Hurra for pappa!

I dag har fedre grunn til i feire: i dag får nemlig pappa to uker ekstra med pappapermisjon. Det betyr at den rødgrønne regjeringen har økt permisjonen forbeholdt far fra 5 til 12 uker. Og at norsk mødre og fedre kan ta opp til 57 uker permisjon for å være sammen med sitt barn. Til sammenligning har USA 12 uker, Canada 17 uker og Tyskland 14 uker.

Ordningen med en fastsatt pappaperm har gjort Norge mer likestilt. Antall fedre som har tatt ut pappapermisjon har økt fra 900 til 40 000. Derfor er det dårlig politikk å fjerne fedrekvoten fra fødselspermisjonen, slik Høyre nå går inn for. De kaller det å fjerne fedrekvoten for større valgfrihet. Valgfrihet for hvem? Er det større valgfrihet at pappa tvinges på jobb fordi arbeidsgivere forventer at det er slik det skal være?

I Danmark har antallet fedre som tar permisjon gått ned etter at de fjernet fedrekvoten i 2002. Danske fedre tar i snitt en langt mindre andel av foreldrepermisjonen enn svenske, norske, finske og islandske menn. En slik utvikling ønsker Høyre tydeligvis også i Norge.

Fremdeles har vi en vei å gå før vi kan si at vi har likestilling i Norge, men én ting har i alle fall blitt bedre. Pappaer er mye mer sammen med barna sine. Stadig flere fedre tar ut mer pappaperm. I dag vedtar vi at pappa får 12 ukers pappapermisjon. For fremtiden vil vi sikre han enda mer tid med barnet.

Ørjasæters hemsko

Kommentatoren Elin Ørjasæther klarer i løpet av noen svært få setninger i dagens utgave av Aftenposten å rive grunnmuren i det norske samfunnet: høy sysselsetting blant kvinner i arbeidslivet. Justisministeren og barne- og likestillingsministeren er i foreldrepermisjon. Tre statssekretærer har hatt eller skal gå ut i permisjon. Dette er ifølge Ørjasæther et problem: " Det bør være en selvfølge for en statsråd eller en gravid statssekretær å tilby seg å gå av". Det er ikke bra for landet eller for regjeringen. Regjeringen blir svak.

Snakk om å gå baklengs inn i framtida. Hovedårsaken til at vi har så høyt velferdsnivå i dag er at så mange kvinner er i jobb og bidrar til fellesskapet. Mange land valfarter til Norge for å se hvordan de kan kopiere den norske suksessen. Forutsetningen er enkel: sjenerøse foreldepermisjonsordninger for mor og far, samt massiv barnehageutbygging. Det gjør det mulig å kombinere arbeid og familie.

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at det at hans statsråder går ut i foreldrepermisjon, gjør de dyktigere i å utføre sine jobber. Svaret til Ørjasæter er at dette er kvalmende politisk korrekt. Det er vel heller Ørjasæters holdninger som er kvalmende her. Hun er en sentral kommentator fra næringslivet med hodejeger-bakgrunn. Hennes holdning legitimerer et syn som sier at gravide kvinner og foreldre som tar ut permisjon er en lite attraktiv arbeidskraft. Hun legitimerer at det er helt ok å rangere arbeidskraften: de som velger å få barn og de som ikke velger å få barn. Dette er gammelddagse, fordummende og rett og slett lite gjennomtenkte holdninger. Men dette blir alvor når vi vet at diskriminering av gravide eller foreldre på arbeidsplassen, som vil ta ut foreldrepermisjon, er en alvorlig utfordring som vi jobber hardt for å bekjempe.

Likestilling blir med andre ord en hemsko i Ørjasæters verden, det som er Norges suksess formel sammenlignet med mange andre land. Det sier noe om Ørjasæters holdninger.

Finn deg en mann!

