. Det nyeste er at det er åpnet for privatisering av akuttsykehusene og at Stockholm har fått et eget privat sykehus for rike, friske barn. Fredrik Reinfeldts mørkeblå politikk er ikke ulik de forslagene ungdomspartiene til Høyre og Frp har kommet med. Jeg tror vi neppe skal utelukke at Norge ikke vil kunne få smake den samme mørkeblå medisinen dersom Frp og Høyre vinner valget i Norge.

Barn og voksne skal ha et godt inneklima

I dagens Dagsavisen har man en sak om inneklima i barnehagen, og der det vises til fysiske plager som begrunnes i dårlig inneklima. Dette er en viktig sak å sette fokus på, i og med at barnehagens fysiske miljø har betydning for barnas muligheter til lek, læring, fysisk utfoldelse og motorisk utvikling. Samt de voksnes mulighet til å gjøre den pedagogiske jobben. Det fysiske miljøet er med å legge rammene for barnas vekst og utvikling og for barnehagens mulighet for å følge opp rammeplanen. Alle barnehager må godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriften setter krav til helse, trivsel, og gode sosiale miljømessige forhold samt forebygging av sykdom og skade. Det er omfattende kvalitetskrav som reguleres av forskriften, som krav om utforming og innredning, mulighet til aktivitet og hvile, inneklima, belysning, lydforhold og sanitære forhold. Det er kommunen etter kommunehelsetjenesteloven som godkjenner og fører tilsyn med barnehagene. Det viser seg at andelen barnehager som er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern m.v. økte fra 73 prosent i 2002 til 84 prosent i 2008. Dette er et skritt i riktig retning, men vi må alltid strekke oss etter å bli enda bedre. I forhold til de ansatte er det Arbeidsmiljøloven også er styrende for inneklima i barnehagen. Vi har hatt fokus på utbygging de siste årene, men regjeringen la før ferien frem en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, der blant annet inneklima er med som et kvalitetskriterie. Jeg regner med at Utdanningsforbundet, Fagforbundet og de andre barnehageaktørene vil komme med nyttige innspill på hvordan inneklimaet kan bli enda bedre. Uansett vil vi bygge på den positive utviklingen som finnes der allerede. Barn og voksne skal ha et godt inneklima i barnehagen.

Mer pappapermisjon fra 1. juli

Gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet.

Fra og med i dag 1. juli utvides derfor fedrekvoten til ti uker, og kvoten er dermed doblet under den Rødgrønne regjeringa. Ved å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker styrkes omsorgsrollen til far. Undersøkelser viser at flertallet av menn ønsker mer pappapermisjon, de ønsker å tilbringe mer tid sammen med barna det første året og ta større omsorgsansvar. Dette legger regjeringen nå til rette for. To nye uker vil bli lagt til som en forlenging av den samlede stønadsperioden, og to uker blir tatt fra stønadsperioden som i dag kan deles fritt mellom foreldrene.

Selv om fedre og mødre i dag har like rettigheter, er det likevel kvinner som tar største delen av foreldrepermisjonen og som i hovedsak arbeider deltid mens barna er små. Derfor er det et behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag.
Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn, og lengre permisjonsuttak blant fedre mener jeg vil medvirke til mer likestilte foreldreskap. Det er dokumentert at de foreldrene som deler foreldrepermisjonen også deler omsorgsansvaret for barna i større grad når de blir større.
Likelønnskommisjonens rapport fra i fjor viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte markant i småbarnsfasen. At fedre får mer tid med barna er dermed også viktig for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet.

Sosialdemokratiske bloggere

Sosialdemokratiet.no - skriver i dag:
“Andreas Halse er en partifelle som for noen uker tilbake opptrådte som gjesteskribent her på Sosialdemokratiet.no. Det inspirerte ham til å begynne å blogge selv. Det gjør han rett og slett svært bra! Besøk derfor Andreas Halses blogg.”

Jeg vil i tillegg anbefale noen andre sosialdemokratiske bloggere:Marianne Marthinsen, Bjarne Håkon Hanssen, Trond Jensrud, Hadia Tajik, Helga Pedersen, Kamerat Håheim, Kan du fatte og begripe, Lille-rød, Marianne Aasen, Robert R. Hansen, Sett fra nordområdet, Sett fra Sverresborg, Sosialdemokratisk Analyse, Tore O, Ødegårdens friske fraspark

Frp stenger strendene for folk flest

Frp markedsfører seg som partiet for folk flest, men fra sin valgkampleir i Bø i Telemark proklamerer Frps nestleder Per Sandberg i følge Adresseavisen at partiet vil la rikfolket få bygge i strandsonen. Dermed kan vi fastslå at strandlinja blir enda mindre tilgjengelig for folk flest om Frp får gjennom viljen sin.
Dette er helt i tråd med den praksis Høyre og Frp kommunene i Oslofjordområdet har brukt for å privatisere store deler av denne kyststripa. Strender og holmer er i stor skala kjøpt opp av rikinger og oslofjorden er blitt en av Europas minst tilgjengelige kyststrekninger. Da den rødgrønne regjeringa i 2005 kjøpte badestranda på Huk i Oslo var bare 15 km av hovedstadens totale strandlinje på 76 kilometer tilgjengelig for folk flest. Det ga hver osloborger tre cm strand hver.
En politikk hvor de pengesterke med advokaten i bakhanda styrer politikken er bare vanlig i Norge. I Sverige har byggeforbudet i strandkanten vært strengt praktisert. hyttene ligger lenger fra vannet, og det er vanlig med fellesbrygger. Både på de britiske øyer, på Kontinentet og ved Middelhavet er strendene åpne for alle.
Friluftsloven ble vedtatt av fremsynte politikere allerede i 1957, og er selve fundamentet for friluftslivet og allmenhetens adgang til utmarka. Den skal sikre at vanlige folk kan sole seg på private strender, legge til med båten og sette opp telt på holmer og skjær. Men selv om det siden 1965 har vært ulovlig å bygge nærmere enn 100 meter fra kystlinjen er12 prosent av alle hus og hele 450000 hus innenfor denne sonen. Til tross for at Stortinget har vedtatt en streng strandsonepolitikk, gir mange kommuner fritak fra reglene og lar rikfolket plante blomsterbedene helt ned i strandkanten. Dette har resultert i at den rødgrønne regjeringen nylig skjerpet dispensasjonspraksisen i strandsonen. I Oslofjorden og langs sørlandskysten er det for den rødgrønne regjeringen nå avgjørende å sikre de gjenværende perlene for almenheten, samtidig som man hindrer at resten av landet havner i samme situasjonen med befolkningen utestengt fra holmer og strender.
Skulle derimot Frp innta regjeringskontorene etter valget vil det
bli fritt frem for rikfolk som ønsker å privatisere strandsonen og stenge folk flest ute.

