Barne- og likestillingsdepartementetsbudsjett for 2009

I dag debatteres Barne- og likestillingsdepartementets budsjett for 2009 i Stortinget, og jeg vil i den forbindelse dele mine tanker med dere.

For noen dager siden kåret World Economic Forum Norge til verdens mest likestilte land. Dette har ikke kommet ikke av seg selv, men har kommet etter tydelige politiske beslutninger som har ført til systematisk endringer av samfunnet vårt gjennom budsjett tiltak, lovendringer og holdningsendringer. Norge topper derfor i dag listen blant annet på grunn av vår høye deltakelse av kvinner i politikken. Dette hadde ikke vært mulig uten kjønnskvotering. Norge går forbi Sverige på rankingen fordi vi har så mange kvinner i bedriftsstyrene. Men det hadde aldri vært mulig uten loven om 40 prosent kvinner i ASA styrene. Likestilling og kvinners deltakelse i samfunnet er lønnsomt og gir landene et økonomisk konkurransefortrinn. Dette dokumenterer World Economic Forum i sin rapport.

Hadde derimot Fremskrittspartiet fått styre likestillingspolitikken i Norge hadde kanskje bare de arabiske landene vært bak oss på rankingen. I sitt budsjettforslag for 2009 raserer Fremskrittspartiet likestillings- og diskrimineringsombudet. En institusjon som er viktig for å følge opp lovverket vi har på likestillingsområde og som er en pådriver for å fylle det gapet som gjenstår før vi kan smykke oss som et likestilt samfunn.

Rapporten fra World Economic Forum forteller oss at til tross for at vi er best, har vi enda ikke oppnådd full likestilling. Vi har en jobb å gjøre før vi har fylt gapet

Norge har den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner i verden, samtidig som at vi føder flere barn enn våre Europeiske søstre. Dette er i de fleste andre land en umulig kombinasjon.
Men dette er mulig fordi vi har et unikt organisert arbeidsliv, med familievennlig arbeidstid, verdens beste foreldrepermisjonsordning og gode omsorgsløsninger for barn gjennom et godt barnehagetilbud.

Den rødgrønne regjeringa er i ferd med å passere målstreken i jobben med å skaffe full barnehagedekning. Om lag 96 prosent av barn som startet på skolen i høst har gått i barnehage. Fra å være et gode for de få, har barnehager blitt et tilbud til det store flertall av barna mellom 1 og 6 år. Barnehageforliket fra 2002 og den påfølgende massive utbyggingen av barnehager er en stor reform som betyr mye for småbarnsforeldre.
Nybakte foreldre slipper nå å miste nattesøvnen på grunn av manglende barnehagetilbudet til den lille. Dette er ingen liten reform som er gjennomført. Siden 2003 har over 60 000 flere barn fått plass i barnehage. Og vi bruker i dag 13,8 milliarder mer på barnehager i dag enn i 2003. Dette innbærer en økning på 170 prosent.

Samtidig med den massive utbyggingen er prisen på barnehageplass blitt redusert. Vi har innført en makspris som nå er på 2330. I kommunale barnehager er prisen for en barnehageplass redusert med 37 prosent, mens i private barnehager er prisen nesten halvert.
Disse prisreduksjonene har resultert i at flere foreldre nå har råd til å ha barna sine i barnehage, noe som har resultert i større etterspørsel etter barnehageplass enn vi kunne overskue i 2003.


Vi ser på barnehager som en forutsetning for kvinners yrkesdeltakelse og som dermed er et viktig bidrag til verdiskapningen.

Men aller viktigs er at vi ser på barnehagen som en viktig sosial arena og viktig læringsarena.
I en ny forskningsrapport fra Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet fremgår det at barn i alderen 18 til 36 måneder som går i barnehage har et bedre språk. Spesielt store er utslagene for minoritetsspråklig barn og for barn med foreldre med lav utdanning.

Bruken av kontantstøtte er nesten halvert etter at den rødgrønne regjeringen tok over. Men for en gruppe øker bruken, nemlig blant de minoritetsspråklige. Mange barn går glipp av mye læring av utvikling på grunn av kontantstøtten. Det vil forverre seg ytterligere dersom vi hadde gjort som Høyre og Venstre og økt prisen på barnehageplassen. Fremdeles begynner det barn på norske skoler som ikke snakker et eneste ord norsk og som ikke har fått den viktige sosiale treningen gjennom å være sammen med mange andre barn.

Jeg har begynt å lure på hva som er opposisjonens ambisjoner i barnehagepolitikken. Leser man Høyre og Venstre sine merknader til budsjettet - kan man virkelig lure.
Høyre er kritisk til at regjeringen bygger for mange barnehageplasser på for kort tid, fordi dette kan gå utover kvaliteten. Samtidig er de mot å holde maksprisen nede fordi man må prioriterer utbygging først. Hva mener man egentlig er man for eller imot full barnehagedekning? Og liknende spørsmål kan man stille seg hva angår lovfesting av retten. Der er man mot lovfesting fordi man enda ikke har full dekning, samtidig som man kritiserer regjeringen for at lovfestingen er for lite ambisiøs. Hva vil opposisjonen hva er deres alternativ?

Arbeiderpartiet er opptatt av fedrerollen og derfor presenterte statsråden på fredag verdens første stortingsmelding om mannsrollen.Norske menn tar større ansvar for sine barn enn menn i andre land. I dag er 90 prosent av fedrene med rett på foreldrepermisjon hjemme med egne barn. Det har skjedd en revolusjon i menns omsorg for egne barn etter at fedrekvoten ble innført i 1993. For i tillegg til at menn er hjemme med sine små i forbindelse med fødsel, viser likestillingsundersøkelsene at fedre i dag bruker mer tid med sine barn og tar i tillegg et større ansvar for de daglige oppgavene på hjemmebane.

Til tross for at fedre tar større del i omsorgen er det mye igjen før vi har et likestilt foreldreskap. Fremdeles tar kvinner hovedansvaret for barn og husholdning. Og småbarnsfedre er den gruppen som jobber mest overtid.

Kun 17 prosent av fedrene tar permisjon utover de 6 uker med pappakvote.
Regjeringens forslag om å utvide fedrekvoten med fire uker i neste års budsjett vil være et viktig steg mot et mer likestilt foreldreskap. I tillegg signaliserer regjeringen i stortingsmeldingen om mannsrollen ytterligere utvidelse som vil resultere i at far får foreldrepermisjon i minst tre måneder, samt to uker lønnet permisjon i forbindelse med fødsel.

Norge har hatt en jevn stigning av fødselstallene etter at Gro Harlem Brundtlands regjeringer på 90-tallet økte foreldrepermisjonen kraftig og innførte fedrekvote.
Vi ser også at antall fødsler er høyere blant norske par som deler foreldrepermisjonen.
Samme trenden har vi sett på Island hvor islandske kvinner har havnet på fødselstoppen i Europa etter at de utvidet og innførte tredeling av foreldrepermisjonen.

Et annet forhold er at andelen skilsmisser har gått noe ned de senere år. En undersøkelse fra 2007 viste at langt færre kvinner og menn i likestilte par hadde vurdert samlivsbrudd enn i andre parforhold.

Utvidet fødselspermisjon, full barnehagedekning, lengre pappapermisjon er prioritert av den rød-grønne regjeringa fordi det er god familiepolitikk, det beste for barna og det fremmer likestilling.