Hvem kunne tenke seg å tilby en mann en deltidsstilling? Ingen. Men det er helt greit å tilby ei nyutdanna hjelpepleier og jordmor kun deltidsstilling. Hun skal jo likevel gifte seg og bli forsørga av mannen sin.

Hvorfor ikke bare være ærlig og si fra til jentene når de velger helsefag; Sørg for å finn deg en partner som kan forsørge deg.

Ufrivillig deltid tvinger kvinner til fremdeles å være forsørget av sine menn. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret sitter godt planta i helseadministratorer i både kommuner og stat.

Mange kvinner blir behandlet som annenrangs arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. I helse– og omsorgssektoren kombineres deltid med ekstravakter. Hotel og restaurant har 0-stillinger og ringevakter. Arbeidsforholdet anses å være avsluttet når de avtalte vaktene eller arbeidet er utført. I praksis betyr det null oppsigelsestid. Slik praksis gir usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt. Når høyresida nå i tillegg igjen vil svekke oppsigelsesvernet og ha flere midlertidig ansatte, vil dette aller først ramme kvinner. Dette er et likestillingsfiendtlig forslag.

Det har aldri vært høyresida som har bidratt til å fremme likestilling i Norge. Og det ser heller ikke ut til at de ønsker å være i førersetet fremover.

Statusen som verdensmestre i likestilling har blitt ei sovepute.

Virkeligheten viser nemlig ingen verdensmestertakter:
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Kvinner tjener mindre enn menn, selv om de har like høy utdanning. 80 prosent av alle som jobber deltid er kvinner. Og mens 8 av 10 småbarnsmødre jobber deltid, jobber småbarnsfedre mer enn noen andre.

Når alle familier i dag tar de samme valgene på for deling av arbeidsoppgavene dreier det seg ikke om valgfrihet, men om sterke kjønnsrollemønstre. Før vi innser det siste, oppnår vi aldri full likestilling.

Økt valgfrihet til mor, far og barn

Det har skjedd en kvinnerevolusjon i Norge. For tretti år siden var under 50 prosent av norske kvinner i arbeid. Den andre halvparten var hjemmeværende husmødre som ble forsørget av sine menn.

I dag er 7 av 10 kvinner yrkesaktive. Norske kvinner jobber mest av alle kvinner i verden. Og de føder flere barn enn andre kvinner i Europa.

Å kombinere morsrollen med yrkesrollen er faktisk mulig i Norge. Det er det i få andre land.
• I Tyrkia jobber kun 25 prosent av kvinnene
• I Italia og Hellas jobber kun 50 prosent av kvinnene
• I Norge jobber hele 70 prosent av kvinnene

Norske kvinner tvinges altså ikke til å velge vekk barn hvis vil jobbe. De kan faktisk si ja takk til begge deler. For en frihet til å velge!

Foreldrepermisjonen gir mødre og fedre stor valgfrihet. Nå styrker vi ordningen ved å utvide fedrekvoten til hele 12 uker i dette budsjettet. Det gir barn mulighet til å bli bedre kjent med far. Det gir far mulighet til å bli bedre kjent med mor. Og det gir mor mulighet til å jobbe hvis hun ønsker det. Slik utvisker vi gamle kjønnsrollemønstre. Slik gir vi både mor, far og barn større reell valgfrihet.

Høyresiden snakker og snakker om å gi småbarnsforeldre valgfrihet. Arbeiderpartiet sørger for at det skjer.

Høyrekvinner uten troverdighet

Høyres påtroppende kvinnepolitiske leder Julie Brodtkorp Voldberg mener i Dagbladet 4. mai at feministene har glemt likestillingen i barnehagene og i skolen, og krever at rekruttering av menn i denne sektoren settes høyere opp på dagsorden for å oppnå økt likestiling. Det er hyggelig med et utspill der Høyre endelig krever mer og ikke mindre likestilling, skriver stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Gunn Karin Gjul.