Hva er KRF sitt sanne jeg?

Tirsdag i forrige uke arrangerte Kristelig Folkeparti i Sør-Trøndelag en valgkamp kick-off hvor de inviterte den omstridte religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland til å inspirer sine medlemmer. Der kom Herland med en rekke oppsiktsvekkende uttaleleser ifølge Adresseavisen.

-Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier.

- Jeg forstår godt at norske kvinner menn heller vil ha russike og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat.

Videre hevder hun at det er viktig å ta oppgjør med det moralske forfallet i det norske samfunnet: - Kristne norske verdier er på kanten av stupet. - vi lever i et hedonistisk samfunn. Folk er samboere, først med den ene så med den andre. Det oppmuntres til gruppesex.

Når Krf-erne i ettertid blir spurt om de er enig i hennes uttallelser er det ingen av de tilstedeværende på møtet som tar avstand fra meningene hennes. Ola T. Lånke mener det er en kjerne av sannhet i mye av det hun sier, mens Krfs listetopp Øyvind Håbrekke forsvarer invitasjonen av henne og unngår å ta til motmæle mot henne. Jeg lurer på hva som er Krfs sanne jeg. Mener Krf at likestillinga har gått for lang og at kvinner først og fremst bør oppvarte sin mann, lage mat og tilby han sex. Eller er Kristelig Folkeparti et moderne parti som kjemper for at fedre skal ta mer pappapermisjon, jobber for likelønn og fremdeles mener vi har et sykke igjen til full likestilling. Jeg mistenker Krf i Sør-Trøndelag for bevisst å dobbelkommunisere. Partiet har et velgersegment som åpenbart støtter Herlands standpunkt. Dette segmentet kan like godt stemme Frp ved valget om ikke Krf finpusser sine mest reaksjonære standpunkt i forhold til Israel og homofili. Riktignok henger Krf sitt mandat i Sør-trøndelag i en tynn tråd, men å appellere til de mest reaksjonære kristne kan like godt ende med at man mister de moderne Krf velgerne som kom inn i partiet med Svarstad Haugland.

Siv og hennes menn.

Siv Jensen brukte sin landsmøtetale til å hylle sin oldemor kvinnesaksforkjemperen Betsy Kjeldsberg. En hyllest som er særdeles fortjent. Betsy Kjeldsberg var en av pionerene i norsk kvinnebevegelse. I en tid det ikke var adgang for jenter på vidergående skole, slo hun seg sammen med fem andre jenter og tok privat artumkurs. I 1910 ble hun ansatt som Norges første kvinnelig fabrikkinspektør. Hun ble også en sentral venstrepolitiker og var første kvinne i partiets sentralstyre. Men hennes innsats for kvinnekampen kjennetegnes ikke med hva hun som individ oppnådde, men med hva hun gjorde kollektivt for å sikre alle kvinner muligheter og rettigheter blant annet som en av initiativtakerne til Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Najonalråd. Her står hun i sterk kontrast til sitt oldebarn som tror likestilling er noe som kommer av seg selv. Fremskrittspartiet er mot kjønnskvotering, vil fjerne likestillingsloven, avvikle likestillingsombudet og mot deling av foreldrepermisjonen. Like før jul kåret World Economic Forum Norge til verdens mest likestilte land. Norge topper lista blant annet på grunn av vår høye deltakelse av kvinner i politikken. Men dette hadde ikke vært mulig uten kjønnskvotering. Norge gikk for første gang forbi Sverige på rankingen fordi vi har så mange kvinner i berdriftsstyrene. Men dette hadde aldri vært mulig uten loven om 40 prosent kvinner i ASA styrene. Hadde Siv Jensen og hennes menn fått styrt likestillingspolitikken ville Norge endt opp langt ned på World Economic Forums ranking. Rankingen dokumenterer nemlig at kjønnskvotering, juridiske reguleringer og økonomiske virkemidler er nødvendig for å oppnå likestilling. Siv Jensens hyllest av sin oldemor kan bety et varsel om endring av politikk på liestillingsområdet. Foreløpig har det ikke gjenspeilet seg i Frp`s vedtak på helgas landsmøte. Men vi skal ikke glemme at Frp har foretatt snuoperasjoner tidligere. For få år tilbake var partiet mot både barnehager og likelønn.

Hanne Tømta gjør en forskjell

Skuespiller Kjersti Holmen gråt av glede da Nationaltheatrets nye sjef, Hanne Tømta, nylig la frem høstens program. Hun var takknemlig over å ha fått en sjef som vil satse på godt, voksne kvinnelige skuespillere med erfaring. Det har ikke vært vanlig kost under forgjenger, Eirik Stubøs regime.

