onsdag 9. desember 2009

Korsatsing på alle plan

Hver eneste uke året rundt møtes tusenvis av korsangere til øvelser og konserter. Alle disse sangerne er viktige aktører i et rikt kulturliv. Aktører som trenger nye løft for å sikre god musikalsk og sangteknisk kvalitet ut fra det nivå de ulike korene er på. Grunnleggende for å løfte korfeltet er å se på de virkemidlene vi har, og hva man ønsker å gjøre i fremtiden.

Økte offentlige bevilgninger til amatørdelen av musikklivet kan legitimeres på mange måter og ut fra ulike gode hensikter. Voksenopplæringsmidlene, Aktivitetsmidler for kor, Frifond og grasrotandelen er med på å skape grunnlag for aktivitet i det enkelte kor. Men når vi skal snakke om det offentliges ansvar i forhold til amatørkorene er det viktig å legge til grunn at tiltakene skal heve kvaliteten både musikalsk og kunstnerisk, og at det skal være med på sikre økt rekruttering av sangere.

For å få til en kvalitetsheving, er vi avhengig av at det utdannes flere dirigenter. Dette kan skje gjennom høyere utdanning, eller gjennom dirigentkurs i regi av interesseorganisasjonene. Styrking av kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling, har vi allerede varslet i Kulturløftet 2. For å styrke kvaliteten på korsangere, med økt opplevelse for den enkelte, må både voksne og barn ha tilgang til gode lærekrefter.

Vi har merket oss at musikkorganisasjonene har kommet med ønske om en dirigentlønnsordning. Her presenteres det en ordning som skal avlønne alle dirigenter, uten at jeg kan se at dette sikrer kvaliteten på den enkelte dirigent. Det skilles mellom dirigenter for barn og voksne, men ikke på om den enkelte er godt kvalifisert gjennom utdannelse i en eller annen form. Med tanke på prislappen på i overkant av 500 millioner kroner, har jeg vanskelig for å ta forslaget seriøst. Jeg vil understreke at dette er et helt urealistisk forslag. For å sette det hele i perspektiv – 500 millioner kroner er det kulturløftet har hatt i årlig økning de siste fire årene. Dette er penger som har kommet hele kulturlivet til gode. I tillegg vil korfeltet, som resten av frivilligheten, nyte godt av 1,2 milliarder kroner i momskompensasjon de kommende årene. Man kan ikke få i både pose og sekk. Her er det viktig at vi ser på hvordan man mest treffsikkert skal kunne nå de målene vi har satt oss, med å heve kvaliteten over hele linjen. Derfor vil jeg mane til edruelighet når vi inviterer til innspill for å sikre kvalitet på utdanning, dirigenter og sangere.

Profesjonalisering av korfeltet har vært en viktig sak for Regjeringen i de fire årene som har gått. For å sikre en styrking av korfeltet også neste år viderefører vi prosjektmidlene til de korene som har vært med i korprosjektet i 2009, slik at de kan fortsette å løfte kvaliteten i 2010. Når evalueringsrapporten foreligger i begynnelsen av neste år, vil vi ta stilling til hvordan vi på en mer permanent basis kan sørge for profesjonalisering av korfeltet. I tillegg er vi opptatt av at tildeling av ensemblestøtten også må gjenspeile alle typer ensembler. Vokalfeltet er klart underrepresentert i dag, og Kulturrådet bør bestrebe seg på å få til en bedre fordeling mellom sjangrene.

Ingen bredde, ingen topp og omvendt. Det vil også i fortsettelsen bli holdt fokus på vokalfeltet fra vår side. I denne førjulstiden er det mange kor – både profesjonelle og amatører – som gleder oss ved å synge julen inn, og gjennom året er det mange som har gode sangopplevelser ut i det ganske land. Dette skal vi bygge videre på.