I den siste tiden har Høyre tvert imot fremmet forslag om å sette likestillingen i samfunnet og familielivet langt tilbake, for eksempel da de for to uker siden ønsket å fjerne fedrekvoten. Høyre er tydeligvis opptatt av at barn skal få flere mannlige rollemodeller i skolen og barnehagen, men er altså på ikke opptatt av at det samme skal gjelde i familien.

I alle likestillingspolitiske saker har Arbeiderpartiet gått foran og slept Høyre etter seg. Også her. Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av at barn tidlig skal ha kvinnelige og mannlige rollemodeller, og at gamle kjønnsrollemønstre som fortsatt gjør at jenter og gutter har ulike muligheter skal brytes ned. Derfor har også regjeringen i sin handlingsplan for likestilling i barnehagen og grunnopplæringa hatt fokus på nettopp rekruttering av flere menn. Norge er også ett av de OECD-landene med en størst økning i antall mannlige barnehageansatte og førskolelærere. Dette har ikke kommet av seg selv, men gjennom bevisst politikk- politikk Høyre ikke har støttet. Men det spiller liten rolle med flere menn inn i sektoren dersom det er slik at menn lærer bort manneting og kvinner lærer bort kvinneting. Det viktigste er faktisk at ansatte har et bevisst forhold til at barn tidlig skal behandles kjønnsnøytralt og gis like muligheter. Derfor har vi også lagt inn i læreplanene og rammeplanene for barnehagene og skolen at nettopp likestilling skal prioriteres og læres bort.


Høyre har ingen troverdighet når de sier at de ønsker å bryte ned tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Høyres helhetlige politikk er tvert imot med på å opprettholde disse kjønnsrollemønstrene. Blant annet gjennom å være imot kvotering, ville fjerne fedrekvoten og med det sette likestillingen i familien årtier tilbake, og støtte opp om et syn om at mor bør være hjemme og at det fortrinnsvis er hennes permisjon. Vi får ikke økt likestilling i samfunnet som helhet uten at familielivet blir mer likestilt og fedre får ta mer del i omsorgen for barna. Innføringen av fedrekvoten har vært avgjørende. Vi vil øke fedrekvoten, Høyre vil fjerne den. Høyre har vært imot mange andre statlige likestillingstiltak som har gjort at vi har kommet så langt som vi faktisk har i Norge, og som gjør at vi kan smykke oss med å være i likestillingstoppen internasjonalt. Der har vi havnet fordi kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen skritt for skritt kjempet frem tiltak og vi fikk statsfeminismen: en aktiv statlig likestillingspolitikk der vi med bevisste politiske grep og bruk av lovverk har klart å bryte ned mange av de strukturelle hindringene som historisk sett har gitt jenter og gutter ulike muligheter. Men vi er ikke i mål. Det er et stykke igjen til reell likestilling. Vi vil videre, og vi kommer til høsten med en likelønnsmelding der vi skal ta flere viktige strukturelle grep for å oppnå økt likestiling i samfunnet. Fordi vi ønsker oss et samfunn der unge jenter og gutter slipper å oppleve ulike muligheter basert på gamle kjønnsroller. Det er en tydelig forskjell mellom Arbeiderpartiet som vil videre, og Høyre som ønsker å avvikle tiltak vi vet fungerer.

Dette er et innlegg jeg har skrevet sammen med Anette Trettebergstuen.

Blås i likestillingskampen…

Likestillingskampen er vunnet. Målene er nådd. Vi kvinner kan bare legge oss ned på sofaen og nyte et glass konjakk, mens mannen vasker gulvene. Ja, det kan vi. Men her er 10 grunner til at vi ikke bør gjøre det:

1. Kvinner tjener 14 prosent mindre enn menn
2. Kun 18 prosent av professorer ved høyskoler og universiteter er kvinner
3. 43 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid
4. 87 prosent av minstepensjonistene er kvinner
5. 34 prosent av stortingsrepresentantene er kvinner
6. Bare 7 prosent av styrelederne i allmennaksjeselskaper er kvinner
7. 8 kvinner ble drept av samboer eller ektefelle i 2007 - ingen menn
ble drept
8. Kvinner tar 89 prosent av foreldrepengedagene
9. Kvinner bruker 180 minutter på hus-, omsorgs- og vedlikeholdsarbeid
i hjemmet, menn bruker bare 113 minutter
10. Kun én av ti trenere i OL-troppen er kvinne

Tør du fortsatt ligge på sofaen mens mennene styrer verden? Det våger i hvert fall ikke jeg.