Da Stubø tok over teatersjefstolen i 2001 toppet han høstens teatermeny med unge, mannlige skuespillere. Han fikk kritikk for det, men lot den prelle av. Året etter fikk han i Dagbladet refs fra flere regissører for sin manglende satsing på kvinnelige regissører. Også da tilbakeviste han kritikken.

Som teatersjef lot Stubø i liten grad godt voksne stjerner som Lise Fjeldstad, Liv Bernhoft Osa og Anne Marit Jacobsen få hovedroller i sine oppsetninger. Derfor er det svært gledelig at Tømta nå ser ut til å ville benytte seg av de mange dyktige kvinnelige skuespillerne ved teateret. Å få det til kommer ikke av seg selv. Som Tømta selv har sagt ”de krever bevisst satsing for å sikre at repertoaret inneholder nok gode kvinneroller. Når vi setter opp Tsjekhovs ”Måken” er det først og fremst fordi vi ville finne den riktige store rollen til Lise Fjelstad”. Vi håper Tømta også vil satse på flere kvinnelige regissører, slik hun gjorde i sin tid som sjef ved Rogaland Teater. Å ha en kvinne som teatersjef gjør tydeligvis en forskjell.

Store forskjeller i barnehage-Norge

Jeg tar på alvor at private barnehager i dag streiker fordi de er bekymret for finansieringen i tiden fremover. Men det er ikke alle private barnehageeiere som har like stor grunn til engstelse.

Det hersker store økonomiske forskjeller i barnehage-Norge. Det finnes private barnehager som tjener gode penger og hvor eierne kan ta ut store utbytter. Det finnes private barnehager som har like lønns- og pensjonsvilkår som kommunale barnehager og hvor kvaliteten er minst like god som i de kommunale. Det finnes private barnehager etablert etter 1. januar 2004 som får like god finansiering som kommunale barnehager. Og det finnes private barnehager bygd før den tid som har dårligere finansiering enn kommunale barnehager. Det er først og fremst disse barnehagene som sliter økonomisk.

Urettferdigheten mellom gamle private barnehager på den ene siden og kommunale og nye private barnehager eksisterer ikke i alle kommuner. Trondheim har for eksempel siden 2006 gitt lik økonomisk støtte til alle private og kommunale barnehager. Det er forbilledlig.

Jeg tolker det dithen at streiken i dag først og fremst handler om å sikre de eldre barnehagene god finansiering. Hittil har den rød-grønne regjeringen prioritert å skaffe alle barn plass i barnehage. I tiden fremover vil vi jobbe med å innfri de andre løftene i barnehageforliket, som likeverdig behandling og makspris. I Arbeiderpartiets program har vi forpliktet oss til at ansatte i private barnehager skal ha like gode lønns- og pensjonsvilkår som de i kommunale barnehager. Likeverdig behandling handler først og fremst om dette.

Barnehagen utjevner økonomiske forskjeller

Å satse på barnehager og utdanning er den viktigste medisinen for å redusere sosiale forskjeller senere i livet. Det konkluderer Fordelingsutvalget som i går overleverte rapporten sin til finansministere. Utvalget foreslår gratis kjernetid i barnehagen for alle, økt andel førskolelærere, fjerning av kontantstøtten, årlig oppjustering av barnetrygden i takt med lønnsveksten og innføring av tiltak som minsker frafallet i den videregående skolen.

Rapporten viser at barn som har gått i barnehage, når de blir voksne, vil tjene mer penger enn de som ikke har gjort det. Ulikhet mellom folk, mellom de med dårlig råd og de med god råd, skapes altså i starten av livet. Jo tidligere du faller utenfor, desto større blir de sosiale og økonomiske forskjellene. Dette viser at å satse på oppvekst og utdanning er avgjørende tiltak for å utjevne forskjeller. Regjeringens stoiske tro på at barnehager er bra for barn, viser seg altså å være riktig. Utvalget mener at barnehagebarn for en fortrinn fremfor kontantstøttebarn som de drar med seg i voksentilværelsen.

De økonomiske forskjellene har økt mellom folk siden 1980-tallet. Det skyldes veksten i kapitalinntekter, for eksempel at en bolig er mye mer verdt i dag enn for tjue år siden. Utvalget foreslår derfor å innføre boligskatt, samt øke toppskatten. Men at skattesystemet er ikke nok for å redusere forskjellene viser de siste års utvikling. Løsningen for å få til dette er å gi barn et godt pedagogisk tilbud fra tidlig av og gi folk gode, universelle velferdsordninger. Dette betyr at det kun er den rød-grønne regjeringens politikk som kan bidra til å redusere forskjellene blant folk. Fordelingsutvalget anbefaler faktisk en enda kraftigere dosering med rød-grønn politikk. Detter burder være til ettertanke for Høyresida som satser på skattelette, vekk fra universelle velferdsordninger og mer private løsninger.

