fredag 16. november 2012

Myten om Høyre som barnehageparti



Høyre og Linda Hofstad Helleland har i lengre tid forsøkt å fremstille Høyre som barnehagepartiet. Hofstad Helleland kommer stadig på banen når det gjelder barnehageplasser, flere opptak i året osv. Sannheten er at Høyre aldri har vært barnehageforeldrenes beste venn.

·         Da norske småbarnsforeldre ropte etter barnehageplasser, var Høyres svar kontantstøtte. Noe som førte til full stopp i barnehageutbyggingen.

·         Da maksprisen ble innført i 2004, fordi barnehageprisene var så høye at bare de med stor lommebok kunne benytte seg av barnehagetilbudet. Stemte Høyre i mot å innføre makspris på barnehager.

·         Mens stortingsflertallet hvert år siden 2004 har sørget for å senke prisen ytterligere, har Høyre stort sett økt prisen hvert år. Ofte også både i budsjettbehandlingen og i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

·         Og i sin desperasjon etter å kapre velgere har de gått høyt på banen i forhold til å innføre flere opptak i året. Men da dere alternative forslag ble lagt frem, var det ikke foreslått flere opptak i året fra den kanten. I avisene fremstilte jo Hoftstad Helleland dette som en quick fix. Var det ikke så enkelt likevel?

Noen vil mene at vi har tatt for mye Møller’s tran, da vi presenterte Høyres barnehageregning til småbarnsforeldrene. Vi ser at måten vi har beregnet dette på kan stilles spørsmål ved, fordi vi har lagt 2004-tall til grunn, og ikke regjeringens budsjettforslag. Dette var en vel tabloid vinkling, og vi beklager dette. Men det underslår ikke det faktum, at Høyre – i tillegg til å være imot maksprisen da den ble innført - hvert eneste år har forslått en økning av prisen på barnehageplasser. Og her er oversikten:
 
Budsjett-år
Statsbudsjetter
Reviderte budsjetter
 
2013
 
Forslag om å øke med 200 kroner per måned.
 
2012
Forslag om økning med 200 kroner per måned for «familier med bedre økonomi».
Forslag om å øke med 200 kroner per måned.
2011
Forslag om å heve maksprissatsen.
Forslag om å øke med 200 kroner per måned
2010
Mener det er «grunnlag for å lempe på maksprisordningen».
Forslag om å øke med 200 kroner per måned
2009
Forslag om å øke med 150 kroner per måned
2008
Forslag om å øke med 200 kroner per måned.
Forslag om å øke med 200 kroner per måned.
2007
Forslag om å øke med 300 kroner per måned.
Forslag om å øke med 300 kroner per måned.
2006
Ingen ytterligere reduksjon i maksprisen
Ingen ytterligere reduksjon i maksprisen
 
Hadde disse forslagene blitt vedtatt, ville prisen på barnehage vært langt høyere enn i dag. Vi må huske på at da Høyre gikk i mot maksprisen på barnehager, så var denne på over 3000 kr i måneden i 2004 i en ikke-kommunal barnehage. Siden har de stemt imot alle forslag om reduksjoner, så vi kan vel trygt si at de ikke er så veldig opptatt av å sikre småbarnsfamiliene rimelige barnehageplasser.

Så vil Høyre mene at skattekuttet de foretar vil gi rom for en økning i barnehageprisene. Med Høyres skatteopplegg vil en gjennomsnittlig småbarnsfamilie med to barn får om lag 3000,- i skattekutt i året. Har de to barn i barnehage vil en økning på 200,- pr mnd for to barn utgjøre 4400,- i året. Med andre ord – de gir med den ene hånden og tar mer tilbake med den andre. Og da har vi ikke tatt med de andre ekstrautgiftene Høyre påfører familien gjennom blant annet økt matmoms og plastposeavgift.Så det blir ikke engang et nullsumsspill fra Høyre, det blir økte utgifter utover det de har i dag. Selv med skattekutt.
 
Regjeringen vil fortsette å holde på maksprisen. Med den maksprisen vi har i dag, så betyr det en betydelig nedgang i foreldrebetalingen. Dette er noe småbarnsfamiliene har merket positivt på lommeboka, og som har gitt økt kjøpekraft. 

Høyre må med andre ord måles på det de gjør. Høyre rammer småbarnsforeldre på tre vesentlige punkter. I Oslo reduserer de bemanningen i barnehagene slik at kvaliteten blir dårligere. Samtidig går de inn for dyrere foreldrebetaling i sitt alternative budsjett. I tillegg sier partiet i debatter at de går inn for både løpende barnehageopptak og at de vil ha to opptak i året. I sitt alternative budsjett, derimot - setter de ikke av noen penger til det.