Pinlig at Aftenposten vraket Tora Berger

Aftenposten har dummet seg skikkelig ut i dag. Avisen har tydeligvis ikke fått med seg at den største sportsbragden og -nyheten i går var at Tora Berger vant skiskyttergull som første kvinne, og at hun med det tok Norges hundrede OL-gull.

Det er underlig at Aftenposten, som går for å være en seriøs avis, ikke har lært seg grunnleggende journalistiske nyhetskriterier. Det får meg til å lure på hvorvidt avisen er mer opptatt av å selge enn å formidle det som faktisk er den største nyheten.

Etter massiv telefonstorm har Aftenposten innrømmet at de har prioritert feil – og det er flott. Problemet er at mediene hver eneste dag gjør tilsvarende nedprioriteringer av norske idrettsjenters prestasjoner. Aftenpostens forside med Emil Hegle Svendsen er ikke tilfeldig. Forsker Gerd von der Lippe har i flere år dokumentert at pressen systematisk ignorerer idrettsjentene og isteden feirer idrettsguttas bragder. Slik skal det ikke være.

Pressen bør for fremtiden skjerpe seg I 2010 bør det være en selvfølge at norske jenters idrettsbragder får like stor oppmerksomhet som guttas.

Høyre stjeler pappas permisjon

Mens vi andre er mest opptatt av å gi fedre mer tid med barna sine, bedriver Høyre en bakstreversk og gammeldags familiepolitikk.

Høyre har alltid vært en motstander fedrekvoten, helt fra den ble innført i 1993 har de stemt imot. Det er derfor ingen nyhet at de vil fjerne ordningen slik den er i dag. Vi i Arbeiderpartiet ønsker at fedrene skal få utvida permisjonen, mens Høyre vil bremse den positive utviklingen vi har hatt de siste årene.

Fedre har tatt og fått en større andel av permisjonen de siste årene. En konsekvens av Høyres politikk vil være at familiene vil fortsette å ta tradisjonelle valg, noe som vil bety at mor tar store deler av permisjonen. Far blir dermed avspist med smuler.

Før 1993 var det kun 3 prosent av fedrene som tok ut permisjon. Etter at det ble gitt fire uker permisjon til fedrene, tok hele 70 prosent ut permisjon. Prosentandelen har økt i takt med ytterligere utvidelser som har blitt gjort, og antall uker fedre tar ut har økt. Dette forteller oss at større valgfrihet ikke nødvendigvis betyr at det blir tatt ut mer permisjon, snarere tvert imot. Årsakene er blant andre forventninger fra fars arbeidsgiver om at han skal tilbake på jobb, at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene der mor er hovedomsorgsperson fortsatt er sterke og mange kvinners ønske om å beholde så mye som mulig av permisjonen selv. På den måten hindres menn i å ta permisjon, så lenge de ikke har egne uker.

Likelønnskommisjonen viser at utvidelse av foreldrepermisjonen er viktig for likelønn. Det dokumenteres at lønnsgapet mellom kvinner og menn oppstår idet familien får barn. Mor jobber deltid, og far jobber overtid. Menn raser fra kvinner med barn på karrierestigen.

Å mene at vi har kommet så langt at familien vil foreta en likeverdig fordeling av foreldrepermisjonen, er naivt av Høyre. Det er en bevisst familiepolitikk som har gjort at fedre tar større del av ansvaret hjemme, og holdningsskapende arbeid gjennom lovgivning gjør at fedre nå tar andre valg enn tidligere. For at mødre skal gi slipp og for at fedre skal ta andre valg, må vi sørge for en tilrettelegging.

