Kulturlobbyist på besøk på tinget

Jeg fikk onsdag 28. oktober besøk av programsjef for Nordic Light International Festival of Photography, Anne Lise Flavik, som ba om både penger og knutepunktstatus for festivalen. Hun er en av mange kulturlobbyister det er viktig for oss politikere å møte, fordi de bringer med seg informasjon vi ikke besitter.

Skal vi legge dagens pressestøtte død ?

Pressestøtten er dessverre blitt en dinosaur. Den ble skapt i en helt annen medieverden, hvor aviser og radio dominerte. I dag oversvømmes folk av informasjon via internett, sosiale medier, kommersielle tv og radio-kanaler i tillegg til papiravisene. Nettopp derfor må vi vurdere om pressestøtten slik den er i dag skal kastes på skraphaugen.

Dagens pressestøtte er urettferdig. Den gir ikke penger til nyheter på nett, noe som kanskje forklarer hvorfor den dyptpløyende og gode journalistikken mangler på nett. Papiravisene sliter også, flere folk leser heller nettnyheter. Annonsemarkedet er blitt vanskeligere fordi søkermaskiner stjeler pengene fra papiravisenes annonsesider.

Jeg vet ikke hvordan fremtidens støtteordninger skal bli. Men en ting er sikkert – vi må ha ordninger for å sikre mediemangfoldet og demokrati. Derfor er det viktig å sette sammen kloke hoder som kan se hvordan den teknologiske utviklingen vil forandre mediebildet også i årene fremover. Jeg ønsker at både statsministeren og Jørgen fra Leikanger skal kunne si sine meninger i offentligheten.

Jeg vil ikke at papiravisene skal dø ut. Spesielt lokalavisene er svært viktig for distriktene og lokal identitet. Jeg vil ikke at nyheter kun skal bli snekret fra Akersgata. Jeg vil ha journalister på Toten, i Svolvær og på Brekstad som lager sine lokale nyheter og sine lokale historier. Men jeg er overbevist om at papiravisen vil komme i et digitalt format i framtida. I dag kan leserne av New York Times laste ned avisa i sitt fulle format på et digitalt lesebrett. Om noen år vil vi også leserne til Hitra/Frøya kunne gjøre det.

Vi vet ikke hvilken rolle de sosiale mediene vil få i årene fremover. Vi vet ikke hvordan internett, tv og radio vil utvikle seg. Men vi vet det vil skje en utvikling og da er viktig at vi politikere forsøker å være i forkant når vi skal lage fremtidens pressestøtte.

Barnevernet får 400 nye stillinger i kommunene

Adresseavisen skrev i valgkampen om ”de glemte barna” – nemlig barnevernsbarna. Der kunne vi lese om de tragiske skjebnene til 40 barn i Trondheim. Det var hjerteskjærende historier om barn som var blitt sviktet av sine foreldre, som ofte var rusmisbrukere eller hadde psykiske problemer. Fortellingen om søsknene "Anders"(2) og "Tea" (4) har brent seg på netthinna mi. De bodde alene med mora si i ei leilighet som så ut som ei søppeldynge. Ungene var skitne og hadde lus. Toåringen var sår i rumpa og hadde steinansikt. Han responderte ikke på kontakt med mennesker og manglet språk. Jenta på fire år ordnet opp og handlet mat til seg og lillebroren på butikken. Ingen av barna gikk i barnehage. Dette er hverdagen til barn i Norge i dag, og det er dessverre ikke enestående. Ikke bare i Trondheim, men i hele landet vokser barn opp med vold, vanskjøtsel og utrygghet. Barnevernet skal hjelpe barn før problemene blir for store, men vi ser at dette ikke fungerer i alle tilfeller.

Arbeidsoppgavene i det kommunale barnevernet har økt betydelig de senere årene mens antall stillinger ikke har økt tilsvarende. En fjerdedel av landets kommuner har under en halv stilling i det kommunale barnevernet. Den rødgrønne regjeringa mener derfor det er behov for å tilføre barnevernet i kommunene mer ressurser slik at det kan tilsettes flere fagfolk. I budsjettet som legges frem i dag foreslår regjeringa 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det vil bidra til at flere barn får hjelp tidligere og at færre barn må oppleve en traumatisk barndom slik søskenparet fra Trondheim var igjennom før de endelig fikk hjelp.