Med andre ord vil Høyre både ha dyrere og dårligere barnehager. De har en familiefiendtlig politikk. De snakker med fine ord, men når det kommer til praktisk politikk sier de noe annet. De bløffer velgerne.


 

 

fredag 1. juni 2012

Likestilling, bare en privatsak?

Hurra for pappa! 
Da Julie Brodtkorb nylig ble bedt av Vårt Land om å kommentere hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, så svarte hun: - Kvinner må selv ta ansvaret for sin egen helse.

Kommentaren er som man kunne vente fra en høyrepolitiker. Fokuset er på ansvaret hos den enkelte. Ikke på politikken eller samfunnets viktige likestillingsoppgaver. De som vil ha likestilling får jaggu sørge for det selv. Kvinner som vil ut av tidsklemmen mellom jobb og familie får skaffe seg en au pair eller to - eller bli hjemme.

Bedre arbeidsfordeling?
Menn blir syke av jobben, kvinner av hjemmet viser resultatene av et nordisk forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Kanskje det betyr at vi burde fordele byrdene mellom arbeidsliv og familieliv mellom menn og kvinner på en bedre måte?

På denne bakgrunn har de rødgrønne partiene sørget for å øke pappas andel av foreldrepermisjonen, nettopp for å få en bedre arbeidsdeling. Det var Julie Brodtkorb og de andre høyrepolitikerne sterkt imot. Stort sett alle forslag som vil bidra til mer likestilling har Brodtkorb vært imot. Hvorfor? Fordi hun mener likestilling er et privat ansvar.

Hadde vi valgt Brodtkorb sine løsninger ville Norge lignet på land i Sør- og Sentral-Europa. Felles for disse landene er lav yrkesdeltakelse, lave fødselsrater, mindre likestilling og flere frustrerte fruer.

Brodtkorbs valgfrihet
Men også i Norge har vi en lang vei å gå. Menn jobber heltid og overtid, kvinner jobber deltid. Forventningen til å være en god mor er så sterke at kvinner ofte velger barna og hjemmet. Det er dette Julie Brodtkorb kaller valgfrihet.

Arbeiderpartiet mener likestillingskampen ikke bare skal være opp til den enkelte, men også være et samfunnsansvar. Den borgerlige feminismen til Julie Brodtkorb innebærer at hver kvinne står alene og må kjempe sin egen likestillingskamp. Med slike holdninger vil vi stå bom stille i jobben for et mer likestilt samfunn.

Kravene til norske kvinner på hjemmebane er fremdeles store. Men når Julie Brodtkorb sier at kvinner selv må ta ansvar, blir gjerne konsekvensen at kvinner velger bort yrkesaktiviteten og prioriterer hus og hjem og barn i en presset hverdag.

Og dette er den borgerlige fallitterklæringen overfor norske kvinner.

tirsdag 15. november 2011

Likestilling eller familie?


Er det slik at familiepolitikk og likestillingspolitikk står i et motsetningsforhold? Enkelte politikere gir et inntrykk av at likestillingen mellom kvinner og menn er en trussel for familiepolitikken.

Spørsmålet går igjen oftere og oftere nå om dagen. Etter at Høyresiden siden i fjor gjorde det til sitt varemerke å angripe fedres rettigheter når det gjelder omsorg for barn, ser vi stadig nye angrep på den likestillingen vi til nå har oppnådd.

Karin Stoltenberg var tidlig på syttitallet ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet. Hun forteller i boka ”Bråk” av Ingunn Yssen og Marie Simonsen (Aschehoug 2010) - sitat:

Inger Louse Valle [forbrukerminister] kom til meg og sa at du skal lage en familiepolitikk. ”Hva er det?” spurte jeg, som knapt hadde hørt ordet før. ”Det vet jeg ikke, men vi trenger det,” var hennes svar.

Etter hvert som arbeidet med å skape en ny familiepolitikk skred fram, ble det hele klarere og klarere:

Et viktig utgangspunkt var å gjøre det lettere for foreldre med små barn å forene yrkesaktivitet utenfor hjemmet med barneomsorg og familieliv. De to viktigste elementene var barnehager og småbarnforeldres rettigheter i arbeidslivet. Arbeidslivet måtte tilpasse seg barnefamiliens behov, ikke bare omvendt. Sitat slutt.

