Må varsle flytting med barn

Mødre eller fedre med hovedomsorg for barn har hittil kunnet flytte uten å informere samværsforelderen. Det blir det nå slutt på. Vi har vi nettopp vedtatt varslingsplikt ved flytting. Det betyr at forelderen med hovedansvar for barn(a) seks uker før flytting må melde fra til den andre, slik at vedkommende får anledning til å ta til motmæle.

Hvorfor gjør vi dette?
1. For å gi foreldrene tid og mulighet til å tenke gjennom deres situasjon ved flytting
2. For å gi foreldrene mulighet til å drøfte hvordan flytting vil påvirke samværet med barn(a)
3. For å gi foreldrene anledning til på ny å vurdere hvor barnet skal bo fast

Barna er taperne

Hvert år går om lag 12 000 par fra hverandre, og nesten 60 % av disse har barn. De fleste av disse blir enig om samvær med felles barn, men noen klarer ikke å bli enige. Konfliktene kan gå over år etter at skilsmissen er et faktum. Det er disse tilfellene som gir oss politikere et dilemma, når vi skal sikre barnas beste i barneloven.
Når mor og far enten ikke betaler bidrag eller saboterer samværet, er det barnet som straffes og blir den store taperen. Vi er opptatt av at barn har rett til å ha god kontakt med både mor og far etter et samlivsbrudd. Når barna plasseres i ”krigsonen” mellom foreldrene, er det vår oppgave å sikre at barna for en trygg oppvekst. Samtidig som bl.a. samvær gjennomføres. Vårt dilemma er hvilke sanksjonsmuligheter har vi? Skal barna tvangshentes til samvær? Skal vi se på denne ”krigssonen” foreldrene setter barna i som omsorgssvikt, og la barnevernet ta hånd om ungene til foreldrene igjen er i stand til å være foreldre? Skal vi si at dette kan vi ikke gjøre noe med, og folk får ordne opp selv? Men ved å tillate at det saboteres eller at domsavsigelser blir tatt til følge, undergraver vi barneloven – fordi slik oppførsel ikke vil få konsekvenser for de voksne. Men vi vet at barna er taperne. Har du noen forslag på hvordan vi skal sikre ungene i en slik situasjon?

Likestilt foreldreskap

I den offentlige debatten får jeg inntrykk av at likestilt foreldreskap først er viktig når skilsmissen er en realitet og kampen om barna starter.Skal man oppnå likestilt foreldreskap ved samlivsbrudd fordrer det likestilt foreldreskap fra barnets fødsel. Fremdeles eksisterer gammeldagse holdninger i det norske samfunnet om at mor er den viktigste omsorgspersonen for barnet.Dette gjenspeiler seg i at over 80 prosent av mødrene tar ut all foreldrepermisjonen, mens far blir avspist med de 6 lovpålagte fedreukene. ( 10 uker fra 1. juli 2009) Og det gjenspeiler seg i at 8 av 10 barn bor fast hos mor etter et samlivsbrudd. skal man endre disse holdningene og sørge for at fedrene får en mer sentral rolle i barnas liv, må permisjonsrettighetene og omsorgsansvaret for barnet deles mer likt mellom foreldrene allerede fra fødselen av. Det er for seint å kreve likestilt foreldreskap først når samlivsbruddet er et faktum.Jeg etterlyser derfor fedre og organisajoner som står på barrikadene, ikke bare for innføring av flytteforbud og delt omsorg, men som også kommer med radikale forslag om å dele foreldrepermisjonen likt og stiller tøffe krav til arbeidsgiverne om å legget til rette for fedre som tar ut lang foreldrepermisjon.Nyere forskning sier også at dette er veien å gå. Blant annet viser forskningen at likestilte foreldre som deler permisjon og omsorg for barna i større grad velger delt omsorg ved et samlivsbrudd.Men kanskje det aller viktigste er at ny forskning antyder at likestilte foreldre i mindre grad skiller seg enn andre foreldre. For barna, men også for foreldrene er dette åpenbart det beste.