tirsdag 27. januar 2009

Hurra for barnehagen

Over 90 prosent av småbarnsforeldrene er fornøyd med barnehagen. Det viser undersøkelsen som ble offentliggjort av kunnskapsdepartementet i forrige uke. Ikke noe annet offentlig tilbud klarer å oppnå tilsvarende høye score i brukerundersøkelser.

Hva forteller dette oss? Først og fremst at vi har gode barnehager hvor barna trives. Dessuten at vi har barnehageansatte med høy kompetanse som gjør en fantastisk jobb.
Jeg mener undersøkelsen på mange måter avliver myten om at barnehagen først og fremst er en oppbevaringsplass, hvor foreldrene (les mor) avleverer barna for å kunne pleie sine egne karrierer.

Mange foreldre har nok konstant dårlig samvittighet den første tiden den lille går i barnehagen og er utrygg på om det er riktig å levere en ettåring i barnehagen som verken kan gå eller snakke. Jeg mener en annen reaksjon ville vært merkelig. Samtidig overraskes mange over hvor bra barnehagen er i sin omsorg for barnet og tilrettelegging på barnas premisser Her får de leke med andre barn, delta i praktiske gjøremål og stimulert sin nysjerrighet og kreativitet.
Foreldre ønsker det beste for sine barn, derfor tror jeg ikke foreldrene svarer positivt
på slike brukerundersøkelser for å dekke over egen dårlig samvittighet for å velge å være yrkesaktiv mens barna er små.

I tillegg til foreldrenes egen erfaring av at barnehagen er et godt tilbud for barn, viser også hoveddelen av norsk og internasjonal forskning det samme. Barn i alderen 18 måneder til tre år kan ha et stort og positivt utbytte av barnehagen dersom kvaliteten er god. I denne perioden utvikles hjernen og sansene mest, og både sosialt og språklig vil et godt barnehagetilbud være positivt. En forskningsrapport publisert i desember 2008 fra Folkehelseinstituttet forteller oss at barnehagen er positiv for barns språkutvikling, og at dette slår sterkest ut hos barn med foreldre med lav utdanning, lav inntekt og et annet morsmål enn norsk.

Foreldrene må selv bestemme hva som er best for deres barn. Men i takt med at barnehagetilbudet er blitt bygget ut og prisene er senket, har stadig flere foreldre etterspurt barnehageplass. I en situasjon hvor den store majoritet velger å ha også de aller minste barna i barnehage, mener jeg vi skal vokte oss vel for å komme med den moralske pekefingeren. Til tross for at en enstemmig Storting har støttet den massive barnehageutbyggingen mener nå både Høyre og Frp at dette er et sosialt eksperiment og bruker det tradisjonelle konservative argumentet om at barn oppholder seg hele oppveksten i institusjon. Vår oppgave nå er ikke å gi foreldre dårlig samvittighet, men sørge for at barnehagetilbudet er av høy kvalitet. Til tross for at foreldrene er fornøyd med barnehagen, dokumenterer også undersøkelsen områder hvor barnehagen kan bli bedre. Det gjelder antall ansatte med pedagogisk utdannelse, mangel på vikarer ved sykdom, inneklima, standard på bygninger og mangel på fleksibel åpningstid.

I løpet av våren vil regjeringen derfor legge frem en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Nå når full barnehagedekning er innen rekkevidde, vil neste store løft bli å sørge for et enda bedre tilbud for barna våre i barnehagen.

mandag 19. januar 2009

Antisemitisme og rasisme

Takk for responsen på innlegget mitt. Det er dessverre enkelte som ikke klarer å skille "snørr og bart". Senest Israels nye ambassadør til Norge.

fredag 16. januar 2009

Vasker bort blod fra hendene sine

Rasisme og antisemitisme bidrar til å forsøple samfunnet vårt. Vi har alle ansvar for å argumentere mot slike holdninger, og for å sørge for at disse holdningene ikke utvikler seg. Men skal vi lykkes med å bekjempe antisemitisme, må vi være presise i hva som er antisemitisme. I denne debatten er det viktig å skille snørr og bart! Angrep mot synagoger og enkelt mennesker fordi de jøder er antisemitisme og jødehat, og noe vi må ta sterk avstand fra. Men å kritisere den israelske regjeringen for dens politikk og krigføring i Gaza, er ikke antisemitisme. Det at offisielle talspersoner for den israelske regjeringen og andre kaller kritikken av krigen i Gaza for antisemitisme, er en bevisst handling for å tåkelegge folkemordet som skjer i Gaza. Den israelske regjeringen bruker bevisst begrepet antisemitisme for å rettferdiggjøre de blodige krigshandlingene i Gaza, og gjør et forsøk på å vaske bort blod fra hendene sine.
Kåre Willoch har i mange år vært den fremste kritikeren i norsk samfunnsdebatt mot den israelske regjeringens overgrep mot palestinerne. Han har satt ord på den urett som gjøres overfor palestinerne, og verdens samfunnets manglende evne til å sørge for at Israels grove brudd på folkeretten får konsekvenser.
Kritikken fra Kåre Willoch mot den israelske regjeringen den er sterk og tydelig, men ikke antisemitisk. Beskyldninger om at Kåre Willoch driver jødehat og rasisme har et formål, nemlig et forsøk på å lukke munnen på den personen i Norge som tydeligst har uttrykt kritikk mot den israelske regjeringens over grep palestinerne.
Jødehat og antisemitisme skal bekjempes med alle midler, så også overgrep og krigføringen mot det palestinske folket!

