Viser innlegg med etiketten foreldrepermisjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten foreldrepermisjon. Vis alle innlegg

lørdag 19. mars 2011

Ørjasæters hemsko

Kommentatoren Elin Ørjasæther klarer i løpet av noen svært få setninger i dagens utgave av Aftenposten å rive grunnmuren i det norske samfunnet: høy sysselsetting blant kvinner i arbeidslivet. Justisministeren og barne- og likestillingsministeren er i foreldrepermisjon. Tre statssekretærer har hatt eller skal gå ut i permisjon. Dette er ifølge Ørjasæther et problem: " Det bør være en selvfølge for en statsråd eller en gravid statssekretær å tilby seg å gå av". Det er ikke bra for landet eller for regjeringen. Regjeringen blir svak.

Snakk om å gå baklengs inn i framtida. Hovedårsaken til at vi har så høyt velferdsnivå i dag er at så mange kvinner er i jobb og bidrar til fellesskapet. Mange land valfarter til Norge for å se hvordan de kan kopiere den norske suksessen. Forutsetningen er enkel: sjenerøse foreldepermisjonsordninger for mor og far, samt massiv barnehageutbygging. Det gjør det mulig å kombinere arbeid og familie.

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at det at hans statsråder går ut i foreldrepermisjon, gjør de dyktigere i å utføre sine jobber. Svaret til Ørjasæter er at dette er kvalmende politisk korrekt. Det er vel heller Ørjasæters holdninger som er kvalmende her. Hun er en sentral kommentator fra næringslivet med hodejeger-bakgrunn. Hennes holdning legitimerer et syn som sier at gravide kvinner og foreldre som tar ut permisjon er en lite attraktiv arbeidskraft. Hun legitimerer at det er helt ok å rangere arbeidskraften: de som velger å få barn og de som ikke velger å få barn. Dette er gammelddagse, fordummende og rett og slett lite gjennomtenkte holdninger. Men dette blir alvor når vi vet at diskriminering av gravide eller foreldre på arbeidsplassen, som vil ta ut foreldrepermisjon, er en alvorlig utfordring som vi jobber hardt for å bekjempe.

Likestilling blir med andre ord en hemsko i Ørjasæters verden, det som er Norges suksess formel sammenlignet med mange andre land. Det sier noe om Ørjasæters holdninger.

tirsdag 14. desember 2010

Økt valgfrihet til mor, far og barn

Det har skjedd en kvinnerevolusjon i Norge. For tretti år siden var under 50 prosent av norske kvinner i arbeid. Den andre halvparten var hjemmeværende husmødre som ble forsørget av sine menn.

I dag er 7 av 10 kvinner yrkesaktive. Norske kvinner jobber mest av alle kvinner i verden. Og de føder flere barn enn andre kvinner i Europa.

Å kombinere morsrollen med yrkesrollen er faktisk mulig i Norge. Det er det i få andre land.
• I Tyrkia jobber kun 25 prosent av kvinnene
• I Italia og Hellas jobber kun 50 prosent av kvinnene
• I Norge jobber hele 70 prosent av kvinnene

Norske kvinner tvinges altså ikke til å velge vekk barn hvis vil jobbe. De kan faktisk si ja takk til begge deler. For en frihet til å velge!

Foreldrepermisjonen gir mødre og fedre stor valgfrihet. Nå styrker vi ordningen ved å utvide fedrekvoten til hele 12 uker i dette budsjettet. Det gir barn mulighet til å bli bedre kjent med far. Det gir far mulighet til å bli bedre kjent med mor. Og det gir mor mulighet til å jobbe hvis hun ønsker det. Slik utvisker vi gamle kjønnsrollemønstre. Slik gir vi både mor, far og barn større reell valgfrihet.

Høyresiden snakker og snakker om å gi småbarnsforeldre valgfrihet. Arbeiderpartiet sørger for at det skjer.

fredag 26. november 2010

Vi er for valgfrihet!

Norske småbarnsforeldre har en valgfrihet som i internasjonal målestokk er unik. Vi tvinges ikke til å velge vekk barna dersom vi ønsker å være yrkesaktive. Vi kan faktisk si ja takk til begge deler.

Foreldrepermisjonsordninga gir oss i form av dens eksistens en stor valgfrihet, og gjennom budsjettet gjør vi ordninga enda bedre. Vi sikrer at også fedre får tilgang til den flotte ordninga gjennom å utvide fedrekvoten til hele 12 uker. Og med fedrekvoten utvisker vi de gamle kjønnsrollemønstrene som har begrensa fedres valgfrihet.

Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene og for et mer likestilt foreldreskap. Fedrekvote er et at de viktigste grepene når det gjelder likelønnsproblematikken. Den er med å jevne ut forskjellene etter fødsel. Dette viser all forskning, en forskning høyresiden tydeligvis ikke aksepterer.

Det har aldri vært høyresida som har gitt småbarnsforeldrene økt valgfrihet, det er det venstresida og mellompartiene som har sørga for.

fredag 7. mai 2010

Høyrekvinner uten troverdighet

Høyres påtroppende kvinnepolitiske leder Julie Brodtkorp Voldberg mener i Dagbladet 4. mai at feministene har glemt likestillingen i barnehagene og i skolen, og krever at rekruttering av menn i denne sektoren settes høyere opp på dagsorden for å oppnå økt likestiling. Det er hyggelig med et utspill der Høyre endelig krever mer og ikke mindre likestilling, skriver stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Gunn Karin Gjul.

I den siste tiden har Høyre tvert imot fremmet forslag om å sette likestillingen i samfunnet og familielivet langt tilbake, for eksempel da de for to uker siden ønsket å fjerne fedrekvoten. Høyre er tydeligvis opptatt av at barn skal få flere mannlige rollemodeller i skolen og barnehagen, men er altså på ikke opptatt av at det samme skal gjelde i familien.

I alle likestillingspolitiske saker har Arbeiderpartiet gått foran og slept Høyre etter seg. Også her. Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av at barn tidlig skal ha kvinnelige og mannlige rollemodeller, og at gamle kjønnsrollemønstre som fortsatt gjør at jenter og gutter har ulike muligheter skal brytes ned. Derfor har også regjeringen i sin handlingsplan for likestilling i barnehagen og grunnopplæringa hatt fokus på nettopp rekruttering av flere menn. Norge er også ett av de OECD-landene med en størst økning i antall mannlige barnehageansatte og førskolelærere. Dette har ikke kommet av seg selv, men gjennom bevisst politikk- politikk Høyre ikke har støttet. Men det spiller liten rolle med flere menn inn i sektoren dersom det er slik at menn lærer bort manneting og kvinner lærer bort kvinneting. Det viktigste er faktisk at ansatte har et bevisst forhold til at barn tidlig skal behandles kjønnsnøytralt og gis like muligheter. Derfor har vi også lagt inn i læreplanene og rammeplanene for barnehagene og skolen at nettopp likestilling skal prioriteres og læres bort.


Høyre har ingen troverdighet når de sier at de ønsker å bryte ned tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Høyres helhetlige politikk er tvert imot med på å opprettholde disse kjønnsrollemønstrene. Blant annet gjennom å være imot kvotering, ville fjerne fedrekvoten og med det sette likestillingen i familien årtier tilbake, og støtte opp om et syn om at mor bør være hjemme og at det fortrinnsvis er hennes permisjon. Vi får ikke økt likestilling i samfunnet som helhet uten at familielivet blir mer likestilt og fedre får ta mer del i omsorgen for barna. Innføringen av fedrekvoten har vært avgjørende. Vi vil øke fedrekvoten, Høyre vil fjerne den. Høyre har vært imot mange andre statlige likestillingstiltak som har gjort at vi har kommet så langt som vi faktisk har i Norge, og som gjør at vi kan smykke oss med å være i likestillingstoppen internasjonalt. Der har vi havnet fordi kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen skritt for skritt kjempet frem tiltak og vi fikk statsfeminismen: en aktiv statlig likestillingspolitikk der vi med bevisste politiske grep og bruk av lovverk har klart å bryte ned mange av de strukturelle hindringene som historisk sett har gitt jenter og gutter ulike muligheter. Men vi er ikke i mål. Det er et stykke igjen til reell likestilling. Vi vil videre, og vi kommer til høsten med en likelønnsmelding der vi skal ta flere viktige strukturelle grep for å oppnå økt likestiling i samfunnet. Fordi vi ønsker oss et samfunn der unge jenter og gutter slipper å oppleve ulike muligheter basert på gamle kjønnsroller. Det er en tydelig forskjell mellom Arbeiderpartiet som vil videre, og Høyre som ønsker å avvikle tiltak vi vet fungerer.

Dette er et innlegg jeg har skrevet sammen med Anette Trettebergstuen.

tirsdag 19. januar 2010

Høyre stjeler pappas permisjon

Mens vi andre er mest opptatt av å gi fedre mer tid med barna sine, bedriver Høyre en bakstreversk og gammeldags familiepolitikk.

Høyre har alltid vært en motstander fedrekvoten, helt fra den ble innført i 1993 har de stemt imot. Det er derfor ingen nyhet at de vil fjerne ordningen slik den er i dag. Vi i Arbeiderpartiet ønsker at fedrene skal få utvida permisjonen, mens Høyre vil bremse den positive utviklingen vi har hatt de siste årene.

