fredag 16. november 2012

Myten om Høyre som barnehageparti



Høyre og Linda Hofstad Helleland har i lengre tid forsøkt å fremstille Høyre som barnehagepartiet. Hofstad Helleland kommer stadig på banen når det gjelder barnehageplasser, flere opptak i året osv. Sannheten er at Høyre aldri har vært barnehageforeldrenes beste venn.

·         Da norske småbarnsforeldre ropte etter barnehageplasser, var Høyres svar kontantstøtte. Noe som førte til full stopp i barnehageutbyggingen.

·         Da maksprisen ble innført i 2004, fordi barnehageprisene var så høye at bare de med stor lommebok kunne benytte seg av barnehagetilbudet. Stemte Høyre i mot å innføre makspris på barnehager.

·         Mens stortingsflertallet hvert år siden 2004 har sørget for å senke prisen ytterligere, har Høyre stort sett økt prisen hvert år. Ofte også både i budsjettbehandlingen og i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

·         Og i sin desperasjon etter å kapre velgere har de gått høyt på banen i forhold til å innføre flere opptak i året. Men da dere alternative forslag ble lagt frem, var det ikke foreslått flere opptak i året fra den kanten. I avisene fremstilte jo Hoftstad Helleland dette som en quick fix. Var det ikke så enkelt likevel?

Noen vil mene at vi har tatt for mye Møller’s tran, da vi presenterte Høyres barnehageregning til småbarnsforeldrene. Vi ser at måten vi har beregnet dette på kan stilles spørsmål ved, fordi vi har lagt 2004-tall til grunn, og ikke regjeringens budsjettforslag. Dette var en vel tabloid vinkling, og vi beklager dette. Men det underslår ikke det faktum, at Høyre – i tillegg til å være imot maksprisen da den ble innført - hvert eneste år har forslått en økning av prisen på barnehageplasser. Og her er oversikten:
 
Budsjett-år
Statsbudsjetter
Reviderte budsjetter
 
2013
 
Forslag om å øke med 200 kroner per måned.
 
2012
Forslag om økning med 200 kroner per måned for «familier med bedre økonomi».
Forslag om å øke med 200 kroner per måned.
2011
Forslag om å heve maksprissatsen.
Forslag om å øke med 200 kroner per måned
2010
Mener det er «grunnlag for å lempe på maksprisordningen».
Forslag om å øke med 200 kroner per måned
2009
Forslag om å øke med 150 kroner per måned
2008
Forslag om å øke med 200 kroner per måned.
Forslag om å øke med 200 kroner per måned.
2007
Forslag om å øke med 300 kroner per måned.
Forslag om å øke med 300 kroner per måned.
2006
Ingen ytterligere reduksjon i maksprisen
Ingen ytterligere reduksjon i maksprisen
 
Hadde disse forslagene blitt vedtatt, ville prisen på barnehage vært langt høyere enn i dag. Vi må huske på at da Høyre gikk i mot maksprisen på barnehager, så var denne på over 3000 kr i måneden i 2004 i en ikke-kommunal barnehage. Siden har de stemt imot alle forslag om reduksjoner, så vi kan vel trygt si at de ikke er så veldig opptatt av å sikre småbarnsfamiliene rimelige barnehageplasser.

Så vil Høyre mene at skattekuttet de foretar vil gi rom for en økning i barnehageprisene. Med Høyres skatteopplegg vil en gjennomsnittlig småbarnsfamilie med to barn får om lag 3000,- i skattekutt i året. Har de to barn i barnehage vil en økning på 200,- pr mnd for to barn utgjøre 4400,- i året. Med andre ord – de gir med den ene hånden og tar mer tilbake med den andre. Og da har vi ikke tatt med de andre ekstrautgiftene Høyre påfører familien gjennom blant annet økt matmoms og plastposeavgift.Så det blir ikke engang et nullsumsspill fra Høyre, det blir økte utgifter utover det de har i dag. Selv med skattekutt.
 
Regjeringen vil fortsette å holde på maksprisen. Med den maksprisen vi har i dag, så betyr det en betydelig nedgang i foreldrebetalingen. Dette er noe småbarnsfamiliene har merket positivt på lommeboka, og som har gitt økt kjøpekraft. 

Høyre må med andre ord måles på det de gjør. Høyre rammer småbarnsforeldre på tre vesentlige punkter. I Oslo reduserer de bemanningen i barnehagene slik at kvaliteten blir dårligere. Samtidig går de inn for dyrere foreldrebetaling i sitt alternative budsjett. I tillegg sier partiet i debatter at de går inn for både løpende barnehageopptak og at de vil ha to opptak i året. I sitt alternative budsjett, derimot - setter de ikke av noen penger til det.

Med andre ord vil Høyre både ha dyrere og dårligere barnehager. De har en familiefiendtlig politikk. De snakker med fine ord, men når det kommer til praktisk politikk sier de noe annet. De bløffer velgerne.


 

 

fredag 1. juni 2012

Likestilling, bare en privatsak?

Hurra for pappa! 
Da Julie Brodtkorb nylig ble bedt av Vårt Land om å kommentere hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, så svarte hun: - Kvinner må selv ta ansvaret for sin egen helse.

Kommentaren er som man kunne vente fra en høyrepolitiker. Fokuset er på ansvaret hos den enkelte. Ikke på politikken eller samfunnets viktige likestillingsoppgaver. De som vil ha likestilling får jaggu sørge for det selv. Kvinner som vil ut av tidsklemmen mellom jobb og familie får skaffe seg en au pair eller to - eller bli hjemme.

Bedre arbeidsfordeling?
Menn blir syke av jobben, kvinner av hjemmet viser resultatene av et nordisk forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Kanskje det betyr at vi burde fordele byrdene mellom arbeidsliv og familieliv mellom menn og kvinner på en bedre måte?

På denne bakgrunn har de rødgrønne partiene sørget for å øke pappas andel av foreldrepermisjonen, nettopp for å få en bedre arbeidsdeling. Det var Julie Brodtkorb og de andre høyrepolitikerne sterkt imot. Stort sett alle forslag som vil bidra til mer likestilling har Brodtkorb vært imot. Hvorfor? Fordi hun mener likestilling er et privat ansvar.

Hadde vi valgt Brodtkorb sine løsninger ville Norge lignet på land i Sør- og Sentral-Europa. Felles for disse landene er lav yrkesdeltakelse, lave fødselsrater, mindre likestilling og flere frustrerte fruer.

Brodtkorbs valgfrihet
Men også i Norge har vi en lang vei å gå. Menn jobber heltid og overtid, kvinner jobber deltid. Forventningen til å være en god mor er så sterke at kvinner ofte velger barna og hjemmet. Det er dette Julie Brodtkorb kaller valgfrihet.

Arbeiderpartiet mener likestillingskampen ikke bare skal være opp til den enkelte, men også være et samfunnsansvar. Den borgerlige feminismen til Julie Brodtkorb innebærer at hver kvinne står alene og må kjempe sin egen likestillingskamp. Med slike holdninger vil vi stå bom stille i jobben for et mer likestilt samfunn.

Kravene til norske kvinner på hjemmebane er fremdeles store. Men når Julie Brodtkorb sier at kvinner selv må ta ansvar, blir gjerne konsekvensen at kvinner velger bort yrkesaktiviteten og prioriterer hus og hjem og barn i en presset hverdag.

Og dette er den borgerlige fallitterklæringen overfor norske kvinner.