Fritt Ord legitimerer Nina Karin Monsens mobbing av homofile

I Dagbladet 26.april kan vi lese Nina Karin Monsen sitt forsvar for hvorfor hun er verdig Fritt Ords pris. I et tosiders oppslag bruker hun all sin verbale makt på å trakkasere homofile og ikke minst deres barn gjennom følgende uttalelser: " Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for å få utvalgte donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basis med bioteknologers hjelp. Slike kvinner nedverdiger seg selv og sitt barn. De lar barna starte livet med et handikap." Videre sier hun: " Jeg vil klart kalle det handikap. Det får kognitive og følelsesmessige konsekvenser at de er fratatt en far-av stortinget." Disse ytringene er nesten identisk med flere kronikker som stod på trykk i fjor vår av Nina Karin Monsen og i hennes bok "Kampen om ekteskapet og barnet ". Disse kronikkene og boka har vært et viktig bidrag til at hun nå tildeles prisen.
Styret i Fritt Ord begrunner sin tildeling med hennes ; " Gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt." Nina Karin Monsen har sin frie rett til å si alt hva hun mener om homofile. Men å kalle hennes formdomsfulle og hatske meninger for gjennomreflekterte er meg helt uforståelig. Jeg mener Monsen sitt bidrag til den offenlige debatten på ingen måte er så viktig at den bør belønnes med en prestisjetung pris. Fremdeles er det vanskelig å være homofil i Norge. Mange kvier seg for å komme seg ut av skapet og mange velger å leve i skjul. Nina Karin Monsens bidrag i den offentlige debatten er å gjøre tilværelsen enda vanskeligere for homofile og ikke minst for deres barn. Hun utviser intet mot med sine ytringer, men bidrar med vrangforestillinger og fordommer. Gjennom sin tildeling bidrar Fritt Ord til å legitmere slike holdninger.

Gratulere med dagen Gro!

Gro var mitt store forbilde på slutten av 80-tallet. Hun viste oss unge jentene at det var mulig for en kvinne å nå til topps i politikk og samfunnsliv. Hun bidro med utnevning av sin kvinne regjering i 1986 til at kvinners definitive inntog i norsk politikk Men like mye som hun var et forbilde og inspirasjonskilde bidro hun til at min generasjon unge kvinner fikk muligheter våre mødre bare kunne drømme om. Gros kvinne-regjering økte foreldrepermisjonen fra 18 uker til 52 uker, de satte igang en massiv utbygging av barnehageplasser og innførte rett til å være hjemme med syke barn. Min generasjon er den første som slipper å velge bort enten jobb eller barn. Gro har gjort det mulig for oss å både være yrkesaktive og småbarnsmødre. Og det det har gitt resultater. Norske kvinner har den høyeste yrkesdeltakelsen i verden, samtidig som vi er på Europatoppen i å føde barn. Gratulere med dagen og tusen takk Gro for din innsats for norske kvinner som gjør at vi i dag lever i verdens mest likestilte land.

Spent politisk situasjon under nyttårsfeiring i Thailand

I den fredelige badebyen Cha-Am to timers kjøring fra Bangkok deltar vi i feiringen av det Thailandske nyttår- Songkran. Samtidig utspinner det seg et nytt politisk drama i hovedtaden Bangkok. Lille Cha Am er derimot fylt til randen av Thailandske turister som koser seg under de skyggefulle trærne ved stranda.
I Bangkok har demonstrantene igjen inntatt gatene, men denne gang er det de røde skjortene som demonstrerer. De har erstattet de gule som vant en foreløpig politisk seier i forbindelse med demonstrasjonene og sin okkupasjon av flyplassen i november i fjor.
De gule fikk den gang drahjelp fra den Thailandske konstitusjonsdomstolen som avsatte Sornchai Wongsawat og forbød det Thaksin-vennlige regjeringspartiet People Power Party.
I etterkant valgte det thailandske parlamentet opposisjonslederne Abhisit Vejava til statsminister i en særdeles spennende avstemning i parlamentet.
Rødskjortene støtter den tidligere statsminister Thaksin Sinawatra som ble styrtet i et ublodig militærkupp i 2006. I sin regjerningstid hadde han skaffet seg stor støtte blant landets fattigste, særlig på landsbygda, som ikke hadde fått nydt godt av den økonomiske oppgangen på 90-tallet.
Men Thaksin og de som i dag blir anklaget for å være hans forlengede arm inn i Thailandsk politikk er foraktet av Gulskjortene som representerer middelklassen og av eliten ved det kongelige hoff ,samt hæren. De anklager Thaksin for korrupsjon og illojalitet overfor monarkiet.
Rødskjortene krever nå den nye statministerens avgang og utskriving av nyvalg. Dette blir nå fulgt opp med at Thaksin Sinawatra, som er i eksil i Storbritania etter korrupsjonsanklager,oppfordrer sine rødskjortede støttespillerer til revolusjon.
Thailand har tradisjon for fredelig demonstrasjoner, ja endog for fredelige statskupp. Men utviklingne de seneste dagene med fysiske angrep på statministeren, hærens skyting mot demonstranter og innføring av unntakstilstand kan desverre tyde på at kampen om den politiske makten i smilets land kan bli blodig.
Men fra vårt lille badested ved Siambukta er vi foreløpig helt uberørt av dramatikken som utspinner seg 200 km unna. Vår største bekymring er at vi skal bli angrepet av thaier med vannpistoler og bøtter full av isbiter, noe som er en sentral del av Sonkranfeiringa.

Kontantstøtten skal avvikles

På lik linje med at jeg har sett frem til den dagen vi har full barnehagedekning, har jeg også sett frem til å kunne avvikle kontantstøtten. Arbeiderpartiet har vært den fremste motstanderen av kontantstøtten. Tiden er overmoden for å avvikle ordningen. Evalueringene av kontantstøtten viser at foreldre ikke har fått spesielt mye mer tid sammen med barna sine, og at mange har brukt pengene på omsorgsløsninger utenom hjemmet. Årsaken til dette var at det tidligere ikke var nok barnehageplasser. Men i takt med utbyggingen av barnehageplasser, har bruken av kontantstøtte sunket kraftig. Dette viser at småbarnsforeldre først og fremst ønsker omsorgsløsninger når de selv er på jobb, og ikke en sjekk med kontantstøtte. Evalueringen forteller også at i de familiene med lavinntekter, er andelen kontantstøtte mottakere betydelig høyere enn i familier med høye inntekter og høy utdannelse. Bruken av kontantstøtte er høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn i andre deler av befolkningen. Kontantstøtten bidrar derfor til å undergrave integrering. Kontantstøtteordningen er med på å ødelegge for at mor og barn lærer norsk. I tillegg er den med på å holde innvandrerkvinner ute av arbeidsmarkedet. Nå som vi nesten er i havn med full barnehagedekning ser jeg ingen grunn til å endre kontantstøtteordningen. Tiden er inne for avvikling! Selvsagt skal man varsle utfasingen i god tid, men jeg tror det er viktig at man nå tar lærdom av de evalueringene man har og avvikler ordningen en gang for alle. Jeg tror den beste måten å gjøre dette på er å gi ett års varsling på at man ikke tar inn nye årskull i ordningen, slik at det blir en naturlig avvikling. Dette gjør at vi sikrer at alle kommunene er kommet i havn med full barnehagedekning, og at familiene får en lang nok tid til å tilpasse seg endringen.

