torsdag 30. september 2010

Urettferdig likningsverdig på bolig?

Enkelte har kritisert de nye verdsettingssytemet for boliger for å være veldig urettferdig. Andre tror vi innfører en ny boligskatt. Begge delene er feil. Sannheten er at vi nå kvitter oss med et system, som har vært grovt urettferdig.

La meg ta et eksempel: Min leilighet på St.Hanshaugen i Oslo, som de siste årene har steget kraftig i verdi, har frem til nå hatt en ligningsverdi på 100 000 kroner. Mine foreldres husbankhus på Ørland, som er vanskelig å få solgt, har hatt en ligningsverdi på nær 300 000. Med den ny modellen vil huset på Ørland få redusert ligningsverdien med 100 000, mens leiligheten på St.Hanshaugen får en ligningsverdi på 1,2 millioner. Begge boligene vil nå få en ligningsverdi som ligger rundt 25 prosent av markedverdien.

Den nye verdsettingen erstatter som eksemplene viser, et system som var dårlig og urettferdig. Det gamle systemet ga lav ligningsverdig på dyre boliger i byer, og høy ligningsverdi for boliger i grisgrendte strøk. Selv om verdien på boligen min har økt enormt, betyr ikke det at jeg må betale mer i skatt. Årsaken er at jeg er ikke formuende. For at man i det hele tatt skal betale skatt må man være det. Og selv om jeg ikke hadde hatt gjeld, måtte ligninsverdien på min bolig ha vært mer enn 1,4 millioner for at jeg og min ektefelle skulle fått formuesskatt.

Det nye takseringssytemet innfører ingen ny boligbeskatning og påfører heller ikke befolkningen større skattebyrde. Tvert imot bidrar de økte bunnfradragene i formueeskatten som regjeringen har innført, til at det blir en samlet skattelette på 760 000 millioner. Denne skatteletten kommer ikke de rike til gode, men vanlig mennesker med små formuer. Dette mener vi er en rettferdig og god fordelingspolitikk.

2 kommentarer:

  1. Skattelette? Fordelingspolitikk? La meg ta mitt eksempel. Har aldri hatt råd til mer enn en 50 kvadratmeters leilighet i byen. Taksten ble ca. 12-doblet, endret fra ca 150 tusen til 1,8 mill. Min mors (familiens) hus på landet der hun kan bo uten offentlig pleiehjelp. Taksten ble her nesten 7-doblet til 900 tusen selv om alle vet at et 50 år gammelt mikrohusbankhus langt utenfor allfarvei ikke har større markedsverdi enn 3 -500 tusen. Fasit ble at disse justeringen førte til en ekstra formueskattebyrde på kr 5000 årlig. Fremdeles skattelette og god fordelingspolitikk?

    SvarSlett
  2. Dere globalister, både dere i AP, SP, SV og i “opposisjon”, (Høyre, Krf, …) følger den EU-amerikanske agenda om å oppfordre til stadig økende forbruk og gjeld. Derfor skal dere tviholde på formueskatten på småformuer og la fellesskapet betale rikfolks gjeldsrenter, med mest rentesubsidier til de rikeste. God fordelingspolitikk? “Shoppe til det svir”. Het det en gang. http://www.hegnar.no/personlig_okonomi/article344938.ece Kom ikke her å evangelisere om skeiv global fordeling av ressurser.

    SvarSlett