Kommentatoren Elin Ørjasæther klarer i løpet av noen svært få setninger i dagens utgave av Aftenposten å rive grunnmuren i det norske samfunnet: høy sysselsetting blant kvinner i arbeidslivet. Justisministeren og barne- og likestillingsministeren er i foreldrepermisjon. Tre statssekretærer har hatt eller skal gå ut i permisjon. Dette er ifølge Ørjasæther et problem: " Det bør være en selvfølge for en statsråd eller en gravid statssekretær å tilby seg å gå av". Det er ikke bra for landet eller for regjeringen. Regjeringen blir svak.
Snakk om å gå baklengs inn i framtida. Hovedårsaken til at vi har så høyt velferdsnivå i dag er at så mange kvinner er i jobb og bidrar til fellesskapet. Mange land valfarter til Norge for å se hvordan de kan kopiere den norske suksessen. Forutsetningen er enkel: sjenerøse foreldepermisjonsordninger for mor og far, samt massiv barnehageutbygging. Det gjør det mulig å kombinere arbeid og familie.
Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at det at hans statsråder går ut i foreldrepermisjon, gjør de dyktigere i å utføre sine jobber. Svaret til Ørjasæter er at dette er kvalmende politisk korrekt. Det er vel heller Ørjasæters holdninger som er kvalmende her. Hun er en sentral kommentator fra næringslivet med hodejeger-bakgrunn. Hennes holdning legitimerer et syn som sier at gravide kvinner og foreldre som tar ut permisjon er en lite attraktiv arbeidskraft. Hun legitimerer at det er helt ok å rangere arbeidskraften: de som velger å få barn og de som ikke velger å få barn. Dette er gammelddagse, fordummende og rett og slett lite gjennomtenkte holdninger. Men dette blir alvor når vi vet at diskriminering av gravide eller foreldre på arbeidsplassen, som vil ta ut foreldrepermisjon, er en alvorlig utfordring som vi jobber hardt for å bekjempe.
Likestilling blir med andre ord en hemsko i Ørjasæters verden, det som er Norges suksess formel sammenlignet med mange andre land. Det sier noe om Ørjasæters holdninger.
Snakk om å gå baklengs inn i framtida. Hovedårsaken til at vi har så høyt velferdsnivå i dag er at så mange kvinner er i jobb og bidrar til fellesskapet. Mange land valfarter til Norge for å se hvordan de kan kopiere den norske suksessen. Forutsetningen er enkel: sjenerøse foreldepermisjonsordninger for mor og far, samt massiv barnehageutbygging. Det gjør det mulig å kombinere arbeid og familie.
Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at det at hans statsråder går ut i foreldrepermisjon, gjør de dyktigere i å utføre sine jobber. Svaret til Ørjasæter er at dette er kvalmende politisk korrekt. Det er vel heller Ørjasæters holdninger som er kvalmende her. Hun er en sentral kommentator fra næringslivet med hodejeger-bakgrunn. Hennes holdning legitimerer et syn som sier at gravide kvinner og foreldre som tar ut permisjon er en lite attraktiv arbeidskraft. Hun legitimerer at det er helt ok å rangere arbeidskraften: de som velger å få barn og de som ikke velger å få barn. Dette er gammelddagse, fordummende og rett og slett lite gjennomtenkte holdninger. Men dette blir alvor når vi vet at diskriminering av gravide eller foreldre på arbeidsplassen, som vil ta ut foreldrepermisjon, er en alvorlig utfordring som vi jobber hardt for å bekjempe.
Likestilling blir med andre ord en hemsko i Ørjasæters verden, det som er Norges suksess formel sammenlignet med mange andre land. Det sier noe om Ørjasæters holdninger.
Det er nok en avstand i verdisett mellom politikken og offentlig sektor på den ene siden, og næringslivet og deres rådgivere på den andre, både i dette spørsmålet og i flere andre. Ørjaseter er nok ikke den eneste som mener dette i toppen av norsk næringsliv, vil jeg tro. Det påvirkes sikkert også gjennom globale nettverk for eierskap, som mange norske toppledere må forholde seg til. Bakgrunnen er at kravet til lederne er mye mer nådeløst, og mye mindre generøst, enn det er innenfor offentlig sektor. Dette er derfor ikke bare et spørsmål om meningsforskjell, men et spørsmål om ulike spilleregler for ulike deler av samfunnet. Hva er svaret på det? Kanskje det er å bringe denne diskusjonen ut over landegrensene?
SvarSlettDu har rett i at Ørjaseter ikke er alene om å mene dette, Olav Terje. Men jeg forstår at hun og andre føler for å forfekte dette synet, for det at statsråder og andre i regjeringsapparatet kan ta ut permisjon, motbeviser jo at det er jobber der man ikke kan ta ut foreldrepermisjon. Oppslaget med Jens, Knut og Audun om pappaperm har gått verden rundt. Det er god Norges-reklame, spør du meg:-)
SvarSlettEnig i at det er god Norges-reklame, selv om det kanskje også kan være med å plassere oss i kategorien ekstremt privilegerte! Men det de fleste velgerne godtar av folkevalgte og offentlig sektor, det er det nok ikke alle aksjonærene som vil godta, fra toppfolkene i det globaliserte næringslivet.
SvarSlettBidrar man ikke til fellesskapet når man er hjemmearbeidende med sine barn?
SvarSlettSvein Tore; Poenget er ikke om man bidrar til fellesskapet eller ikke. Det kan man gjøre både hjemme og ute. Personlig mener jeg at barn burde gå i barnehage, og rent samfunnsøkonomisk er det jo åpenbart at det beste er at flest mulig er i lønnet arbeid.
SvarSlettSom sagt; det er likevel ikke poenget her. Poenget er at gravide og nybakte foreldre ikke skal utelukkes fra arbeidslivet selv om de velger å få barn og å ta ut permisjon. Det må være en selvfølge, og det er den eneste veien til reell likestilling.