Hurra for pappa!

I dag har fedre grunn til i feire: i dag får nemlig pappa to uker ekstra med pappapermisjon. Det betyr at den rødgrønne regjeringen har økt permisjonen forbeholdt far fra 5 til 12 uker. Og at norsk mødre og fedre kan ta opp til 57 uker permisjon for å være sammen med sitt barn. Til sammenligning har USA 12 uker, Canada 17 uker og Tyskland 14 uker.

Ordningen med en fastsatt pappaperm har gjort Norge mer likestilt. Antall fedre som har tatt ut pappapermisjon har økt fra 900 til 40 000. Derfor er det dårlig politikk å fjerne fedrekvoten fra fødselspermisjonen, slik Høyre nå går inn for. De kaller det å fjerne fedrekvoten for større valgfrihet. Valgfrihet for hvem? Er det større valgfrihet at pappa tvinges på jobb fordi arbeidsgivere forventer at det er slik det skal være?

I Danmark har antallet fedre som tar permisjon gått ned etter at de fjernet fedrekvoten i 2002. Danske fedre tar i snitt en langt mindre andel av foreldrepermisjonen enn svenske, norske, finske og islandske menn. En slik utvikling ønsker Høyre tydeligvis også i Norge.

Fremdeles har vi en vei å gå før vi kan si at vi har likestilling i Norge, men én ting har i alle fall blitt bedre. Pappaer er mye mer sammen med barna sine. Stadig flere fedre tar ut mer pappaperm. I dag vedtar vi at pappa får 12 ukers pappapermisjon. For fremtiden vil vi sikre han enda mer tid med barnet.

Hurra for barnehagen!

Tallenes tale viser at svært mange foreldre bruker barnehage, og at de færreste velger dagmamma eller praktikant. Det er heller ikke mange barn som passes av slektninger.

Ser vi bakover i tid, blir vi minnet om hvilken enorm betydning barnehagens inntog har hatt for foreldre og barn: I 1950 var det 162 barnehager i Norge, dette ga barnehageplasser til 1,1 prosent av alle barn under opplæringspliktig alder. I 1975 var det barnehageplasser til 3 prosent av antall barn under skolepliktig alder, og mange av barnehagetilbudene var korttidstilbud (fire timer per dag).

I kjølvannet av KrF sitt forslag om øke kontanstøtten, viser tallene at dagens foreldre foretrekker barnehagen: I dag passes i hovedsak 79 prosent av barn i kontantstøttealder (1-2 år) i barnehage, og hele 96 prosent av barn i alderen 3-5 år. Ser vi på aldersgruppen 1-5 år under ett, deltar 90 prosent av barna i barnehage, mens 9 prosent passes i hovedsak av mor, far eller andre i husholdningen.

Fra å være et tilbud til de få er barnehagen i ferd med å bli et pedagogisk tilbud til de fleste barn i alderen ett til og med fem år. Barnehagens betydning for barns utvikling og oppvekst er dokumentert gjennom både internasjonal og norsk forskning. Det kanskje mest viktigste funnet i undersøkelsen til SSB, er at de aller fleste foreldrene virker fornøyd med barnehagen. En kan derfor spørre seg om hvem kontantstøtteforkjemperne er mest opptatt av, kontantstøtten som prinsipp eller barna.