tirsdag 30. desember 2008

2009 i kjærlighetens tegn

Gjennom historien har homofile og lesbiske blitt tvunget til å leve ut sin kjærlighet i skjul på grunn av fordommer og forbud i loven. Så sent som i 1972, for 36 år siden, ble forbudet i straffeloven mot sex mellom menn fjernet, og ti år etter, i 1982, fjernet Sosialdepartementet homofili som en sykdomsdiagnose.

Vi har alle en nær fortid som vi ikke er like stolte over. Men i Arbeiderpartiet er vi stolte over at vi har bidratt til at denne diskrimineringen nå blir endelig fjernet, og at vi har sørget for å gi homofile rettigheter, først ved innføringen av partnerskapsloven for 15 år tilbake og nå med felles ekteskapslov..

Det er historisk. Vi setter et endelig punktum for diskriminering og forskjellsbehandling av homofile i norsk lov. Vi sørger for at barn av lesbiske og homofile får de samme rettighetene som alle andre norske barn. Og ved avslutningen av 2008 kan vi se tilbake på at kampen ble sluttført med vedtaket om en felles ekteskapslov. Med andre ord – 2009 blir et år i kjærlighetens tegn. Fra 1.januar kan homofile og lesbiske bli rette ektefolk.

«Urettferdig», sa ei jente på 8 år som jeg kjenner, da hun lurte på hva som ble diskutert på tv-en, og vi forklarte henne at de diskuterte om to gutter eller to jenter som var kjærester, skulle få gifte seg. Men hun stoppet ikke der, hun fortsatte videre: «Hvis jeg får en jentekjæreste en gang, vil jeg også gifte meg!»

Med en felles ekteskapslov vil homofile få lov til å gifte seg, men utover at man nå får på plass et lovverk som omfatter alle, er signaleffekten av at vi som lovgivende forsamling gir aksept til de lesbiske og homofile, kanskje enda viktigere. For fortsatt opplever homofile å bli trakassert på grunn av sin legning. Slike holdninger er forkastelige, noe vi er nødt til å ta sterk avstand fra. Derfor vil jeg faktisk si at vedtaket om en felles ekteskapslov er en seier på linje med innføringen av allmenn stemmerett og likestillingsloven. Den gir nemlig et klart signal om at homofile og heterofile er like mye verdt, og at kjærligheten er like vakker uansett om det er to av samme kjønn eller en mann og en kvinne som elsker hverandre.

På lik linje med heterofile par er det mange homofile par som ønsker å gifte seg i kirka. Mange homofile er religiøse, og mange er medlem av statskirka. Derfor åpner vi nå for at kirka og andre trossamfunn får en rett, men ikke en plikt til å vie homofile par. Det er Kirkemøtet som bestemmer om det skal lages en liturgi som gjør at prester kan vie par av samme kjønn. Inntil dette skjer, kan ikke prester i Den norske kirke vie homofile og lesbiske par. Skulle dette likevel skje, vil det være i strid med ordinasjonsløftet, og ekteskapet vil være ugyldig.

Kristelig Folkeparti har flere ganger beskyldt Arbeiderpartiet for å ha snudd i synet på partnerskapsloven ved at vi nå går inn for en felles ekteskapslov. Ja, det er helt rett. Arbeiderpartiet har snudd mange ganger i synet på diskriminering av homofile. Hadde vi gjort som Kristelig Folkeparti som ved hvert eneste veiskille har kjempet med nebb og klør mot enhver endring, ville homofili fremdeles vært forbudt i Norge. Kristelig Folkeparti stemte mot å avkriminalisere homofili i 1972, Kristelig Folkeparti stemte mot utvidelse av rasismeparagrafen til også å omfatte homofile og lesbiske i 1981, og Kristelig Folkeparti stemte mot partnerskapsloven i 1993. Alle disse tingene er de for i dag. Problemet er at Kristelig Folkeparti aldri har tatt et oppgjør med sitt syn på homofili og det de tidligere har stått for.
Jeg har vanskelig for å se trusselbildet som blir tegnet, som Kristelig Folkeparti tegner. Det at homofile får lov til å gifte seg, kan neppe bidra til å svekke ekteskapsinstituttet. Jeg har vanskelig for å tro at heterofile lar være å gifte seg fordi homofile får den samme rettigheten. Tvert imot tror jeg ekteskapsinstituttet vil bli styrket. Det blir heller ikke flere homofile i samfunnet av at vi endrer loven. Men det som er sikkert, er at flere homofile vil komme ut av skapet og leve åpent med sin legning. For hver gang vi har endret loven, har det parallelt bidratt til at samfunnet har endret holdning til homofili.