Høyres forslag får meg til å tro at de ikke ønsker at far skal ha en sentral rolle i barnas oppvekst. Resultatet av Høyres forslag er at fedre vil få mindre tid med barna sine. Slik vil vi ikke ha det.

Mer pappapermisjon fra 1. juli

Gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet.

Fra og med i dag 1. juli utvides derfor fedrekvoten til ti uker, og kvoten er dermed doblet under den Rødgrønne regjeringa. Ved å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker styrkes omsorgsrollen til far. Undersøkelser viser at flertallet av menn ønsker mer pappapermisjon, de ønsker å tilbringe mer tid sammen med barna det første året og ta større omsorgsansvar. Dette legger regjeringen nå til rette for. To nye uker vil bli lagt til som en forlenging av den samlede stønadsperioden, og to uker blir tatt fra stønadsperioden som i dag kan deles fritt mellom foreldrene.

Selv om fedre og mødre i dag har like rettigheter, er det likevel kvinner som tar største delen av foreldrepermisjonen og som i hovedsak arbeider deltid mens barna er små. Derfor er det et behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag.
Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn, og lengre permisjonsuttak blant fedre mener jeg vil medvirke til mer likestilte foreldreskap. Det er dokumentert at de foreldrene som deler foreldrepermisjonen også deler omsorgsansvaret for barna i større grad når de blir større.
Likelønnskommisjonens rapport fra i fjor viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte markant i småbarnsfasen. At fedre får mer tid med barna er dermed også viktig for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet.

Hva er KRF sitt sanne jeg?

Tirsdag i forrige uke arrangerte Kristelig Folkeparti i Sør-Trøndelag en valgkamp kick-off hvor de inviterte den omstridte religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland til å inspirer sine medlemmer. Der kom Herland med en rekke oppsiktsvekkende uttaleleser ifølge Adresseavisen.

-Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier.

- Jeg forstår godt at norske kvinner menn heller vil ha russike og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat.

Videre hevder hun at det er viktig å ta oppgjør med det moralske forfallet i det norske samfunnet: - Kristne norske verdier er på kanten av stupet. - vi lever i et hedonistisk samfunn. Folk er samboere, først med den ene så med den andre. Det oppmuntres til gruppesex.

Når Krf-erne i ettertid blir spurt om de er enig i hennes uttallelser er det ingen av de tilstedeværende på møtet som tar avstand fra meningene hennes. Ola T. Lånke mener det er en kjerne av sannhet i mye av det hun sier, mens Krfs listetopp Øyvind Håbrekke forsvarer invitasjonen av henne og unngår å ta til motmæle mot henne. Jeg lurer på hva som er Krfs sanne jeg. Mener Krf at likestillinga har gått for lang og at kvinner først og fremst bør oppvarte sin mann, lage mat og tilby han sex. Eller er Kristelig Folkeparti et moderne parti som kjemper for at fedre skal ta mer pappapermisjon, jobber for likelønn og fremdeles mener vi har et sykke igjen til full likestilling. Jeg mistenker Krf i Sør-Trøndelag for bevisst å dobbelkommunisere. Partiet har et velgersegment som åpenbart støtter Herlands standpunkt. Dette segmentet kan like godt stemme Frp ved valget om ikke Krf finpusser sine mest reaksjonære standpunkt i forhold til Israel og homofili. Riktignok henger Krf sitt mandat i Sør-trøndelag i en tynn tråd, men å appellere til de mest reaksjonære kristne kan like godt ende med at man mister de moderne Krf velgerne som kom inn i partiet med Svarstad Haugland.

Siv og hennes menn.

