tirsdag 1. februar 2011

Finn deg en mann!

Hvem kunne tenke seg å tilby en mann en deltidsstilling? Ingen. Men det er helt greit å tilby ei nyutdanna hjelpepleier og jordmor kun deltidsstilling. Hun skal jo likevel gifte seg og bli forsørga av mannen sin.

Hvorfor ikke bare være ærlig og si fra til jentene når de velger helsefag; Sørg for å finn deg en partner som kan forsørge deg.

Ufrivillig deltid tvinger kvinner til fremdeles å være forsørget av sine menn. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret sitter godt planta i helseadministratorer i både kommuner og stat.

Mange kvinner blir behandlet som annenrangs arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. I helse– og omsorgssektoren kombineres deltid med ekstravakter. Hotel og restaurant har 0-stillinger og ringevakter. Arbeidsforholdet anses å være avsluttet når de avtalte vaktene eller arbeidet er utført. I praksis betyr det null oppsigelsestid. Slik praksis gir usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt. Når høyresida nå i tillegg igjen vil svekke oppsigelsesvernet og ha flere midlertidig ansatte, vil dette aller først ramme kvinner. Dette er et likestillingsfiendtlig forslag.

Det har aldri vært høyresida som har bidratt til å fremme likestilling i Norge. Og det ser heller ikke ut til at de ønsker å være i førersetet fremover.

Statusen som verdensmestre i likestilling har blitt ei sovepute.

Virkeligheten viser nemlig ingen verdensmestertakter:
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Kvinner tjener mindre enn menn, selv om de har like høy utdanning. 80 prosent av alle som jobber deltid er kvinner. Og mens 8 av 10 småbarnsmødre jobber deltid, jobber småbarnsfedre mer enn noen andre.

Når alle familier i dag tar de samme valgene på for deling av arbeidsoppgavene dreier det seg ikke om valgfrihet, men om sterke kjønnsrollemønstre. Før vi innser det siste, oppnår vi aldri full likestilling.

15 kommentarer:

  1. Ja - mon tro hvem det er som har styrt dette landet etter krigen.
    Hvem det er som har bygget den type helsevesen vi har.
    Hvem det er som i samarbeid med fagforeningene har gjort at det er slik du kritiserer!
    Hvem har skapt verdens mest kjønsdelte arbeidssamfunn ?

    Du har ensidig fokus på likestilling. Det blir så feil. Man må se på oppgavene som et yrke medfører.
    Det er ikke slik at noen jobber er forbeholdt menn og noen for damer.
    At det er flere damer i barnehager og sykepleiere er av deres eget frie valg og at det er flere menn i IT bransjen, økonomi, industi, det er personenes eget valg - uavhengig av kjønn.
    Derfor må man se på oppgavene.
    På sykehus er det stor aktivitet på starten av dagen. Piller og medisiner skal ut til pasientene. Frokost likedan.
    Når det er gjort kommer en langt roligere tid på døgnet og det er mindre behov for folk på jobb.
    Så kommer lunch og middag med behov for flere hender igjen.

    Er det da så at vi skal bruke statlige penger på å avlønne folk i tider det ikke er behov for å ha dem der ?
    I såfall : La meg bruke retorikk som AP gjerne bruker mot FRP - Hvor skal dere ta penga fra ?
    (Tipper jeg ikke får svar)

    Nå har vi hatt en runde ang de økende NAV utgiftene våre og at de som kun er litt uføre ikke får jobb.
    Denne likestillingsvinklingen din blir enormt kostbar. For det første vil vi måtte lønne folk som det ikke er behov for.
    For det andre vil holdningen din videreføre dagens utvikling for de som ikke er 100% friske. De vil bli skjøvet ut slik de blir i dag.
    Dette øker NAVs budsjetter og det hindrer folk i å bidra til vekst.

    Sånn rent bortsett fra det så er det veldig hyggelige tanker at folk skal få velge.
    Forslaget ditt vil føre til store utgifter for å få avlønnet folk i tider på døgnet det ikke er stort behov. Altså liten verdiskapning.
    I stedet for å skape mer. Det du sier får så store konsekvenser at mange er mot det.
    Trolig innad i eget parti.