7 kommentarer:

  1. Flott, Gunn Karin ... å ha fokus på dette temaet fra sentralt politisk hold lyder som korsang i mine ører :-)

    SvarSlett
  2. Veldig glad for at du har fokus på korsang. Vil nevne at en kordirigent som ikke er dyktig, vil heller ikke få anledning til å dirigere kor. Nivå på kor og dirigent vil som regel være den samme. Gode ordninger som kan bedre god drift og økonomi til kor, vil sikre at dirigenter kan få lønn som det går an å leve av. Forskning har også vist at korsang øker livskvaliteten til mennesker, korsang gjør mennesker i stand til å takle utfordringer i livet på en bedre måte. Så en kan si at det er god samfunnsøkonomi å investere i kormiljøet. Jeg mener det er viktig å få flere til å synge i kor, dette kan gjøres ved å hjelpe korene til å lønne dirigenter, slik at dirgener får en lønn de kan leve av. Når personer med de rette egenskapene for å bli en god dirigent ser at det går an å leve av å dirigere, da vil en få veldig mange gode dirigenter. Min påstand er at alle kor i frivillighets Norge vil ansette den beste dirigent som koret kan betale. Først må midlene være på plass, så vil kvaliteten på kor i Norge bli bedre. Om økte midler til dirigenter likevel ikke skulle bidra til bedre kvalitet på kor sang, så kan forskning gi støtte for at det er en god samfunnsøkonomisk investering.
    Tilslutt vil jeg nevne at professor Töris Theorell ved Karolinska Institutet i Stockholm sier at amatørsangere uttrykker mer glede ved sang enn de prosjonelle. De prosjonelle produserer i noen tilfeller stress hormon, og amatørene produserer mer avslappene antistress hormon (http://overgang.no/tema/144/article/item/null). Kanskje det er mer riktig for å legge mer til rette for bredden i kornorge?

    SvarSlett
  3. Uventa å finne en blogg om viktigheten av korsang. Har sjøl godt over 50 års erfaring som korsanger og kordirigent. Hørte i går om en som har skrevet avhandling om effekten av korsang. Jeg var for to år siden redaktør for Boka "Kultur former framtida" som blant anna har artikler basert på vitenskapelig forskning. (se www.kulturforbundet.no)
    En svensk forskningsrapport basert på en stor undersøkelse viste at kulturaktive(særlig korsangere) hadde sterkere immunforsvar og lever lenger. Interesserte kan få mer informasjon om denne undersøkelsen.

    Dirigentlønnsordning er viktig for å sikre god kvalitet og kontinutet i arbeidet. Det høres voldsomt ut når en tar samtlige kor og ganger opp. Begynn nedenfra og bygg opp ordninger over tid.
    Jeg var skolekordirigent og rektor i Sandnes Musikkskole på begynnelsen av 70-tallet. Vi gjennomførte kommunal lønn for både dirigent og hjelpedirigent for samtlig skolekor og skolekorps. Dermed kunne slikt arbeid legges inn under lærerstillinger i musikkskolen og grunnskolen. Timetallet for dirigentet kunne etter hvert legges inn i samlet timetall det ble gitt statstilskudd til, og kommunen betalte resten. Andre kommuner har gjort lignende og har tatt inn en egenandel fra null til 100%.
    Foreldre lag og dugnadsinnsats har mer enn nok å finansiere til utstyr, drakter, turer etc. Når en tenker på alle de dyktige unge som har utdannet seg innen musikk så det det synd de skal bli avhengige av vaklende lønnsordninger basert på kakebaking og dugnad.
    Lønnsordning for dirigenter er ikke urealistisk, men alle forstår det ikke kan gjennomføres for alle i en engang.
    Hvis ikke partiene (Krf,Sp,H)sentralt hadde fjerna øremerkede midler til kulturskolene, kunne de bygges ut til å fungere som ressurssenter også for kor og korps i kommunen og en kunne få slik verdifull aktivitet inn i ordnede former. De Rød-grønne bør gjeninnføre øremrkingen og øvre tak på foreldrebetalingen i kulturskolene, tilsvarnede det de har gjort for barnehagene.
    Lykke til på Stortinget og med gjennomføringen av Kulturløftet. Håper løftene blir innfridd innen fristen 2014, gjerne litt tidligere!