Jeg vil benytte anledningen til jeg takke alle som sammen eller alene har talt de homofiles sak i mange år. Det koster å stå i vinden når det blåser, så jeg håper alle, hver og en, gleder dere over at homofile og lesbiske får gifte seg i 2009. Endringen i ekteskapsloven er en kjærlighetserklæring til alle par, uansett legning, som har funnet kjærligheten. For, som kjent: Størst av alt er kjærligheten!
Godt Nyttår!

søndag 28. desember 2008

GROTESK BOMBING – NÅ MÅ VERDEN SI I FRA!!!!!

”Julefreden har senket seg” bruker vi å si her til lands. Dessverre er det som akkurat nå skjer i Gaza så langt fra julefred og julens budskap, som det kan bli. Israels bombing av Gaza er grotesk og uakseptabelt. Dessverre er ikke dette blodbadet uventet, ei heller palestinernes protester og raketter. Når Israel hermetiske lukker et helt folk inne på Gazastripen, og stopper alle forsyninger – måtte de forvente at det palestinke folket til slutte ville protestere. Når sulten og depresjonen tar folket, vil de til slutt ta til våpen. Det har historien vist oss. De grusomme bildene av døde og skadde gjør at vi må reagere. Nå må det bli slutt på at verden står og ser på hva som skjer. Dette har ingenting med å forsvare seg å gjøre, dette er bombing av sivilbefolkningen i Gaza og drap av uskyldige mennesker. Det er tid for handling. FN må fordømme bombingen av sivile, og verdenssamfunnet inkludert USA må gi beskjed til Israel om at kamphandlingene må stoppe umiddelbart. Og at annet vil få konsekvenser.

tirsdag 23. desember 2008

Har du mot til å bry deg?

Ja, da begynner juleferden å senke seg over hele landet. Uansett tro, er julen en kjærkommen pustepause for de fleste av oss. Vi er sammen med familie og venner, og nyter god mat og drikke sammen. Vi gir gaver til hverandre, og sender julekort til venner og familie. Julen er for de fleste kos og hygge.

Men for noen er ikke julen forbundet med hygge i det hele tatt. For i julehøytiden sitter også mange alene, og ensomheten blir enda sterkere enn i hverdagen. Noen har opplevd sorg i julehøytiden. De forbinder julen med tap og savn, og vil helst bli ferdig med desember fort.
Mens mange barn gleder seg til jul, skriver ønskelister og venter på julenissen. Er det mange barn som gruer seg til julen, fordi for dem er julen forbundet med at far eller mor drikker gjennom hele julen. Eller at de ikke får julegaver denne julen, fordi familien ikke har råd.

Alt dette er jul i Norge. Kanskje kan vi alle bidra til å gi en julegave til de som føler at julen ikke er så hyggelig, ved å gi en utstrakt hånd. Ring på hos naboen for å ønske god jul, og bry deg hvis du får mistanke om at unger opplever fulle foreldre i jula. Hjelpen til disse ungene er bare en telefonsamtale unna. Har du mot til å bry deg?

mandag 15. desember 2008

Barne- og likestillingsdepartementetsbudsjett for 2009

I dag debatteres Barne- og likestillingsdepartementets budsjett for 2009 i Stortinget, og jeg vil i den forbindelse dele mine tanker med dere.

For noen dager siden kåret World Economic Forum Norge til verdens mest likestilte land. Dette har ikke kommet ikke av seg selv, men har kommet etter tydelige politiske beslutninger som har ført til systematisk endringer av samfunnet vårt gjennom budsjett tiltak, lovendringer og holdningsendringer. Norge topper derfor i dag listen blant annet på grunn av vår høye deltakelse av kvinner i politikken. Dette hadde ikke vært mulig uten kjønnskvotering. Norge går forbi Sverige på rankingen fordi vi har så mange kvinner i bedriftsstyrene. Men det hadde aldri vært mulig uten loven om 40 prosent kvinner i ASA styrene. Likestilling og kvinners deltakelse i samfunnet er lønnsomt og gir landene et økonomisk konkurransefortrinn. Dette dokumenterer World Economic Forum i sin rapport.