Høyres korstog mot fedrerollen har legitimert de konservative kreftene i samfunnet, de som vil tilbake til femtitallets kjønnsrollemønster med mor hjemme med kjøkkenforkle, og far på arbeid. Jeg registrerer en en politisk dreining mot konservative kjønnsrollemønstre i den offentlige debatten. Et markant skille har manifestert seg etter at Høyre valgte å gå imot fedrekvoten i foreldrepermisjonen. Sterke krefter vil dra oss tilbake i tid.

KrF og Venstre har plutselig blitt veldig utydelige i debatten om fedrerollen. Er det noen som hører Venstre snakke om tredeling av foreldrepermisjonen – slik de faktisk går inn for? KrF har også vært for tredeling, selv om det var en annen innretning. Uansett ligger de lavt, langt under radaren i likestillingsdebatten.

Etter min mening står ikke familiepolitikk og likestillingspolitikk mot hverandre, slik enkelte borgerlige politikere forsøker å fremstille det. Politikkområdene henger sammen og støtter hverandre.

I likestilte land har de likere inntekt, mindre arbeidsledighet, mindre forskjeller og en høyere fødselsrate. Derfor må likestilling fortsatt stå høyt på den politiske agendaen, uansett hvor mye høyresiden stritter imot.

mandag 30. mai 2011

Hurra for pappa!

I dag har fedre grunn til i feire: i dag får nemlig pappa to uker ekstra med pappapermisjon. Det betyr at den rødgrønne regjeringen har økt permisjonen forbeholdt far fra 5 til 12 uker. Og at norsk mødre og fedre kan ta opp til 57 uker permisjon for å være sammen med sitt barn. Til sammenligning har USA 12 uker, Canada 17 uker og Tyskland 14 uker.

Ordningen med en fastsatt pappaperm har gjort Norge mer likestilt. Antall fedre som har tatt ut pappapermisjon har økt fra 900 til 40 000. Derfor er det dårlig politikk å fjerne fedrekvoten fra fødselspermisjonen, slik Høyre nå går inn for. De kaller det å fjerne fedrekvoten for større valgfrihet. Valgfrihet for hvem? Er det større valgfrihet at pappa tvinges på jobb fordi arbeidsgivere forventer at det er slik det skal være?

I Danmark har antallet fedre som tar permisjon gått ned etter at de fjernet fedrekvoten i 2002. Danske fedre tar i snitt en langt mindre andel av foreldrepermisjonen enn svenske, norske, finske og islandske menn. En slik utvikling ønsker Høyre tydeligvis også i Norge.

Fremdeles har vi en vei å gå før vi kan si at vi har likestilling i Norge, men én ting har i alle fall blitt bedre. Pappaer er mye mer sammen med barna sine. Stadig flere fedre tar ut mer pappaperm. I dag vedtar vi at pappa får 12 ukers pappapermisjon. For fremtiden vil vi sikre han enda mer tid med barnet.

mandag 2. mai 2011

Hurra for barnehagen!

Tallenes tale viser at svært mange foreldre bruker barnehage, og at de færreste velger dagmamma eller praktikant. Det er heller ikke mange barn som passes av slektninger.

Ser vi bakover i tid, blir vi minnet om hvilken enorm betydning barnehagens inntog har hatt for foreldre og barn: I 1950 var det 162 barnehager i Norge, dette ga barnehageplasser til 1,1 prosent av alle barn under opplæringspliktig alder. I 1975 var det barnehageplasser til 3 prosent av antall barn under skolepliktig alder, og mange av barnehagetilbudene var korttidstilbud (fire timer per dag).

I kjølvannet av KrF sitt forslag om øke kontanstøtten, viser tallene at dagens foreldre foretrekker barnehagen: I dag passes i hovedsak 79 prosent av barn i kontantstøttealder (1-2 år) i barnehage, og hele 96 prosent av barn i alderen 3-5 år. Ser vi på aldersgruppen 1-5 år under ett, deltar 90 prosent av barna i barnehage, mens 9 prosent passes i hovedsak av mor, far eller andre i husholdningen.