Gangås uten gangsyn

Likeomstillingsombudets hovedoppgave er å være pådriver for å sikre likestilling i Norge. Det betyr at både kvinner og menn skal være godt representert i alle deler av samfunnet. Ombudet skal blant annet sikre at utlysningen av stillinger oppfyller likestillingslovens bestemmelser, der man blant annet kan oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. Derimot når Gangås engasjerer seg i redaksjonelle artikler som gjelder å søke kvinnelige fotballkommentatorer i NRK begår hun to feil:

1) Som likestillingsombud har hun ikke redaksjonelt ansvar for innhold i artikler verken på nett eller i avis

2) Det som gjør det enda mer oppsiktsvekkende er at NRK gjennom den artikkelen som er skrevet, faktisk prøver å oppfylle likestillingsloven og likestillingspolitiske hensyn gjennom å søke etter kvinnelige fotballkommentatorer som det faktisk er mangel på i sportsavdelingen i NRK. For å bruke et fotballuttrykk: Dette er å skyte langt over mål.

Selvfølgelig kan ombudet diskutere med NRK når det gjelder en hvilken som helst artikkel, men man kan ikke bruke likestillingsloven som argument når man tar de debattene. Jeg synes det er underlig at ombudet gjør dette i en sak hvor man faktisk forsøker å få flere jenter inn i en yrkesgruppe der det i Norge stort sett er menn. Likestillingsombudet burde juble over NRKs intiativ. Isteden viser hun at hun fullstendig mangler gangsyn.

Høyre og Frp vil bryte loven

Det er oppsiktsvekkende at Høyre og Fremskrittspartiet velger å bryte norsk lov når de nå vil benytte politisk reklame på fjernsyn. Strasbourg-dommen legitimerer nemlig ikke større partiers mulighet til å kjøpe reklametid på tv.

Jeg er imot fjernsynsreklame, fordi det er dyrt. Små partier har i praksis ikke økonomi til å kjøpe seg reklameplass. Spesielt gjelder dette i riksdekkende fjernsyn. I praksis betyr politisk reklame at bare noen få og økonomisk sterke partier vil få mulighet til å skaffe seg politisk innflytelse gjennom fjernsynsreklame. Altså vil politisk reklame ha den stikk motsatte effekten av det dommen påpeker som et problem, nemlig at små partier ikke kommer til orde på tv.

Frp og Høyre tolker dessuten dommen feil. Den understreker nemlig at det norske reklameforbudet er lovlig og anerkjenner at fjernsyn kan reguleres strengere enn andre medier. Dommen påpeker imidlertid at små partier kommer for lite til orde i tv-mediet.

Dette tar kulturminister Giske konsekvensen av når han nå foreslår å endre NRK-plakaten slik at den får følgende tillegg ”NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen”. Gjennom endringene i NRK-plakaten stiller vi bare overordnede og prinsipielle krav om at partier over en viss størrelse skal omtales i den redaksjonelle valgdekningen. Det er NRK selv som har presisert hvor detaljert de har tenkt å gå til verks, og dette skjer innenfor de redaksjonelle vurderinger NRK-sjefen selv foretar.

Kvinner til kjøkkenbenken med Frp

Frp vil blåse liv i husmora fra 50-tallet. De vil gi kvinner økonomisk støtte slik at de slipper å jobbe og isteden kan være hjemme med barna sine. Jeg er av den oppfatning, at verken kvinner eller menn, skal måtte velge mellom jobb eller barn. Jeg synes alle skal få lov til både å tjene egne penger og ha tid til ungene sine.

Frp vil altså gi kvinner mer tid med barna sine. Det er jeg veldig for. Men jeg mener Frp har feil vidunderkur for å få dette til. Mens Ap vil ha bedre foreldrepermisjonsordninger, slik at både mor og far får mer tid med barnet, foreslår Frp skattelette. Mens vi bygger barnehageplasser som foreldre etterspør, foreslår Frp fornyet kontantstøtte. Mens vi trygger kvinner og menns rettigheter i arbeidslivet, foreslår Frp at foreldre skal få økonomisk og sosial støtte for å være hjemme. Frp forslag til ny familiepolitikk vil altså sende kvinner hodekulls tilbake til hjemmets lune rede og menn ut for å jobbe seg halvt i hjel. Det er en familiepolitikk som hører fortiden til. Den er gammeldags. Bakstreversk. Ja, fullstendig avlegs.

Frp snakker om å gi familiene frihet til å velge å være hjemme med barna. Men hvilken valgfrihet prater de om? Vi vet at kvinner tjener dårligere enn menn, at kvinner jobber oftere deltid enn menn, at kvinner gjerne har dårligere samvittighet hvis de ikke ser barna nok og at det ligger flere forventninger i samfunnet om at man må være god mor enn god far. Så når familien setter seg ned og skal bestemme hvem som må trappe ned på jobben for å få hverdagen til å gå rundt, tror Frp at det er mannen som tjener mest, jobber mest og har minst dårlig samvittighet som sier ja til å bli husfar på heltid? Hvis Frp i tillegg lokker med penger for å være hjemme, hvor tror partiet pendelen vil svinge? Det skal ingen fantasi til for å forstå at sannsynligheten for at det er kvinnen som blir hjemme med barna er tilnærmet 100 prosent.