Hadde derimot Fremskrittspartiet fått styre likestillingspolitikken i Norge hadde kanskje bare de arabiske landene vært bak oss på rankingen. I sitt budsjettforslag for 2009 raserer Fremskrittspartiet likestillings- og diskrimineringsombudet. En institusjon som er viktig for å følge opp lovverket vi har på likestillingsområde og som er en pådriver for å fylle det gapet som gjenstår før vi kan smykke oss som et likestilt samfunn.

Rapporten fra World Economic Forum forteller oss at til tross for at vi er best, har vi enda ikke oppnådd full likestilling. Vi har en jobb å gjøre før vi har fylt gapet

Norge har den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner i verden, samtidig som at vi føder flere barn enn våre Europeiske søstre. Dette er i de fleste andre land en umulig kombinasjon.
Men dette er mulig fordi vi har et unikt organisert arbeidsliv, med familievennlig arbeidstid, verdens beste foreldrepermisjonsordning og gode omsorgsløsninger for barn gjennom et godt barnehagetilbud.

Den rødgrønne regjeringa er i ferd med å passere målstreken i jobben med å skaffe full barnehagedekning. Om lag 96 prosent av barn som startet på skolen i høst har gått i barnehage. Fra å være et gode for de få, har barnehager blitt et tilbud til det store flertall av barna mellom 1 og 6 år. Barnehageforliket fra 2002 og den påfølgende massive utbyggingen av barnehager er en stor reform som betyr mye for småbarnsforeldre.
Nybakte foreldre slipper nå å miste nattesøvnen på grunn av manglende barnehagetilbudet til den lille. Dette er ingen liten reform som er gjennomført. Siden 2003 har over 60 000 flere barn fått plass i barnehage. Og vi bruker i dag 13,8 milliarder mer på barnehager i dag enn i 2003. Dette innbærer en økning på 170 prosent.

Samtidig med den massive utbyggingen er prisen på barnehageplass blitt redusert. Vi har innført en makspris som nå er på 2330. I kommunale barnehager er prisen for en barnehageplass redusert med 37 prosent, mens i private barnehager er prisen nesten halvert.
Disse prisreduksjonene har resultert i at flere foreldre nå har råd til å ha barna sine i barnehage, noe som har resultert i større etterspørsel etter barnehageplass enn vi kunne overskue i 2003.


Vi ser på barnehager som en forutsetning for kvinners yrkesdeltakelse og som dermed er et viktig bidrag til verdiskapningen.

Men aller viktigs er at vi ser på barnehagen som en viktig sosial arena og viktig læringsarena.
I en ny forskningsrapport fra Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet fremgår det at barn i alderen 18 til 36 måneder som går i barnehage har et bedre språk. Spesielt store er utslagene for minoritetsspråklig barn og for barn med foreldre med lav utdanning.

Bruken av kontantstøtte er nesten halvert etter at den rødgrønne regjeringen tok over. Men for en gruppe øker bruken, nemlig blant de minoritetsspråklige. Mange barn går glipp av mye læring av utvikling på grunn av kontantstøtten. Det vil forverre seg ytterligere dersom vi hadde gjort som Høyre og Venstre og økt prisen på barnehageplassen. Fremdeles begynner det barn på norske skoler som ikke snakker et eneste ord norsk og som ikke har fått den viktige sosiale treningen gjennom å være sammen med mange andre barn.

Jeg har begynt å lure på hva som er opposisjonens ambisjoner i barnehagepolitikken. Leser man Høyre og Venstre sine merknader til budsjettet - kan man virkelig lure.
Høyre er kritisk til at regjeringen bygger for mange barnehageplasser på for kort tid, fordi dette kan gå utover kvaliteten. Samtidig er de mot å holde maksprisen nede fordi man må prioriterer utbygging først. Hva mener man egentlig er man for eller imot full barnehagedekning? Og liknende spørsmål kan man stille seg hva angår lovfesting av retten. Der er man mot lovfesting fordi man enda ikke har full dekning, samtidig som man kritiserer regjeringen for at lovfestingen er for lite ambisiøs. Hva vil opposisjonen hva er deres alternativ?