Fra å være et tilbud til de få er barnehagen i ferd med å bli et pedagogisk tilbud til de fleste barn i alderen ett til og med fem år. Barnehagens betydning for barns utvikling og oppvekst er dokumentert gjennom både internasjonal og norsk forskning. Det kanskje mest viktigste funnet i undersøkelsen til SSB, er at de aller fleste foreldrene virker fornøyd med barnehagen. En kan derfor spørre seg om hvem kontantstøtteforkjemperne er mest opptatt av, kontantstøtten som prinsipp eller barna.

torsdag 28. april 2011

Krever informasjon om voldtektsrisiko

Oversikter over hvor risikoen for voldtekt er høy bør publiseres på samme måte som oversikter over hvor man risikerer lommetyver og ran. Dagbladet skrev i går om en ny serie av voldtekter mot norske kvinner i Syden. Hittil i år skal i underkant av ti kvinner ha blitt voldtatt i utlandet.

Nest etter drap er voldtekt det grusomste man kan utsettes for. Derfor mener vi at reiseselskapene bør forplikte seg til å gi informasjon om forekomster av voldtekter på reisemålene de selger. Slik får foreldrene til unge jenter og kvinner en mulighet til å velge vekk disse stedene til fordel for sikrere steder å reise til.

Lokale myndigheter bør tvinges til å endre holdninger. Vi som kunder kan da bruke forbrukermakta vår å velge vekk disse stedene. Om unge skandinaviske jenter slutter å reise til disse stedene taper de økonomisk. Jeg tror dette vil gjøre at de rydder opp. Vi må klart og tydelig signalisere at slike holdninger tolererer vi ikke.

Saken på trykk i Dagbladet 28.4.2011

tirsdag 12. april 2011

Lavere lønn med Høyre

Høyre påstår at konkurranseutsetting gir høyere lønn for kvinner. Det er en ren bløff. Kvinner vil faktisk tjene langt mindre med Høyres forslag. Eksempler viser at når kommuner privatiserer helsetjenestene får kvinnene dårligere lønn, pensjonsvilkår og overtidsbetaling.

Høyres forslag om kompetansepott for å utligne lønnsforskjeller, vil i realiteten skape større forskjeller. Det samme vil Høyres kampsak om å legge fedrekvoten død. Men en ting er sikkert. Høyres forslag om å fjerne formuesskatten nytter ikke når du vet at de som tjener på det er menn. Eller å fjerne pappakvoten, når du vet at det vil få kvinner til å marsjere tilbake til kjøkkenbenken. Dette er Høyres likestillingspolitikk. Den fører til alt annet enn likestilling.

Jeg fikk i dag spørsmålet ”Hvorfor har ikke AP klart å løse likelønnsproblemet når de har sittet i regjering så lenge”? Mitt svar er kanskje kjedelig, men sant – det tar tid, prioritering og flere tiltak. Således er stortingsmeldingen om likelønn som debatteres i dag er et viktig skritt på veien.

fredag 25. mars 2011

Det må en trangsynt mann til……

Det er med forbauselse jeg følger debatten om spillefilmkonsulent Nikolaj Frobenius sine uttalelser i forbindelse med filmen PAX. Det må en trangsynt mann til for å konkludere med at årsaken til lave besøkstall, skyldes at filmen har kvinnelig regissør. Snakk om tullprat!!!

Hvis Frobenius teori skulle være riktig, så ville det bety at alle mannlige regissører har kassasuksesser med sine filmer. Og så er jo ikke tilfelle. I tillegg er det mange kvinnelige regissører som har hatt filmsuksesser. Hadde man kunnet forutse hva som slår ann, så hadde det vært fulle hus på alle kinoer på alle norske filmer. Men heldigvis for filmkunsten og for publikum, så tør norske filmskapere mye mer enn å gå den ”sikre” veien. Egentlig bør dagens filmskapere eksprimentere enda mer. Vi burde ha flere filmer som ikke ble ”kassasuksesser”, for det er bare slik norsk film kan bli bedre. Samtidig som at mangfoldet sikres.

Jeg regner med at sjefen for filminstituttet tar en runde i eget hus etter denne debatten, og forsikrer seg om at slike umoderne holdninger ikke får gjeninnta veggene i Norsk Filminstitutt.

lørdag 19. mars 2011

Ørjasæters hemsko

Kommentatoren Elin Ørjasæther klarer i løpet av noen svært få setninger i dagens utgave av Aftenposten å rive grunnmuren i det norske samfunnet: høy sysselsetting blant kvinner i arbeidslivet. Justisministeren og barne- og likestillingsministeren er i foreldrepermisjon. Tre statssekretærer har hatt eller skal gå ut i permisjon. Dette er ifølge Ørjasæther et problem: " Det bør være en selvfølge for en statsråd eller en gravid statssekretær å tilby seg å gå av". Det er ikke bra for landet eller for regjeringen. Regjeringen blir svak.