    SvarSlett
  2. Godt og poengtert skrevet. Kikk gjerne på denne artikkelen om uønsket deltid på vår hjemmeside: http://www.netf.no/index.php/NETF/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Deltid-er-diskriminering

    Skulle du på noe som helst tidspunkt være interessert i å diskutere effektive tiltak rettet mot uønsket deltid, håper jeg du tar kontakt.

    Mvh

    Karl-Erik T. Bjerkaas

    SvarSlett
  3. Karl-Erik.
    Hva syns du om taxisjåførene, da ?
    Dette er et mannsdominert yrke på omtrent likt nivå som sykepleierne er kvinnediskriminert.

    Taxisjåfører kan ikke kjøre hele dagen 8 timer i strekk. De tar rushet om morgenen og så er det rolig til lunch, middag og om natta.

    De jobber altså like mye deltid og oppstykket.

    Hvorfor hører jeg ikke deres stemmer om denne gruppen ?
    Jeg mener - argumentasjonen er jo at det er diskriminering og da er det uavhengig om man jobber privat eller offentlig - er organisert eller ikke. Ikke sant ?

    Eller er det rett og slett LO som vil ha et tiltak for sine her under påskudd av diskriminering ?

    SvarSlett
  4. Hei Gunn Karin, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som dagens anbefaling på Lesernes VG.

    SvarSlett
  5. Hvor jobber de fleste kvinnene som nettopp jobber deltid? Jo, for stat og kommune! Det er nettopp disse, ikke det private, som skaper uheldigheter. Men vi vet jo hvor meget sosialister elsker staten. En blind forelskelse som gjør folk blinde.

    Hadde helse blitt privatisert, hadde kvinner fått både langt flere heltidsstillinger og høyere lønn. Dette fordi det da er markedet som bestemmer. Tilbud og etterspørsel gjelder vel så meget for ansatte, som for selve tjenesten. Dette medfører at sykehusene må tilby gunstige stillinger for å lokke til seg de flinke arbeiderne. Med dagens mangel på arbeidere, så ville privatisering av helsevesenet gjøre kvinner til virkelige vinnere. Videre gi lønn etter hva man virkelig fortjener, heller enn hva staten ser som riktig.

    Spesielt kvinner som jobber eller ønsker å jobbe med helse, burde stemme på et liberalt alternativ. Per dags dato er det beste alternativet FRP, selv om en del politikk der er lapskaus og ikke tro mot den liberale linjen. Annet enn selve arbeiderne, vil skapende kvinner bli vinnere. Entrepenører og ambisiøse enkeltindivider som vil tilby gode helsetjenester. Disse slipper ikke til i dagens statstyranni.

    Det blir mot deres egen interesse og jevnt over ironisk, at mange kvinner stemmer sosialistisk. Det er synd.

    SvarSlett
  6. Det er på tide å bruke sterkere lut. Forby delitidsstillinger, og nekt kvinner å ta typiske kvinnejobber. Vi vil aldri opp nå likestilling så lenge kvinner velger jobber de trives i fremfor lederstillinger eller andre høystatusyrker.

    SvarSlett
  7. Mulig det hjelper med tvang..Er ikke politiker og har aldri lest noe særlig om akkurat det...Men dette er det jeg tror:
    -Vi må gi jentene våre gode forbilder. Det er lettere å velge utradisjonelt når man vet om noen som har gjort det før deg.
    -Vi må slutte å oppdra jentene våre til å tro at det er utseendet ditt som avgjører hvorvidt du er et interessant menneske eller ikke.
    -Vi må lære jentene våre om å sette grenser for seg selv, og ha såpass respekt for seg selv at de er i stand til å sette seg i respekt overfor andre.
    -Bitching foregår over alt. Vi kvinner må også gå i oss selv og se hva vi gjør mot hverandre. Vi er eksperter på å disse de av oss som velger utradisjonelt.
    -Vi må slutte å dømme andre kvinner etter hvorvidt de baker brød eller har hus som ser ut som ei katalogside.