Fedre har tatt og fått en større andel av permisjonen de siste årene. En konsekvens av Høyres politikk vil være at familiene vil fortsette å ta tradisjonelle valg, noe som vil bety at mor tar store deler av permisjonen. Far blir dermed avspist med smuler.

Før 1993 var det kun 3 prosent av fedrene som tok ut permisjon. Etter at det ble gitt fire uker permisjon til fedrene, tok hele 70 prosent ut permisjon. Prosentandelen har økt i takt med ytterligere utvidelser som har blitt gjort, og antall uker fedre tar ut har økt. Dette forteller oss at større valgfrihet ikke nødvendigvis betyr at det blir tatt ut mer permisjon, snarere tvert imot. Årsakene er blant andre forventninger fra fars arbeidsgiver om at han skal tilbake på jobb, at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene der mor er hovedomsorgsperson fortsatt er sterke og mange kvinners ønske om å beholde så mye som mulig av permisjonen selv. På den måten hindres menn i å ta permisjon, så lenge de ikke har egne uker.

Likelønnskommisjonen viser at utvidelse av foreldrepermisjonen er viktig for likelønn. Det dokumenteres at lønnsgapet mellom kvinner og menn oppstår idet familien får barn. Mor jobber deltid, og far jobber overtid. Menn raser fra kvinner med barn på karrierestigen.

Å mene at vi har kommet så langt at familien vil foreta en likeverdig fordeling av foreldrepermisjonen, er naivt av Høyre. Det er en bevisst familiepolitikk som har gjort at fedre tar større del av ansvaret hjemme, og holdningsskapende arbeid gjennom lovgivning gjør at fedre nå tar andre valg enn tidligere. For at mødre skal gi slipp og for at fedre skal ta andre valg, må vi sørge for en tilrettelegging.

Høyres forslag får meg til å tro at de ikke ønsker at far skal ha en sentral rolle i barnas oppvekst. Resultatet av Høyres forslag er at fedre vil få mindre tid med barna sine. Slik vil vi ikke ha det.

mandag 9. mars 2009

Kvinner til kjøkkenbenken med Frp

Frp vil blåse liv i husmora fra 50-tallet. De vil gi kvinner økonomisk støtte slik at de slipper å jobbe og isteden kan være hjemme med barna sine. Jeg er av den oppfatning, at verken kvinner eller menn, skal måtte velge mellom jobb eller barn. Jeg synes alle skal få lov til både å tjene egne penger og ha tid til ungene sine.

Frp vil altså gi kvinner mer tid med barna sine. Det er jeg veldig for. Men jeg mener Frp har feil vidunderkur for å få dette til. Mens Ap vil ha bedre foreldrepermisjonsordninger, slik at både mor og far får mer tid med barnet, foreslår Frp skattelette. Mens vi bygger barnehageplasser som foreldre etterspør, foreslår Frp fornyet kontantstøtte. Mens vi trygger kvinner og menns rettigheter i arbeidslivet, foreslår Frp at foreldre skal få økonomisk og sosial støtte for å være hjemme. Frp forslag til ny familiepolitikk vil altså sende kvinner hodekulls tilbake til hjemmets lune rede og menn ut for å jobbe seg halvt i hjel. Det er en familiepolitikk som hører fortiden til. Den er gammeldags. Bakstreversk. Ja, fullstendig avlegs.

Frp snakker om å gi familiene frihet til å velge å være hjemme med barna. Men hvilken valgfrihet prater de om? Vi vet at kvinner tjener dårligere enn menn, at kvinner jobber oftere deltid enn menn, at kvinner gjerne har dårligere samvittighet hvis de ikke ser barna nok og at det ligger flere forventninger i samfunnet om at man må være god mor enn god far. Så når familien setter seg ned og skal bestemme hvem som må trappe ned på jobben for å få hverdagen til å gå rundt, tror Frp at det er mannen som tjener mest, jobber mest og har minst dårlig samvittighet som sier ja til å bli husfar på heltid? Hvis Frp i tillegg lokker med penger for å være hjemme, hvor tror partiet pendelen vil svinge? Det skal ingen fantasi til for å forstå at sannsynligheten for at det er kvinnen som blir hjemme med barna er tilnærmet 100 prosent.

Jeg tror at norske kvinner og menn ønsker både å ha tid til barna sine og tjene egne penger. Det legger denne regjeringen opp til med massiv barnehageutbygging, bedre foreldrepermisjonsordninger og styrkede arbeidsrettigheter. Så håper vi Frp dropper idéen om å blåse liv i husmoren fra 50-tallet.