Jeg tror at norske kvinner og menn ønsker både å ha tid til barna sine og tjene egne penger. Det legger denne regjeringen opp til med massiv barnehageutbygging, bedre foreldrepermisjonsordninger og styrkede arbeidsrettigheter. Så håper vi Frp dropper idéen om å blåse liv i husmoren fra 50-tallet.

Hvorfor vil Frp ha søndagsåpne butikker?

Frp vil tillate butikker å holde åpent alle helligdager og søndager. Det er forunderlig at et parti som de siste dagene har reist debatt om snikislamisering av det norske samfunnet og som hegner om norske og kristne verdier, kan foreslå å gjøre søndager til en hvilken som helst shoppingdag.

Så sent som i 2003 ble dagens åpningstidsbestemmelser vedtatt. Stortinget tok da til ordet for at det er viktig å sette grenser for kommersiell aktivitet på helligdager, og at det derfor som hovedregel skal holdes stengt på søndager. Frp hevder det krever mye byråkrati for å håndheve regelverket. Det er direkte feil. Med unntak av noen problemer med hagesentrene, er varehandelen svært lovlydig og følger regelverket til punkt og prikke.

Den rød-grønne regjeringen er opptatt av å beholde søndagen som en annerledes dag. Vi vil at flest mulig arbeidstakere skal få fri på søndager. Det er helt i tråd med hva kirken også ønsker. Vi er altså opptatt av norske og kristne verdier. Hvorfor er ikke Frp det?

Frp vil sende kvinner hjem

Frp vil tydeligvis blåse liv i husmora fra 50-tallet. Det virker i hvert fall slik når man leser forslaget til partiets nye familiepolitikk. Frp foreslår der å gi skattelette, fornyet kontantstøtte og sosial støtte til foreldre som vil være hjemme. Dette er tiltak som vi vet vil sende kvinner tilbake til kjøkkenbenken. Hvorfor? Jo, fordi kvinner tjener dårligere enn menn, de jobber oftere deltid og har gjerne dårligere samvittighet for barna. Arbeiderpartiet vil gi foreldre både tid med barna og mulighet til å jobbe. Derfor sørger vi for gode foreldrepermisjonsordninger og rekordutbygging av barnehageplasser. Vi vil altså verken sende kvinner eller menn hjem, men heller gi dem tid til både barna og jobben.

Grumsete om Hadia Tajik

En blogger på TV2s nettsider skriver ”Hadia Tajik fremstår som moderne, fresh, kvikk, åpen og liberal. En tilsynelatende godt integrert kvinne med utdannelse og karriere. Nå er hun avslørt som en av dem som står for det mest dramatiske forsøket på å påføre landet begrenset ytringsfrihet og tilpasse politiet og domstolene til islamistenes krav. Det er utrolig og grenser mot landsforræderi. Saken bør være en vekker. Utdannelse, integrering og tilsynelatende liberalisme er bare skalkeskjul. Tar vi sjansen på å tro at ikke alle er likedan?” Dette er en fordomsfullt og rasistisk uttalelse. Jeg er opprørt over behandlingen en ung, dyktig politiker med minoritetsbakgrunn får. Medias massive fokus på Tajiks rolle i denne saken nører opp under grumsete holdninger. Jeg stiller spørsmålet: ville en etnisk, norsk politisk rådgiver blitt utsatt for det samme mediekjøret som Hadia Tajik? Neppe! Media vet like godt som meg at en politisk rådgiver i et departement ikke har noen instruksjonsmyndighet overfor embetsverk i motsetning til statsråden og statssekretærer Når media forsøker å gi Hadia Tajik skylden, er det bevisst eller ubevisst, fullstendig skivebom.

TV2 MÅ SKJERPE SEG – FOTBALL TIL FOLKET!

Det var mange som hadde gledet seg til gårsdagens landskamp mellom Tyskland og Norge. Men dessverre sviktet TV2 i rollen som allmennkringkaster, og sendte kampen på nett. Noe som gjorde at bare et fåtall mennesker fikk oppleve at nye-Drillos slo Tyskland.Dette er helt og holdent TV2s ansvar. De kjøpte sine rettigheter til kampen direkte fra det tyske Fotballforbundet, og valgte selv ikke å sende kampen på tv. Dette er en avtale som verken Norges Fotballforbund eller offentlige myndigheter har kunnet påvirke.I den ordinære fotballavtalen som omfatter toppfotball og landskamper spilt i Norge, er dette regulert i avtale mellom Norges Fotballforbund og TV2. Norges Fotballforbund har som en av forutsetningene i avtalen at TV2 skal operere som allmennkringkaster, gjennom at de skal få fotball ut til folket!Vårt klare budskap til TV2 er: Skjerp dere!!! Fotball til folket!!!!!
Støtt facebook-gruppen: TV2 MÅ SKJERPE SEG – FOTBALL TIL FOLKET!

Blasfemiparagrafen forgår - ytringsfriheten består

De siste dagene har debatten rundt fjerning av blasfemiparagrafen og en endring av straffeloven vært høylytt i politiske kretser og i media. Jeg finner det derfor nødvendig å presisere følgende:

Blasfemiparagrafen vil bli fjernet jamfør endringen i straffeloven, som er fremlagt fra Stortinget.