    Når jenter en dag får lov til å være sikre på at de kan hvis de vil, vil resten komme. Vi må ta tak selv, ikke sitte og vente på at prinsen på den hvite hesten skal komme og redde oss. Han kommer garantert ikke.

    SvarSlett
  8. DU klager på deltisstillinger i helsevesenet - dette er et uføre skapt av andre kvinner - nemlig de som allerede er ansatt der og som ønsker en mindre stilling!

    Sånn ender helsevesenet opp med noen syke stillingsbrøker. Hvor mange fast ansatte kvinner i deltidsstillinger skal sis opp for at endel færre skal få gå deltid?

    En helseinstitusjon må ha en viss bemanning (omtrent som en produksjonsbedrift i industrien) - når så mange ønsker en redusert stilling, blir det et helvete å få planene til å gå opp, og man ender opp med deltidsproblematikken.

    Det er helt klart mulig å få bare hele stillinger også i helsevesenet, men spørsmålet blir da hvor mange som må sies opp for å oppnå det...

    SvarSlett
  9. Som tillitsvald fysioterapeut med jobb innan kommunal sektor, så er eg einig i alt du skriv om verdsettingsdiskrimineringa tilsette innan helse og omsorgsyrka blir utsette for. Ufrivillig deltid og høgskule og universitetsutdanna tilsette som tener over 100 000 kr mindre enn ein ingeniør med like lang utdanning og erfaring er kvardagen innan statleg og kommunal sektor.

    Men spørsmålet mitt Gunn Karin er, korfor tek du opp denne saka no?
    Kor var du da dette spørsmålet var brennaktuelt i samband med lønnsoppgjera i 2008 og 2010 ?

    Som Stortingsrepresentant frå AP, så var du ved begge desse lønnsoppgjera med å danne grunnlaget for strategien til regjeringa Stoltenberg. Då UNIO appelerte til ansvaret regjeringa har for å avskaffe likelønnsgapet innan offentleg sektor, så sto Stoltenberg hardt fast på at regjeringa ikkje ville blande seg inn, og overlot dette til "partane" i arbeidslivet.

    Du skriv: "Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret sitter godt planta i helseadministratorer i både kommuner og stat"

    Du visste altså at dette var realiteten ? Men likevel stilte du deg taus bak ryggen til Stoltenberg ?
    Politikk handlar om det "muliges kunst",og grunnleggande samfunnsendringar har aldri skjedd ved byråkratane sine skrivebord.
    Samfunnsendringar og rettferd krev politisk mot og vilje. Eg vonar at du brukar moglegheita til å vise kva du meiner ved neste lønnsoppgjer, og ikkje stiller deg i skuggen av Stoltenberg og byråkratane i KS og Spekter?

    For blogginnlegg i februar veg ikkje tungt på den politiske CV-en. Eller gjer dei ?

    SvarSlett
  10. Det forekommer meg at du anklager samfunnet generelt og menn spesielt, for de føringer naturen har 'fastsatt'. Det er jo slik at fra naturens side, så vil alltid menn ha fordeler og bedre muligheter i forbindelse med å kunne jobbe mer enn kvinner. Naturen ikke har gitt menn oppgavene med svangerskap, fødsel, amming osv.

    Man kan selvfølglig, om man vil, som kvinne, gå rundt å irritere seg grenseløst over at man er født som kvinne eller at naturen ikke har fordelt dette med fødsel, svangerskap, livmor og alt det der på en mer lik eller rettferdig måte. MEN det er jo ganske håpløst teit å gi samfunnet og menn skylda for at slike naturlige selvfølgeligheter medfører at det alltid vil være endel flere kvinner enn menn i deltidsstillinger.

    SvarSlett
  11. En annen sak er denne :
    Det er det offentlige som ansetter stort sett alle sykepleiere. Hvorfor må en lov til mot deltid ? Kan ikke bare det offentlige gripe inn og ordne opp ?

