tirsdag 30. desember 2008

2009 i kjærlighetens tegn

Gjennom historien har homofile og lesbiske blitt tvunget til å leve ut sin kjærlighet i skjul på grunn av fordommer og forbud i loven. Så sent som i 1972, for 36 år siden, ble forbudet i straffeloven mot sex mellom menn fjernet, og ti år etter, i 1982, fjernet Sosialdepartementet homofili som en sykdomsdiagnose.

Vi har alle en nær fortid som vi ikke er like stolte over. Men i Arbeiderpartiet er vi stolte over at vi har bidratt til at denne diskrimineringen nå blir endelig fjernet, og at vi har sørget for å gi homofile rettigheter, først ved innføringen av partnerskapsloven for 15 år tilbake og nå med felles ekteskapslov..

Det er historisk. Vi setter et endelig punktum for diskriminering og forskjellsbehandling av homofile i norsk lov. Vi sørger for at barn av lesbiske og homofile får de samme rettighetene som alle andre norske barn. Og ved avslutningen av 2008 kan vi se tilbake på at kampen ble sluttført med vedtaket om en felles ekteskapslov. Med andre ord – 2009 blir et år i kjærlighetens tegn. Fra 1.januar kan homofile og lesbiske bli rette ektefolk.

«Urettferdig», sa ei jente på 8 år som jeg kjenner, da hun lurte på hva som ble diskutert på tv-en, og vi forklarte henne at de diskuterte om to gutter eller to jenter som var kjærester, skulle få gifte seg. Men hun stoppet ikke der, hun fortsatte videre: «Hvis jeg får en jentekjæreste en gang, vil jeg også gifte meg!»

Med en felles ekteskapslov vil homofile få lov til å gifte seg, men utover at man nå får på plass et lovverk som omfatter alle, er signaleffekten av at vi som lovgivende forsamling gir aksept til de lesbiske og homofile, kanskje enda viktigere. For fortsatt opplever homofile å bli trakassert på grunn av sin legning. Slike holdninger er forkastelige, noe vi er nødt til å ta sterk avstand fra. Derfor vil jeg faktisk si at vedtaket om en felles ekteskapslov er en seier på linje med innføringen av allmenn stemmerett og likestillingsloven. Den gir nemlig et klart signal om at homofile og heterofile er like mye verdt, og at kjærligheten er like vakker uansett om det er to av samme kjønn eller en mann og en kvinne som elsker hverandre.

På lik linje med heterofile par er det mange homofile par som ønsker å gifte seg i kirka. Mange homofile er religiøse, og mange er medlem av statskirka. Derfor åpner vi nå for at kirka og andre trossamfunn får en rett, men ikke en plikt til å vie homofile par. Det er Kirkemøtet som bestemmer om det skal lages en liturgi som gjør at prester kan vie par av samme kjønn. Inntil dette skjer, kan ikke prester i Den norske kirke vie homofile og lesbiske par. Skulle dette likevel skje, vil det være i strid med ordinasjonsløftet, og ekteskapet vil være ugyldig.

Kristelig Folkeparti har flere ganger beskyldt Arbeiderpartiet for å ha snudd i synet på partnerskapsloven ved at vi nå går inn for en felles ekteskapslov. Ja, det er helt rett. Arbeiderpartiet har snudd mange ganger i synet på diskriminering av homofile. Hadde vi gjort som Kristelig Folkeparti som ved hvert eneste veiskille har kjempet med nebb og klør mot enhver endring, ville homofili fremdeles vært forbudt i Norge. Kristelig Folkeparti stemte mot å avkriminalisere homofili i 1972, Kristelig Folkeparti stemte mot utvidelse av rasismeparagrafen til også å omfatte homofile og lesbiske i 1981, og Kristelig Folkeparti stemte mot partnerskapsloven i 1993. Alle disse tingene er de for i dag. Problemet er at Kristelig Folkeparti aldri har tatt et oppgjør med sitt syn på homofili og det de tidligere har stått for.
Jeg har vanskelig for å se trusselbildet som blir tegnet, som Kristelig Folkeparti tegner. Det at homofile får lov til å gifte seg, kan neppe bidra til å svekke ekteskapsinstituttet. Jeg har vanskelig for å tro at heterofile lar være å gifte seg fordi homofile får den samme rettigheten. Tvert imot tror jeg ekteskapsinstituttet vil bli styrket. Det blir heller ikke flere homofile i samfunnet av at vi endrer loven. Men det som er sikkert, er at flere homofile vil komme ut av skapet og leve åpent med sin legning. For hver gang vi har endret loven, har det parallelt bidratt til at samfunnet har endret holdning til homofili.

Jeg vil benytte anledningen til jeg takke alle som sammen eller alene har talt de homofiles sak i mange år. Det koster å stå i vinden når det blåser, så jeg håper alle, hver og en, gleder dere over at homofile og lesbiske får gifte seg i 2009. Endringen i ekteskapsloven er en kjærlighetserklæring til alle par, uansett legning, som har funnet kjærligheten. For, som kjent: Størst av alt er kjærligheten!
Godt Nyttår!

1 kommentar:

  1. Kanskje tiden er inne for å la homofile få gi blod også?

    SvarSlett