Snakk om å gå baklengs inn i framtida. Hovedårsaken til at vi har så høyt velferdsnivå i dag er at så mange kvinner er i jobb og bidrar til fellesskapet. Mange land valfarter til Norge for å se hvordan de kan kopiere den norske suksessen. Forutsetningen er enkel: sjenerøse foreldepermisjonsordninger for mor og far, samt massiv barnehageutbygging. Det gjør det mulig å kombinere arbeid og familie.

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at det at hans statsråder går ut i foreldrepermisjon, gjør de dyktigere i å utføre sine jobber. Svaret til Ørjasæter er at dette er kvalmende politisk korrekt. Det er vel heller Ørjasæters holdninger som er kvalmende her. Hun er en sentral kommentator fra næringslivet med hodejeger-bakgrunn. Hennes holdning legitimerer et syn som sier at gravide kvinner og foreldre som tar ut permisjon er en lite attraktiv arbeidskraft. Hun legitimerer at det er helt ok å rangere arbeidskraften: de som velger å få barn og de som ikke velger å få barn. Dette er gammelddagse, fordummende og rett og slett lite gjennomtenkte holdninger. Men dette blir alvor når vi vet at diskriminering av gravide eller foreldre på arbeidsplassen, som vil ta ut foreldrepermisjon, er en alvorlig utfordring som vi jobber hardt for å bekjempe.

Likestilling blir med andre ord en hemsko i Ørjasæters verden, det som er Norges suksess formel sammenlignet med mange andre land. Det sier noe om Ørjasæters holdninger.

onsdag 9. februar 2011

Ønsker en boklov

Konkurransen på det norske bokmarkedet reguleres i dag av Bokavtalen, en frivillig og tidsbegrenset avtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Avtalen skal bevare mangfoldet og sikre utvikling av norsk språk og litteratur. Gjennom avtalen kan forlagene blant annet bestemme fastpris på bøkene de gir ut, et virkemiddel som skal gjøre det lønnsomt å utgi smalere litteratur.

Bokavtalen er en av bærebjelkene i norsk kulturpolitikk, men en boklov vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet for bransjen. For at de store forlagene ikke skal bli for mektige, mener jeg at vi bør se på mulighetene for å regulere bokmarkedet.

Slik det er nå, fornyes bokavtalen hvert fjerde år. Innfører man en boklov, slipper man å bekymre seg for skiftende politiske vurderinger. En av de store svakhetene med bokavtalen er at det med jevne mellomrom såes tvil om hvorvidt det er reell konkurranse på det norske bokmarkedet.

Les mer om denne saken på db.no.

tirsdag 1. februar 2011

Finn deg en mann!

Hvem kunne tenke seg å tilby en mann en deltidsstilling? Ingen. Men det er helt greit å tilby ei nyutdanna hjelpepleier og jordmor kun deltidsstilling. Hun skal jo likevel gifte seg og bli forsørga av mannen sin.

Hvorfor ikke bare være ærlig og si fra til jentene når de velger helsefag; Sørg for å finn deg en partner som kan forsørge deg.

Ufrivillig deltid tvinger kvinner til fremdeles å være forsørget av sine menn. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret sitter godt planta i helseadministratorer i både kommuner og stat.

Mange kvinner blir behandlet som annenrangs arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. I helse– og omsorgssektoren kombineres deltid med ekstravakter. Hotel og restaurant har 0-stillinger og ringevakter. Arbeidsforholdet anses å være avsluttet når de avtalte vaktene eller arbeidet er utført. I praksis betyr det null oppsigelsestid. Slik praksis gir usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt. Når høyresida nå i tillegg igjen vil svekke oppsigelsesvernet og ha flere midlertidig ansatte, vil dette aller først ramme kvinner. Dette er et likestillingsfiendtlig forslag.

Det har aldri vært høyresida som har bidratt til å fremme likestilling i Norge. Og det ser heller ikke ut til at de ønsker å være i førersetet fremover.

Statusen som verdensmestre i likestilling har blitt ei sovepute.

Virkeligheten viser nemlig ingen verdensmestertakter:
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Kvinner tjener mindre enn menn, selv om de har like høy utdanning. 80 prosent av alle som jobber deltid er kvinner. Og mens 8 av 10 småbarnsmødre jobber deltid, jobber småbarnsfedre mer enn noen andre.