    SvarSlett
  12. Dette vil aldri forandres før kvinnene selv går ut i de yrkene som er mannsdominerte. Kvinner må forstå at hvis de vil ha noe, så må de faktisk gå etter det og ikke bare sitte på gjerdet å sutre. Jeg har selv gått inn i et mannsdominerende yrke, jeg tjener bra og blir behandlet bra og jeg kan ikke fatte og forstå hvorfor kvinner fortsatt velger typiske kvinneyrker. Dessuten burde menn fått samme rettigheter som kvinner når det gjelder fødselperm osv. Det ville gitt flere muligheter til både kvinner og menn.

    SvarSlett
  13. Til bloggskriver Gunn Karin vil jeg bare si to tomler opp for et godt innlegg. Jeg tror ikke du mente å indikere at deltidsproblemet kun gjelder kvinner, men på grunn av sektorene hvor dette forekommer i, at det rammer oftest kvinner.

    Jeg er helt enig i at det er ekstremt urettferdig at systemet legger opp til at mennesker som yter en såpass samfunnsnyttig tjeneste som helsepersonell, i tillegg turnusarbeid som gjør at vi ofte må jobbe når mange andre arbeidstakere kan forvente å ha fri, også må leve under såpass uforutsigbare forhold som det er å være i deltidsstilling og måtte fylle resten av tiden til å jobbe ekstra. Jeg regner meg selv som heldig, som har en arbeidsgiver som er opptatt av at jeg får en mest mulig forutsigbar hverdag og derfor gjerne går gjennom arbeidsplanen med meg en uke eller to i forveien, slik at minst mulig av ekstravaktene mine er resultat av kriseringing dagen før eller kanskje til og med samme dagen, hvor jeg da må ta valget mellom å følge planene mine eller jobbe.

    Min arbeidsgiver er opptatt av at jeg, som alle andre som jobber der, skal ha muligheten til å legge planer og leve et vanlig liv, men ikke alle arbeidsgivere er på den måten. En mannlig venn, i samme yrke, er ikke like heldig med sin arbeidsgiver. Vi jobber innenfor samme sone, men på forskjellige enheter. Han lever i en flo/fjære tilværelse. Til tider blir han ringt omtrent hele tiden med tilbud om ekstravakter, og plutselig kan det gå flere uker hvor han ikke blir tilbudt noe ekstra. Det er virkelig ikke noe liv, å konstant uroe seg for om man klarer å skrape sammen nok arbeidstimer til å dekke utgiftene. Man klarer ikke å nyte fritiden man får, fordi man ikke kan legge langsiktige planer uten å risikere å ofre en mulig vakt for planene, eller motsatt, å kansellere planer med venner/familie/annet for å ta en ekstravakt.

    SvarSlett
  14. (Forts mkitten13)

    Til "Håkon" vil jeg bare si, når man velger et yrke, så velger man arbeidsoppgavene sine, IKKE arbeidsmiljøet. Blogger klager ikke over vasking, løfting, overflyt av urin/avføring eller annet relatert til hennes oppgaver på jobben, som består av en stor del av det mange vil definere som "drittarbeid". Oppgavene på jobben er noe hun har valgt, og hvis du leser innlegget hennes om igjen vil du se at hun kommer ikke med en eneste klage over det hun bevisst har valgt i hennes valg ar yrke. Det hun klager over er et arbeidsmiljø som blir pålagt hennes yrkesgruppe. Arbeidsmiljøet er lagt opp til å være mest mulig gunstig for arbeidsgiver (ved å dele opp et visst antall heltidsstillinger deres enhet har fått tildelt inn i flere deltidsstillinger har de flere mennesker å fordele vaktene på og blir noen syke har de mange ansatte ivrige til å ta vaktene til den syke for å fylle opp timeantallet sitt) og minst mulig gunstig for arbeidstaker (som blir avhengig av at kolleager blir syke eller av andre grunner fraværende for at de selv skal klare å opparbeide fulltid - og da gjerne må ta til takke med vakter på ugunstige tider fordi disse er de eneste som er tilgjengelig).

