Hurra for barnehagen!

Tallenes tale viser at svært mange foreldre bruker barnehage, og at de færreste velger dagmamma eller praktikant. Det er heller ikke mange barn som passes av slektninger.

Ser vi bakover i tid, blir vi minnet om hvilken enorm betydning barnehagens inntog har hatt for foreldre og barn: I 1950 var det 162 barnehager i Norge, dette ga barnehageplasser til 1,1 prosent av alle barn under opplæringspliktig alder. I 1975 var det barnehageplasser til 3 prosent av antall barn under skolepliktig alder, og mange av barnehagetilbudene var korttidstilbud (fire timer per dag).

I kjølvannet av KrF sitt forslag om øke kontanstøtten, viser tallene at dagens foreldre foretrekker barnehagen: I dag passes i hovedsak 79 prosent av barn i kontantstøttealder (1-2 år) i barnehage, og hele 96 prosent av barn i alderen 3-5 år. Ser vi på aldersgruppen 1-5 år under ett, deltar 90 prosent av barna i barnehage, mens 9 prosent passes i hovedsak av mor, far eller andre i husholdningen.

Fra å være et tilbud til de få er barnehagen i ferd med å bli et pedagogisk tilbud til de fleste barn i alderen ett til og med fem år. Barnehagens betydning for barns utvikling og oppvekst er dokumentert gjennom både internasjonal og norsk forskning. Det kanskje mest viktigste funnet i undersøkelsen til SSB, er at de aller fleste foreldrene virker fornøyd med barnehagen. En kan derfor spørre seg om hvem kontantstøtteforkjemperne er mest opptatt av, kontantstøtten som prinsipp eller barna.

Ikke stjel pengene til barnehagebarna

Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæther oppfordrer kommunene til å bruke barnehagepengene til kontanstøtte istedet. Bakgrunnen er at fra neste år vil 27 milliarder kroner, som staten har betalt ut direkte til barnehagene, bli kommunenes ansvar.

Tanken er at kommunene skal få ansvar for hele barnehagesektoren, og sørge for at barna i kommunen får et likt tilbud uavhengig av om de går i privat eller kommunal barnehage. Kommunen vil dermed ha full kontroll over det fremtidige utbyggingsbehovet og tilegne seg ny kompetanse om kvaliteten i barnehagene. Målet med denne overføringa er at pengene skal gå til barnehagebarna, og til utbygging av nye barnehager.

Dersom kommunene velger å bruke pengene på kontantstøtte er det komplett i strid med barnehagereformen. Hele barnehagereformen kom som en følge av lange barnehagekøer, og at foreldrene ønsker barnehageplass fremfor andre omsorgsløsninger. Konsekvensen av å ta pengene fra barnehagebarna vil bli at vi må endre systemet, slik at det ikke vil lønne seg å bruke pengene på kontantstøtte.

Kontantstøtten skal avvikles

På lik linje med at jeg har sett frem til den dagen vi har full barnehagedekning, har jeg også sett frem til å kunne avvikle kontantstøtten. Arbeiderpartiet har vært den fremste motstanderen av kontantstøtten. Tiden er overmoden for å avvikle ordningen. Evalueringene av kontantstøtten viser at foreldre ikke har fått spesielt mye mer tid sammen med barna sine, og at mange har brukt pengene på omsorgsløsninger utenom hjemmet. Årsaken til dette var at det tidligere ikke var nok barnehageplasser. Men i takt med utbyggingen av barnehageplasser, har bruken av kontantstøtte sunket kraftig. Dette viser at småbarnsforeldre først og fremst ønsker omsorgsløsninger når de selv er på jobb, og ikke en sjekk med kontantstøtte. Evalueringen forteller også at i de familiene med lavinntekter, er andelen kontantstøtte mottakere betydelig høyere enn i familier med høye inntekter og høy utdannelse. Bruken av kontantstøtte er høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn i andre deler av befolkningen. Kontantstøtten bidrar derfor til å undergrave integrering. Kontantstøtteordningen er med på å ødelegge for at mor og barn lærer norsk. I tillegg er den med på å holde innvandrerkvinner ute av arbeidsmarkedet. Nå som vi nesten er i havn med full barnehagedekning ser jeg ingen grunn til å endre kontantstøtteordningen. Tiden er inne for avvikling! Selvsagt skal man varsle utfasingen i god tid, men jeg tror det er viktig at man nå tar lærdom av de evalueringene man har og avvikler ordningen en gang for alle. Jeg tror den beste måten å gjøre dette på er å gi ett års varsling på at man ikke tar inn nye årskull i ordningen, slik at det blir en naturlig avvikling. Dette gjør at vi sikrer at alle kommunene er kommet i havn med full barnehagedekning, og at familiene får en lang nok tid til å tilpasse seg endringen.