Arbeiderpartiet er opptatt av fedrerollen og derfor presenterte statsråden på fredag verdens første stortingsmelding om mannsrollen.Norske menn tar større ansvar for sine barn enn menn i andre land. I dag er 90 prosent av fedrene med rett på foreldrepermisjon hjemme med egne barn. Det har skjedd en revolusjon i menns omsorg for egne barn etter at fedrekvoten ble innført i 1993. For i tillegg til at menn er hjemme med sine små i forbindelse med fødsel, viser likestillingsundersøkelsene at fedre i dag bruker mer tid med sine barn og tar i tillegg et større ansvar for de daglige oppgavene på hjemmebane.

Til tross for at fedre tar større del i omsorgen er det mye igjen før vi har et likestilt foreldreskap. Fremdeles tar kvinner hovedansvaret for barn og husholdning. Og småbarnsfedre er den gruppen som jobber mest overtid.

Kun 17 prosent av fedrene tar permisjon utover de 6 uker med pappakvote.
Regjeringens forslag om å utvide fedrekvoten med fire uker i neste års budsjett vil være et viktig steg mot et mer likestilt foreldreskap. I tillegg signaliserer regjeringen i stortingsmeldingen om mannsrollen ytterligere utvidelse som vil resultere i at far får foreldrepermisjon i minst tre måneder, samt to uker lønnet permisjon i forbindelse med fødsel.

Norge har hatt en jevn stigning av fødselstallene etter at Gro Harlem Brundtlands regjeringer på 90-tallet økte foreldrepermisjonen kraftig og innførte fedrekvote.
Vi ser også at antall fødsler er høyere blant norske par som deler foreldrepermisjonen.
Samme trenden har vi sett på Island hvor islandske kvinner har havnet på fødselstoppen i Europa etter at de utvidet og innførte tredeling av foreldrepermisjonen.

Et annet forhold er at andelen skilsmisser har gått noe ned de senere år. En undersøkelse fra 2007 viste at langt færre kvinner og menn i likestilte par hadde vurdert samlivsbrudd enn i andre parforhold.

Utvidet fødselspermisjon, full barnehagedekning, lengre pappapermisjon er prioritert av den rød-grønne regjeringa fordi det er god familiepolitikk, det beste for barna og det fremmer likestilling.

Behandlingstilbudet til incestutsatte

Fremdeles gjenstår en del før vi kan si oss fornøyde med det behandlingstilbudet vi gir til kvinner og menn som har vært utsatt for incest. Mange av de historiene incestutsatte forteller om hvordan de er blitt møtt av hjelpeapparatet, er til å gråte av. Mange blir dessverre fremdeles overhørt av behandlingsapparatet når de forsøker å fortelle sin overgrepshistorie. De blir tvunget til å fortsette å bære på sin grusomme hemmelighet, og i mellomtiden utvikler de kompliserte psykiske og somatiske lidelser.
Jeg er derfor veldig glad for at komiteen i sin innstilling er opptatt av behandlingstilbudet til de incestutsatte og spesielt nevner traumetilbudet som er etablert for seksuelt misbrukte ved Betania Malvik. Dette behandlingstilbudet er på mange måter helt særegent, fordi det er bygd opp etter initiativ fra de incestutsatte sjøl og er et tilbud skreddersydd for seksuelt misbrukte. Behandlingen er et døgntilbud hvor man får en intensiv behandling av egen traumehistorie, dvs. at man får bearbeidet de traumer man er påført, slik at de helseskadene de har skapt, kan heles.
Finansieringen av dette traumetilbudet er sikret ut 2009 gjennom en forsknings- og utviklingsavtale mellom Helse Midt-Norge, St. Olavs Hospital og Betania Malvik. Hva som skjer etter 2009, er høyst usikkert.
Jeg mener det er viktig at prosjektet nå blir videreutviklet og kvalitetssikret. De tilbakemeldingene som kommer fra de incestutsatte som har fått behandling ved Betania Malvik, er unisont positive. For øyeblikket er det lange ventelister for folk som ønsker behandling ved Betania Malvik, helt opptil to års ventelister.
Jeg er opptatt av at dette tilbudet blir videreført også etter 2009, og at man etter hvert også ser på muligheten for et tilbud som kan bli landsdekkende. Dagens tilbud til denne gruppa er altfor tilfeldig, og fremdeles mangler deler av helsevesenet vårt kunnskap om hvordan de skal behandle denne gruppa. I et slikt perspektiv er det viktig at vi viderefører behandlingsopplegg som har vist seg å være så vellykket som nettopp traumetilbudet for seksuelt misbrukte ved Betania Malvik.