Når alle familier i dag tar de samme valgene på for deling av arbeidsoppgavene dreier det seg ikke om valgfrihet, men om sterke kjønnsrollemønstre. Før vi innser det siste, oppnår vi aldri full likestilling.

tirsdag 14. desember 2010

Økt valgfrihet til mor, far og barn

Det har skjedd en kvinnerevolusjon i Norge. For tretti år siden var under 50 prosent av norske kvinner i arbeid. Den andre halvparten var hjemmeværende husmødre som ble forsørget av sine menn.

I dag er 7 av 10 kvinner yrkesaktive. Norske kvinner jobber mest av alle kvinner i verden. Og de føder flere barn enn andre kvinner i Europa.

Å kombinere morsrollen med yrkesrollen er faktisk mulig i Norge. Det er det i få andre land.
• I Tyrkia jobber kun 25 prosent av kvinnene
• I Italia og Hellas jobber kun 50 prosent av kvinnene
• I Norge jobber hele 70 prosent av kvinnene

Norske kvinner tvinges altså ikke til å velge vekk barn hvis vil jobbe. De kan faktisk si ja takk til begge deler. For en frihet til å velge!

Foreldrepermisjonen gir mødre og fedre stor valgfrihet. Nå styrker vi ordningen ved å utvide fedrekvoten til hele 12 uker i dette budsjettet. Det gir barn mulighet til å bli bedre kjent med far. Det gir far mulighet til å bli bedre kjent med mor. Og det gir mor mulighet til å jobbe hvis hun ønsker det. Slik utvisker vi gamle kjønnsrollemønstre. Slik gir vi både mor, far og barn større reell valgfrihet.

Høyresiden snakker og snakker om å gi småbarnsforeldre valgfrihet. Arbeiderpartiet sørger for at det skjer.

torsdag 2. desember 2010

4 millioner til profesjonelle kor

Fem kor får til sammen 4 millioner kroner i støtte for å få et løft for det profesjonelle vokalfeltet. Vi har i flere år vært opptatt av å løfte korfeltet, og nå var det på tide å gjøre nye grep.

Det profesjonelle vokalfeltet har historisk ikke hatt de samme utviklingsmulighetene og det økonomiske grunnlaget som instrumentalfeltet. Som følge av dette ble det derfor i perioden 2008 og 2009 gjennomført et prosjekt på ulike former for organisering av det profesjonelle vokalfeltet. Det har hele tida vært et ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet, noe som gjør dette løftet for det profesjonelle vokalfeltet er spesielt gledelig.

Vi er kjent med Norsk kulturråd sine tanker rundt profesjonalisering av kor, men vi er skeptisk til oppbygging av institusjoner på vokalfeltet. Det har vært viktig for oss å høre hva de profesjonelle korene selv ønsker, og de har gitt klart uttrykk for at de ønsker andre organiseringer. Det har også vært viktig for oss i denne sammenhengen å understreke at vi ønsker at en større andel av prosjektmidler og ensemblestøtte gjennom Norsk kulturråd skal komme vokalfeltet til gode.

Det er viktig å understreke at korene vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte, fram til nivået på den profesjonaliserte korsatsingen er oppe på et bærekraftig nivå. De fem korene som får penger, er
Det norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vocal Nord.

Tidligere i uka var noen av representantene fra de utvalgte korene på mitt kontor, og der blei det feira med kake!



Fra venstre: Grete Pedersen (kunstnerisk leder Det norske Solistkor), Marie Bakken Sivertsen (produsent Det norske Solistkor), Frank Havrøy (Nordic Voices) og meg.

fredag 26. november 2010

Vi er for valgfrihet!

Norske småbarnsforeldre har en valgfrihet som i internasjonal målestokk er unik. Vi tvinges ikke til å velge vekk barna dersom vi ønsker å være yrkesaktive. Vi kan faktisk si ja takk til begge deler.

Foreldrepermisjonsordninga gir oss i form av dens eksistens en stor valgfrihet, og gjennom budsjettet gjør vi ordninga enda bedre. Vi sikrer at også fedre får tilgang til den flotte ordninga gjennom å utvide fedrekvoten til hele 12 uker. Og med fedrekvoten utvisker vi de gamle kjønnsrollemønstrene som har begrensa fedres valgfrihet.

Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene og for et mer likestilt foreldreskap. Fedrekvote er et at de viktigste grepene når det gjelder likelønnsproblematikken. Den er med å jevne ut forskjellene etter fødsel. Dette viser all forskning, en forskning høyresiden tydeligvis ikke aksepterer.