tirsdag 13. januar 2009

Barna er taperne

Hvert år går om lag 12 000 par fra hverandre, og nesten 60 % av disse har barn. De fleste av disse blir enig om samvær med felles barn, men noen klarer ikke å bli enige. Konfliktene kan gå over år etter at skilsmissen er et faktum. Det er disse tilfellene som gir oss politikere et dilemma, når vi skal sikre barnas beste i barneloven.
Når mor og far enten ikke betaler bidrag eller saboterer samværet, er det barnet som straffes og blir den store taperen. Vi er opptatt av at barn har rett til å ha god kontakt med både mor og far etter et samlivsbrudd. Når barna plasseres i ”krigsonen” mellom foreldrene, er det vår oppgave å sikre at barna for en trygg oppvekst. Samtidig som bl.a. samvær gjennomføres. Vårt dilemma er hvilke sanksjonsmuligheter har vi? Skal barna tvangshentes til samvær? Skal vi se på denne ”krigssonen” foreldrene setter barna i som omsorgssvikt, og la barnevernet ta hånd om ungene til foreldrene igjen er i stand til å være foreldre? Skal vi si at dette kan vi ikke gjøre noe med, og folk får ordne opp selv? Men ved å tillate at det saboteres eller at domsavsigelser blir tatt til følge, undergraver vi barneloven – fordi slik oppførsel ikke vil få konsekvenser for de voksne. Men vi vet at barna er taperne. Har du noen forslag på hvordan vi skal sikre ungene i en slik situasjon?

lørdag 3. januar 2009

Likestilt foreldreskap

I den offentlige debatten får jeg inntrykk av at likestilt foreldreskap først er viktig når skilsmissen er en realitet og kampen om barna starter.Skal man oppnå likestilt foreldreskap ved samlivsbrudd fordrer det likestilt foreldreskap fra barnets fødsel. Fremdeles eksisterer gammeldagse holdninger i det norske samfunnet om at mor er den viktigste omsorgspersonen for barnet.Dette gjenspeiler seg i at over 80 prosent av mødrene tar ut all foreldrepermisjonen, mens far blir avspist med de 6 lovpålagte fedreukene. ( 10 uker fra 1. juli 2009) Og det gjenspeiler seg i at 8 av 10 barn bor fast hos mor etter et samlivsbrudd. skal man endre disse holdningene og sørge for at fedrene får en mer sentral rolle i barnas liv, må permisjonsrettighetene og omsorgsansvaret for barnet deles mer likt mellom foreldrene allerede fra fødselen av. Det er for seint å kreve likestilt foreldreskap først når samlivsbruddet er et faktum.Jeg etterlyser derfor fedre og organisajoner som står på barrikadene, ikke bare for innføring av flytteforbud og delt omsorg, men som også kommer med radikale forslag om å dele foreldrepermisjonen likt og stiller tøffe krav til arbeidsgiverne om å legget til rette for fedre som tar ut lang foreldrepermisjon.Nyere forskning sier også at dette er veien å gå. Blant annet viser forskningen at likestilte foreldre som deler permisjon og omsorg for barna i større grad velger delt omsorg ved et samlivsbrudd.Men kanskje det aller viktigste er at ny forskning antyder at likestilte foreldre i mindre grad skiller seg enn andre foreldre. For barna, men også for foreldrene er dette åpenbart det beste.

Til brudeparet Anders Rogg og Yngvar Myrvold

Kjære Anders og Yngvar!

Til lykke på bryllupsdagen deres!

Først og fremst er dette en lykkelig begivenhet for dere to, men samtidig er denne dagen dobbelt historisk. Det ene historiske er at dere blir et av de første homofile parene som gifter seg i Norge, og det andre er at fra 1.januar er kjærligheten i homofile og heterofile par likestilt og likeverdige.

Gratulerer igjen på den store dagen! Måtte dere få mange lykkelige år.

Lykkeønskninger fra
Gunn Karin Gjul
Stortingsrepresentant og saksordfører for den nye ekteskapsloven