Siv Jensen brukte sin landsmøtetale til å hylle sin oldemor kvinnesaksforkjemperen Betsy Kjeldsberg. En hyllest som er særdeles fortjent. Betsy Kjeldsberg var en av pionerene i norsk kvinnebevegelse. I en tid det ikke var adgang for jenter på vidergående skole, slo hun seg sammen med fem andre jenter og tok privat artumkurs. I 1910 ble hun ansatt som Norges første kvinnelig fabrikkinspektør. Hun ble også en sentral venstrepolitiker og var første kvinne i partiets sentralstyre. Men hennes innsats for kvinnekampen kjennetegnes ikke med hva hun som individ oppnådde, men med hva hun gjorde kollektivt for å sikre alle kvinner muligheter og rettigheter blant annet som en av initiativtakerne til Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Najonalråd. Her står hun i sterk kontrast til sitt oldebarn som tror likestilling er noe som kommer av seg selv. Fremskrittspartiet er mot kjønnskvotering, vil fjerne likestillingsloven, avvikle likestillingsombudet og mot deling av foreldrepermisjonen. Like før jul kåret World Economic Forum Norge til verdens mest likestilte land. Norge topper lista blant annet på grunn av vår høye deltakelse av kvinner i politikken. Men dette hadde ikke vært mulig uten kjønnskvotering. Norge gikk for første gang forbi Sverige på rankingen fordi vi har så mange kvinner i berdriftsstyrene. Men dette hadde aldri vært mulig uten loven om 40 prosent kvinner i ASA styrene. Hadde Siv Jensen og hennes menn fått styrt likestillingspolitikken ville Norge endt opp langt ned på World Economic Forums ranking. Rankingen dokumenterer nemlig at kjønnskvotering, juridiske reguleringer og økonomiske virkemidler er nødvendig for å oppnå likestilling. Siv Jensens hyllest av sin oldemor kan bety et varsel om endring av politikk på liestillingsområdet. Foreløpig har det ikke gjenspeilet seg i Frp`s vedtak på helgas landsmøte. Men vi skal ikke glemme at Frp har foretatt snuoperasjoner tidligere. For få år tilbake var partiet mot både barnehager og likelønn.

Gangås uten gangsyn

Likeomstillingsombudets hovedoppgave er å være pådriver for å sikre likestilling i Norge. Det betyr at både kvinner og menn skal være godt representert i alle deler av samfunnet. Ombudet skal blant annet sikre at utlysningen av stillinger oppfyller likestillingslovens bestemmelser, der man blant annet kan oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. Derimot når Gangås engasjerer seg i redaksjonelle artikler som gjelder å søke kvinnelige fotballkommentatorer i NRK begår hun to feil:

1) Som likestillingsombud har hun ikke redaksjonelt ansvar for innhold i artikler verken på nett eller i avis

2) Det som gjør det enda mer oppsiktsvekkende er at NRK gjennom den artikkelen som er skrevet, faktisk prøver å oppfylle likestillingsloven og likestillingspolitiske hensyn gjennom å søke etter kvinnelige fotballkommentatorer som det faktisk er mangel på i sportsavdelingen i NRK. For å bruke et fotballuttrykk: Dette er å skyte langt over mål.

Selvfølgelig kan ombudet diskutere med NRK når det gjelder en hvilken som helst artikkel, men man kan ikke bruke likestillingsloven som argument når man tar de debattene. Jeg synes det er underlig at ombudet gjør dette i en sak hvor man faktisk forsøker å få flere jenter inn i en yrkesgruppe der det i Norge stort sett er menn. Likestillingsombudet burde juble over NRKs intiativ. Isteden viser hun at hun fullstendig mangler gangsyn.

Kvinner til kjøkkenbenken med Frp

Frp vil blåse liv i husmora fra 50-tallet. De vil gi kvinner økonomisk støtte slik at de slipper å jobbe og isteden kan være hjemme med barna sine. Jeg er av den oppfatning, at verken kvinner eller menn, skal måtte velge mellom jobb eller barn. Jeg synes alle skal få lov til både å tjene egne penger og ha tid til ungene sine.