Det har aldri vært høyresida som har gitt småbarnsforeldrene økt valgfrihet, det er det venstresida og mellompartiene som har sørga for.

torsdag 25. november 2010

Rekordsatsing på kultur



Det er full aktivitet i norsk kulturliv for tiden. Musikk, teater, dans, litteratur og andre sjangre blomstrer som aldri før. Det er fordi vi har mange kreative sjeler landet rundt, men også fordi regjeringen har satset på kultur ved å legge over 3 milliarder kroner ekstra på bordet siden 2005.

tirsdag 5. oktober 2010

Krafttak for barnevernsbarna

Historien om søsknene "Anders" (2) og "Tea"(4)som Adresseavisen skrev om i august i fjor kommer jeg aldri til å glemme. De bodde alene med mora si i ei leilighet i Trondheim som så ut som ei søppeldynge. Ungene var skitne og hadde lus. Toåringen var sår i rumpa og hadde steinansikt. Han responderte ikke på kontakt med mennesker og manglet språk. Storesøster på fire ordnet opp og handlet mat til seg og lillebroren på butikken. Ingen av barna gikk i barnehage. Dette er hverdagen til barn i Norge i dag, og det er desverre ikke enestående.

Omtrent i alle landets kommuner vil man finne barn som utsettes for omsorgssvikt, vold, vanskjøtsel og uttrygghet. Målet er at det kommunale hjelpeapparatet skal forebygge og hjelpe barna før problemene blir for store. Men i altfor mange tilfeller kommer hjelpa altfor sent.

Vi trenger flere voksne i det kommunale barnevernet som ser disse barna og hjelper dem. Den rød-grønne regjeringas budsjett for 2011 vil sørge for at det blir 400 flere ansatte i det kommunale barnevernet neste år. Erfaringen fra årets budsjett gjør at vi nå øremerker pengene slik at vi med 100 prosent sikkerhet vet at pengene kommer barna tilgode. Barn som "Anders" og "Tea" har ingen sterke talspersoner eller lobbygrupper som fighter deres sak i kommunene. Derfor kan ikke politikere ri prinsipper om viktigheten av frie midler fremfor å sørge for at de svakeste stemmene i samfunnet vårt får hjelp. Det trengs et løft for de mest utsatte barna- derfor satser regjeringa på det kommunale barnevernet i 2011.

torsdag 30. september 2010

Urettferdig likningsverdig på bolig?

Enkelte har kritisert de nye verdsettingssytemet for boliger for å være veldig urettferdig. Andre tror vi innfører en ny boligskatt. Begge delene er feil. Sannheten er at vi nå kvitter oss med et system, som har vært grovt urettferdig.

La meg ta et eksempel: Min leilighet på St.Hanshaugen i Oslo, som de siste årene har steget kraftig i verdi, har frem til nå hatt en ligningsverdi på 100 000 kroner. Mine foreldres husbankhus på Ørland, som er vanskelig å få solgt, har hatt en ligningsverdi på nær 300 000. Med den ny modellen vil huset på Ørland få redusert ligningsverdien med 100 000, mens leiligheten på St.Hanshaugen får en ligningsverdi på 1,2 millioner. Begge boligene vil nå få en ligningsverdi som ligger rundt 25 prosent av markedverdien.

Den nye verdsettingen erstatter som eksemplene viser, et system som var dårlig og urettferdig. Det gamle systemet ga lav ligningsverdig på dyre boliger i byer, og høy ligningsverdi for boliger i grisgrendte strøk. Selv om verdien på boligen min har økt enormt, betyr ikke det at jeg må betale mer i skatt. Årsaken er at jeg er ikke formuende. For at man i det hele tatt skal betale skatt må man være det. Og selv om jeg ikke hadde hatt gjeld, måtte ligninsverdien på min bolig ha vært mer enn 1,4 millioner for at jeg og min ektefelle skulle fått formuesskatt.