I den samme lovsaken varsles det at en tidligst i 2011 skal fremme en sak, der man skal se på hatbestemmelsen i straffeloven. Før en slik sak eventuelt vil bli fremmet for Stortinget, vil man ha en grundig utredning av saken. Deretter vil saken bli sendt på høring, slik at alle innstanser vil få si sitt. I tillegg skal Regjeringen og regjeringspartienes stortingsgrupper behandle saken, før den blir fremmet for Stortinget.

Personlig har jeg vanskelig for å se nødvendigheten av å stramme inn hatbestemmelsen, så lenge ytringsfriheten vil være regulert gjennom grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

Dessuten tror jeg – med de siste ukenes debatt – at en innstramming av straffelovens hatbestemmelse ikke vil få flertall for å kunne fremmes. Men uansett vil vi få god tid på å diskutere dette. Et eventuelt lovforslag vil først bli fremmet i 2011!!!

Politibemanningen skal styrkes

For den rød-grønne regjeringa er folks trygghet i hverdagen viktig. Målet for justispolitikken vår er å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. Derfor er også et nært og sterkt politi viktig for oss. Det er ikke tvil om at det i den siste tiden har vært en utfordrende situasjon knyttet til bemanningen i politiet. Det skyldes blant annet at det ble utdannet for få politifolk under forrige regjering. Denne situasjonen har regjeringa tatt på alvor, og dette kom godt til syne da den finanspolitiske tiltakspakka nylig ble lagt fram. I tiltakspakka ble det gitt 252 millioner kroner for å opprette 460 nye sivile stillinger i politiet. Selv Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund har kalt dette ”et historisk løft” for politiet. Når disse nye stillingene er besatt, kan om lag 280 polititjenestemenn frigjøres fra sivile oppgaver som arrestforvaring, transport og grensekontroll, og settes inn i operativt politiarbeid. Dette betyr flere politifolk på patrulje i gatene, og flere betjenter til å rykke ut på oppdrag.

De 460 nye sivile stillingene kommer i tillegg til årsverkene som ligger inne i statsbudsjettet for 2009, noe som betyr at politiet totalt får en økning på 710 årsverk i 2009. Dette vil gi et merkbart løft for hele politietaten, og gjøre politiet sterkere rustet til å forebygge og bekjempe kriminalitet i lokalmiljøene.

Hurra for barnehagen

Over 90 prosent av småbarnsforeldrene er fornøyd med barnehagen. Det viser undersøkelsen som ble offentliggjort av kunnskapsdepartementet i forrige uke. Ikke noe annet offentlig tilbud klarer å oppnå tilsvarende høye score i brukerundersøkelser.

Hva forteller dette oss? Først og fremst at vi har gode barnehager hvor barna trives. Dessuten at vi har barnehageansatte med høy kompetanse som gjør en fantastisk jobb.
Jeg mener undersøkelsen på mange måter avliver myten om at barnehagen først og fremst er en oppbevaringsplass, hvor foreldrene (les mor) avleverer barna for å kunne pleie sine egne karrierer.

Mange foreldre har nok konstant dårlig samvittighet den første tiden den lille går i barnehagen og er utrygg på om det er riktig å levere en ettåring i barnehagen som verken kan gå eller snakke. Jeg mener en annen reaksjon ville vært merkelig. Samtidig overraskes mange over hvor bra barnehagen er i sin omsorg for barnet og tilrettelegging på barnas premisser Her får de leke med andre barn, delta i praktiske gjøremål og stimulert sin nysjerrighet og kreativitet.
Foreldre ønsker det beste for sine barn, derfor tror jeg ikke foreldrene svarer positivt
på slike brukerundersøkelser for å dekke over egen dårlig samvittighet for å velge å være yrkesaktiv mens barna er små.

I tillegg til foreldrenes egen erfaring av at barnehagen er et godt tilbud for barn, viser også hoveddelen av norsk og internasjonal forskning det samme. Barn i alderen 18 måneder til tre år kan ha et stort og positivt utbytte av barnehagen dersom kvaliteten er god. I denne perioden utvikles hjernen og sansene mest, og både sosialt og språklig vil et godt barnehagetilbud være positivt. En forskningsrapport publisert i desember 2008 fra Folkehelseinstituttet forteller oss at barnehagen er positiv for barns språkutvikling, og at dette slår sterkest ut hos barn med foreldre med lav utdanning, lav inntekt og et annet morsmål enn norsk.

Foreldrene må selv bestemme hva som er best for deres barn. Men i takt med at barnehagetilbudet er blitt bygget ut og prisene er senket, har stadig flere foreldre etterspurt barnehageplass. I en situasjon hvor den store majoritet velger å ha også de aller minste barna i barnehage, mener jeg vi skal vokte oss vel for å komme med den moralske pekefingeren. Til tross for at en enstemmig Storting har støttet den massive barnehageutbyggingen mener nå både Høyre og Frp at dette er et sosialt eksperiment og bruker det tradisjonelle konservative argumentet om at barn oppholder seg hele oppveksten i institusjon. Vår oppgave nå er ikke å gi foreldre dårlig samvittighet, men sørge for at barnehagetilbudet er av høy kvalitet. Til tross for at foreldrene er fornøyd med barnehagen, dokumenterer også undersøkelsen områder hvor barnehagen kan bli bedre. Det gjelder antall ansatte med pedagogisk utdannelse, mangel på vikarer ved sykdom, inneklima, standard på bygninger og mangel på fleksibel åpningstid.

I løpet av våren vil regjeringen derfor legge frem en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Nå når full barnehagedekning er innen rekkevidde, vil neste store løft bli å sørge for et enda bedre tilbud for barna våre i barnehagen.

Antisemitisme og rasisme

Takk for responsen på innlegget mitt. Det er dessverre enkelte som ikke klarer å skille "snørr og bart". Senest Israels nye ambassadør til Norge.

