tirsdag 15. november 2011

Likestilling eller familie?


Er det slik at familiepolitikk og likestillingspolitikk står i et motsetningsforhold? Enkelte politikere gir et inntrykk av at likestillingen mellom kvinner og menn er en trussel for familiepolitikken.

Spørsmålet går igjen oftere og oftere nå om dagen. Etter at Høyresiden siden i fjor gjorde det til sitt varemerke å angripe fedres rettigheter når det gjelder omsorg for barn, ser vi stadig nye angrep på den likestillingen vi til nå har oppnådd.

Karin Stoltenberg var tidlig på syttitallet ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet. Hun forteller i boka ”Bråk” av Ingunn Yssen og Marie Simonsen (Aschehoug 2010) - sitat:

Inger Louse Valle [forbrukerminister] kom til meg og sa at du skal lage en familiepolitikk. ”Hva er det?” spurte jeg, som knapt hadde hørt ordet før. ”Det vet jeg ikke, men vi trenger det,” var hennes svar.

Etter hvert som arbeidet med å skape en ny familiepolitikk skred fram, ble det hele klarere og klarere:

Et viktig utgangspunkt var å gjøre det lettere for foreldre med små barn å forene yrkesaktivitet utenfor hjemmet med barneomsorg og familieliv. De to viktigste elementene var barnehager og småbarnforeldres rettigheter i arbeidslivet. Arbeidslivet måtte tilpasse seg barnefamiliens behov, ikke bare omvendt. Sitat slutt.

Høyres korstog mot fedrerollen har legitimert de konservative kreftene i samfunnet, de som vil tilbake til femtitallets kjønnsrollemønster med mor hjemme med kjøkkenforkle, og far på arbeid. Jeg registrerer en en politisk dreining mot konservative kjønnsrollemønstre i den offentlige debatten. Et markant skille har manifestert seg etter at Høyre valgte å gå imot fedrekvoten i foreldrepermisjonen. Sterke krefter vil dra oss tilbake i tid.

KrF og Venstre har plutselig blitt veldig utydelige i debatten om fedrerollen. Er det noen som hører Venstre snakke om tredeling av foreldrepermisjonen – slik de faktisk går inn for? KrF har også vært for tredeling, selv om det var en annen innretning. Uansett ligger de lavt, langt under radaren i likestillingsdebatten.

Etter min mening står ikke familiepolitikk og likestillingspolitikk mot hverandre, slik enkelte borgerlige politikere forsøker å fremstille det. Politikkområdene henger sammen og støtter hverandre.

I likestilte land har de likere inntekt, mindre arbeidsledighet, mindre forskjeller og en høyere fødselsrate. Derfor må likestilling fortsatt stå høyt på den politiske agendaen, uansett hvor mye høyresiden stritter imot.