Det nye takseringssytemet innfører ingen ny boligbeskatning og påfører heller ikke befolkningen større skattebyrde. Tvert imot bidrar de økte bunnfradragene i formueeskatten som regjeringen har innført, til at det blir en samlet skattelette på 760 000 millioner. Denne skatteletten kommer ikke de rike til gode, men vanlig mennesker med små formuer. Dette mener vi er en rettferdig og god fordelingspolitikk.

mandag 6. september 2010

Opposisjonens barnehagebløff

Opposisjonspartiene har de siste dagene kritisert regjeringen for at det ikke er full barnehagedekning. Det er lett å kritisere uten selv å løfte en finger. For sannheten er at opposisjonspartiene i mindre grad har stått på barrikadene for barnehageutbygging. De har vært negative til lovfestet rett til barnehageplass. Og de har aldri foreslått eller bevilget penger til løpende opptak til barneplass. Opposisjonspartiene har tydeligvis ikke forstått at det er politisk vilje, lovfestet rett til barnehageplass og penger som har gitt rekordmange barn plass i barnehage under den rødgrønne regjeringen.

Men jobben er ikke gjort en gang for alle. Fortsatt har vi et lite stykke å gå før de aller minste også er sikret en plass. Men vi er på vei, og vi gir oss ikke før alle som ønsker det har fått en barnehageplass. Det kan opposisjonen være helt trygg på. Og så håper jeg at opposisjonspartiene i fortsettelsen vil la være å kaste stein, når de selv sitter i glasshus.

onsdag 1. september 2010

Fortsatt utbyttebegrensning i barnehagesektoren

De rødgrønne partiene står fast ved utbyttebegrensning og regulering ved salg av barnehager. Det som står på trykk i VG i dag er feil. Vi har overhodet ikke snudd i saken. Vi mener fortsatt at utbyttebegrensning er viktig for å sikre at pengene statene har bevilget til barnehagesektoren kommer ungene til gode, og ikke havner som overskudd hos store, kommersielle selskaper.

Regjeringen vil også regulere salg av barnehager. Men vi vil sikre at loven har ønsket virkning. Derfor har vi bedt høringsinstansene komme med innspill på hvordan reglene best mulig kan utformes. Og nettopp derfor er vi innstilt på å justere lovteksten. Men ingen skal være i tvil om at vi vil regulere salg av barnehager.

Private barnehageeiere har fått 100 prosent finansiering til drift av det offentlige og gjennom foreldrebetaling. De neste fem årene vil vi gi de private enda bedre økonomi. Men vi må unngå at disse pengene havner som overskudd i lomma på eierne istedenfor å sikre kvaliteten i de private barnehagene.

onsdag 28. juli 2010

Vi står skulder ved skulder i barnehagepolitikken

Private Barnehagers Landsforbund og private barnehageeiere har de siste dagene prøvd å skape et inntrykk av at regjeringspartiene ikke står sammen om høringsforslaget om utbyttebegrensing for de private barnehagene. I tillegg forsøker man å skape et bilde av at regjeringen ikke vil ha private barnehager.

1.Regjeringen er for private barnehager. Det er også derfor vi har økt driftstilskuddet til de private barnehagene. Private barnehager har mellom 80 og 100 % driftstilskudd. Det er også vedtatt at alle private barnehager skal likebehandles med de kommunale barnehagene, så driftstilskuddet er nå under opptrapping.

2.Forslaget er behandlet i Regjering og i alle tre stortingsgruppene, så dette er ikke et SV-forslag. For egen del kan jeg informere om at Arbeiderpartiets Stortingsgruppe i forbindelse med de økningene i driftstilskuddet som har vært, har etterlyst regler for begrensninger av utbytte. Dette med bakgrunn i at enkelte aktører bevilger seg millionuttak årlig, og at vi har sett at barnehager som har fått statlige investerings- og driftstilskudd er blitt solgt, og overskuddet har gått rett i lommene på private eiere. Da høringsforslaget ble lagt frem for gruppen i vår, fikk den enstemmig støtte. Her står stortingsgruppene og regjeringen skulder ved skulder.

3.Forslaget om utbyttebegrensing går ut på at man ikke kan ta ut utbytte av midler man har fått fra stat, kommune eller foreldre.

4.Det er ikke slik at forslaget innebærer at alle verdier i en barnehage skal overføre til stat eller kommune, dersom barnehagen legges ned eller selges. Det forslaget går ut på er at man skal tilbakeføre de midlene stat eller kommune har skutt inn i barnehagen, ved salg eller nedleggelse.

5.Høringsfristen går ut 31.juli, og da vil alle innspillene bli gjennomgått og presiseringer foretatt. Men jeg vil understreke at hovedmålsettingen om utbyttebegrensing vil uansett ligge fast.

Vi bruker i dag 27 mrd kroner på barnehage. Dette vil øke i årene fremover, og derfor er det viktig å sikre at disse pengene faktisk går til ungene, de ansatte og er med på sikre kvaliteten i norske barnehager.