    SvarSlett
  4. Nesten hver gang jeg leser et innlegg av Gjul, så ryker det noe ut av lommeboka mi!

    Skjønner godt at folk liker å synge i kor. Men hvorfor vi man da at staten skal ta penger fra deg for så gi den til en dirigent e.l. Hvorfor ikke gi dem til dirigenten selv?

    SvarSlett
  5. Hei Øyvind L, Så flott at du likte bloggen min. Korsang gleder alle som synger, og ikke minst gledes publikum.

    Hei Rune, Harald og Øyvind!
    Jeg vil tror nok at det er å ta hardt i å mene at alle dirigenter har høy kvalitet. Det er stor forskjell på dirigenter i Norge, på lik linje som at det er varierende kvalitet på trener og ledere i andre deler av frivilligheten. Og ikke minst er det mangel på dirigenter. Det betyr at vi må satse på å få flere til å ta høyere utdanning og dirigent kurs. Jeg mener at en dirigentlønnsordning ikke vil heve kvaliteten på dirigenter, men at vi må finne andre tiltak for å sikre kvalitet og utvikling på korfeltet. Dessuten er det ikke aktuelt å betale dirgenter, trener og ledere innen frivilligheten. Her er det snakk om en halv milliard bare til kor og korps. Hva hvis vi skulle betale alle trenere innen idretten, alle ledere i 4H eller speidern? Summene ville bli enorme, og det er heller ikke ønskelig. Dette er frivillig virksomhet. Men det vi skal gjøre er å se på andre bidrag til for å sørge for kvalitet på dirigenter, vi skal finne andre tiltak når det gjelder økte midler til aktivitet osv. Vi er opptatt av å sørge for en korsatsing, men edrueligheten i forslagene fra musikklivet mangler. Det var det som er mitt poeng. Uansett kan dere være trygg på at vi fortsatt vil jobbe videre med korfeltet, og resten av musikklivet.

    SvarSlett
  6. Hei! Takk for stort engasjement for korfeltet gjennom flere år - det er vi veldig glade for! Vil bare presisere at 500 mill. er pr. i dag et estimat av en fullskala ordning for hele musikkfeltet, ikke bare kor, som utgjør drøyt 200 av disse. Tallene er basert på dagens medlemstall i de ulike organisasjonene og viser hva det koster å ha kvalifiserte dirigenter. At fokus på utdanning og dirigentutvikling er ett av flere virkemidler for å heve kvaliteten på korfeltet, er vi selvsagt helt enige i. Vi ser fram til fortsatt dialog om hvordan hele korfeltet kan styrkes! Hilsen Norges Korforbund

    SvarSlett
  7. Jeg må bare kommentere begrepet frivillighet her! De fleste korps, orkester- og kordirigenter er utdannet på nivå med leger og advokater. Å basere lønnen til diplomutdannede kunstnere på kakelotterier, er det virkelig et kulturløft verdig? Hvis man virkelig vil sidestille musikk med andre fag, og gi opplæringen her brukbare vilkår, må noe gjøres faderlig fort. I de fleste land Norge sammenligner seg med, er samspill/gruppeaktiviteten et selvsagt tillegg til enkeltundervisning. Jeg vil også på det sterkeste advare mot å forenkle dirigentlønnsordningen til et spørsmål om korsang. Korps, orkester, trekkspillgrupper - de har alle samme organisasjonsform idag, og resultatet er i en presset kommuneøkonomi at dirigent fases ut og forventes finansiert av dugnadsånden. Kulturskolen er selvsagt det verktøy man har for å lage levelige arbeidsvilkår for denne grovt underbetalde gruppen, og det er selvsagt barn og unge som har krav på utdanning og opplæring, men problemet kvarstår også i kulturlivet for de voksne. Gjerne dugnadsånd - men først respekt for de som Norge har brukt så mange høyskolekroner på å utdanne! Hilsen Ludvig Claeson, daglig leder Østfold musikkråd

    SvarSlett