Frp vil altså gi kvinner mer tid med barna sine. Det er jeg veldig for. Men jeg mener Frp har feil vidunderkur for å få dette til. Mens Ap vil ha bedre foreldrepermisjonsordninger, slik at både mor og far får mer tid med barnet, foreslår Frp skattelette. Mens vi bygger barnehageplasser som foreldre etterspør, foreslår Frp fornyet kontantstøtte. Mens vi trygger kvinner og menns rettigheter i arbeidslivet, foreslår Frp at foreldre skal få økonomisk og sosial støtte for å være hjemme. Frp forslag til ny familiepolitikk vil altså sende kvinner hodekulls tilbake til hjemmets lune rede og menn ut for å jobbe seg halvt i hjel. Det er en familiepolitikk som hører fortiden til. Den er gammeldags. Bakstreversk. Ja, fullstendig avlegs.

Frp snakker om å gi familiene frihet til å velge å være hjemme med barna. Men hvilken valgfrihet prater de om? Vi vet at kvinner tjener dårligere enn menn, at kvinner jobber oftere deltid enn menn, at kvinner gjerne har dårligere samvittighet hvis de ikke ser barna nok og at det ligger flere forventninger i samfunnet om at man må være god mor enn god far. Så når familien setter seg ned og skal bestemme hvem som må trappe ned på jobben for å få hverdagen til å gå rundt, tror Frp at det er mannen som tjener mest, jobber mest og har minst dårlig samvittighet som sier ja til å bli husfar på heltid? Hvis Frp i tillegg lokker med penger for å være hjemme, hvor tror partiet pendelen vil svinge? Det skal ingen fantasi til for å forstå at sannsynligheten for at det er kvinnen som blir hjemme med barna er tilnærmet 100 prosent.

Jeg tror at norske kvinner og menn ønsker både å ha tid til barna sine og tjene egne penger. Det legger denne regjeringen opp til med massiv barnehageutbygging, bedre foreldrepermisjonsordninger og styrkede arbeidsrettigheter. Så håper vi Frp dropper idéen om å blåse liv i husmoren fra 50-tallet.

Likestilt foreldreskap

I den offentlige debatten får jeg inntrykk av at likestilt foreldreskap først er viktig når skilsmissen er en realitet og kampen om barna starter.Skal man oppnå likestilt foreldreskap ved samlivsbrudd fordrer det likestilt foreldreskap fra barnets fødsel. Fremdeles eksisterer gammeldagse holdninger i det norske samfunnet om at mor er den viktigste omsorgspersonen for barnet.Dette gjenspeiler seg i at over 80 prosent av mødrene tar ut all foreldrepermisjonen, mens far blir avspist med de 6 lovpålagte fedreukene. ( 10 uker fra 1. juli 2009) Og det gjenspeiler seg i at 8 av 10 barn bor fast hos mor etter et samlivsbrudd. skal man endre disse holdningene og sørge for at fedrene får en mer sentral rolle i barnas liv, må permisjonsrettighetene og omsorgsansvaret for barnet deles mer likt mellom foreldrene allerede fra fødselen av. Det er for seint å kreve likestilt foreldreskap først når samlivsbruddet er et faktum.Jeg etterlyser derfor fedre og organisajoner som står på barrikadene, ikke bare for innføring av flytteforbud og delt omsorg, men som også kommer med radikale forslag om å dele foreldrepermisjonen likt og stiller tøffe krav til arbeidsgiverne om å legget til rette for fedre som tar ut lang foreldrepermisjon.Nyere forskning sier også at dette er veien å gå. Blant annet viser forskningen at likestilte foreldre som deler permisjon og omsorg for barna i større grad velger delt omsorg ved et samlivsbrudd.Men kanskje det aller viktigste er at ny forskning antyder at likestilte foreldre i mindre grad skiller seg enn andre foreldre. For barna, men også for foreldrene er dette åpenbart det beste.