Vasker bort blod fra hendene sine

Rasisme og antisemitisme bidrar til å forsøple samfunnet vårt. Vi har alle ansvar for å argumentere mot slike holdninger, og for å sørge for at disse holdningene ikke utvikler seg. Men skal vi lykkes med å bekjempe antisemitisme, må vi være presise i hva som er antisemitisme. I denne debatten er det viktig å skille snørr og bart! Angrep mot synagoger og enkelt mennesker fordi de jøder er antisemitisme og jødehat, og noe vi må ta sterk avstand fra. Men å kritisere den israelske regjeringen for dens politikk og krigføring i Gaza, er ikke antisemitisme. Det at offisielle talspersoner for den israelske regjeringen og andre kaller kritikken av krigen i Gaza for antisemitisme, er en bevisst handling for å tåkelegge folkemordet som skjer i Gaza. Den israelske regjeringen bruker bevisst begrepet antisemitisme for å rettferdiggjøre de blodige krigshandlingene i Gaza, og gjør et forsøk på å vaske bort blod fra hendene sine.
Kåre Willoch har i mange år vært den fremste kritikeren i norsk samfunnsdebatt mot den israelske regjeringens overgrep mot palestinerne. Han har satt ord på den urett som gjøres overfor palestinerne, og verdens samfunnets manglende evne til å sørge for at Israels grove brudd på folkeretten får konsekvenser.
Kritikken fra Kåre Willoch mot den israelske regjeringen den er sterk og tydelig, men ikke antisemitisk. Beskyldninger om at Kåre Willoch driver jødehat og rasisme har et formål, nemlig et forsøk på å lukke munnen på den personen i Norge som tydeligst har uttrykt kritikk mot den israelske regjeringens over grep palestinerne.
Jødehat og antisemitisme skal bekjempes med alle midler, så også overgrep og krigføringen mot det palestinske folket!

Barna er taperne

Hvert år går om lag 12 000 par fra hverandre, og nesten 60 % av disse har barn. De fleste av disse blir enig om samvær med felles barn, men noen klarer ikke å bli enige. Konfliktene kan gå over år etter at skilsmissen er et faktum. Det er disse tilfellene som gir oss politikere et dilemma, når vi skal sikre barnas beste i barneloven.
Når mor og far enten ikke betaler bidrag eller saboterer samværet, er det barnet som straffes og blir den store taperen. Vi er opptatt av at barn har rett til å ha god kontakt med både mor og far etter et samlivsbrudd. Når barna plasseres i ”krigsonen” mellom foreldrene, er det vår oppgave å sikre at barna for en trygg oppvekst. Samtidig som bl.a. samvær gjennomføres. Vårt dilemma er hvilke sanksjonsmuligheter har vi? Skal barna tvangshentes til samvær? Skal vi se på denne ”krigssonen” foreldrene setter barna i som omsorgssvikt, og la barnevernet ta hånd om ungene til foreldrene igjen er i stand til å være foreldre? Skal vi si at dette kan vi ikke gjøre noe med, og folk får ordne opp selv? Men ved å tillate at det saboteres eller at domsavsigelser blir tatt til følge, undergraver vi barneloven – fordi slik oppførsel ikke vil få konsekvenser for de voksne. Men vi vet at barna er taperne. Har du noen forslag på hvordan vi skal sikre ungene i en slik situasjon?

Likestilt foreldreskap

I den offentlige debatten får jeg inntrykk av at likestilt foreldreskap først er viktig når skilsmissen er en realitet og kampen om barna starter.Skal man oppnå likestilt foreldreskap ved samlivsbrudd fordrer det likestilt foreldreskap fra barnets fødsel. Fremdeles eksisterer gammeldagse holdninger i det norske samfunnet om at mor er den viktigste omsorgspersonen for barnet.Dette gjenspeiler seg i at over 80 prosent av mødrene tar ut all foreldrepermisjonen, mens far blir avspist med de 6 lovpålagte fedreukene. ( 10 uker fra 1. juli 2009) Og det gjenspeiler seg i at 8 av 10 barn bor fast hos mor etter et samlivsbrudd. skal man endre disse holdningene og sørge for at fedrene får en mer sentral rolle i barnas liv, må permisjonsrettighetene og omsorgsansvaret for barnet deles mer likt mellom foreldrene allerede fra fødselen av. Det er for seint å kreve likestilt foreldreskap først når samlivsbruddet er et faktum.Jeg etterlyser derfor fedre og organisajoner som står på barrikadene, ikke bare for innføring av flytteforbud og delt omsorg, men som også kommer med radikale forslag om å dele foreldrepermisjonen likt og stiller tøffe krav til arbeidsgiverne om å legget til rette for fedre som tar ut lang foreldrepermisjon.Nyere forskning sier også at dette er veien å gå. Blant annet viser forskningen at likestilte foreldre som deler permisjon og omsorg for barna i større grad velger delt omsorg ved et samlivsbrudd.Men kanskje det aller viktigste er at ny forskning antyder at likestilte foreldre i mindre grad skiller seg enn andre foreldre. For barna, men også for foreldrene er dette åpenbart det beste.

Til brudeparet Anders Rogg og Yngvar Myrvold

Kjære Anders og Yngvar!

Til lykke på bryllupsdagen deres!

Først og fremst er dette en lykkelig begivenhet for dere to, men samtidig er denne dagen dobbelt historisk. Det ene historiske er at dere blir et av de første homofile parene som gifter seg i Norge, og det andre er at fra 1.januar er kjærligheten i homofile og heterofile par likestilt og likeverdige.

Gratulerer igjen på den store dagen! Måtte dere få mange lykkelige år.

Lykkeønskninger fra
Gunn Karin Gjul
Stortingsrepresentant og saksordfører for den nye ekteskapsloven