    "På sykehus er det stor aktivitet på starten av dagen. Piller og medisiner skal ut til pasientene. Frokost likedan. Når det er gjort kommer en langt roligere tid på døgnet og det er mindre behov for folk på jobb.
    Så kommer lunch og middag med behov for flere hender igjen."

    Denne beskrivelsen viser tydelig at "Håkon" har absolutt ingen peiling på hvordan ting virkelig foregår på sykehus, og kan da umulig skjønne hvordan resten av helsesektoren foregår. Jeg jobber ikke selv på sykehus. Jeg jobber i det som blir betegnet som den roligste delen av helsesektoren (PU), og min egen arbeidsdag er langt travlere enn "Håkon"s beskrivelse av sykehustilværelsen. Jeg kan ha dager hvor jeg knapt har tid til å spise i løpet av de 7-8 timene jeg er på jobb.

    I travlere deler av helsesektoren, som for eksempel hjemmesykepleien/sykehjem kan det enkelte steder være så travelt at ansatte bokstavelig talt ikke har tid til å spise, eller til og med gå på do. Prøv å fortelle en revisor, programmerer, etc. at det er så mye som skal gjøres for å nå deadlinen (sluttidspunktet for arbeidagen) at de ikke kan ta seg tid hverken til å spise eller gå på do. Det hadde ikke blitt godtatt. Men slik er realiteten i enkelte deler av helsesektoren, det er så mye som skal gjøres innen slutten av vakten at man konstant ligger en halvtime bak skjema og må jobbe for å ta igjen den tapte tiden. Og i motsetning til en revisor/programmerer som ikke har noen form for følelsesmessig investering i forholdet til sine klienter, vil helsepersonell som oftest ha en form for følelsesmessig investering i sine brukere/pasienters velvære og føle på det om de ikke klarer å yte hjelpen som bruker/pasient trenger/fortjener. Og i motsetning til en revisor/programmerer som kan kreve mer tid/penger av klient for å kunne levere jobben innen gitt deadline, kan ikke helsepersonell på samme måte kreve overtid eller flere hender på jobben for å få jobben gjort, og dermed blir resultatet gjerne at de ofrer av seg selv isteden. Og dette fenomenet blir utnyttet av de som styrer med midlene oppe i toppen, fordi for dem er dette en mulighet hvor de kan spare.

    SvarSlett
  15. (forts mkitten13 & Miss)

    Det ser ut til at "Håkon" tror at sykehusbemanningen bare driver med pilledistribuering og nærmest sitter og tvinner fingre mellom måltidene, en forestilling som både er latterlig, for ikke snakke om skremmende. "Håkon" ser ut til å glemme at det er stadig plassmangel på sykehusene, og med mindre du blir betegnet som nærmere dødssyk, får du ikke ligge lenger enn en dag eller to, og i hvertfall ikke over helgen. Jeg har vært vitne til mennesker med svært alvorlige sykdommer som har levd som kasteballer mellom institusjonene, fordi de ikke har blitt betegnet som syke nok til å være på sykehuset over lengre tid, vi snakker om at de blir skrevet ut en dag og lagt inn igjen tre dager senere, så skrevet ut noen dager senere og så bli lagt inn igjen uken etter...

    Men, siden innlegget her handler om forholdene til arbeiderne og ikke pasientene, så kan "Håkon" glemme sin idylliske forestilling hvor helsepersonellet på sykehus har dødtid. De løper som oftest mer enn resten av oss. Pasienter skal ha medisiner, det skal tas diverse tester, tilstanden til pasienter skal observeres for å avgjøre om den holder på å forbedres eller forverres, pasienter skal stelles, mange trenger assistanse når de må på do, senger må skiftes, kanskje flere ganger om dagen for enkelte pasienter, pasienter skal ha mat, noen er kanskje ikke istand til å spise uten assistanse.

    Det "Håkon" ikke ser ut til å forstå er at helsesektoren omtrent konstant er underbemannet og mange som er ansatt i helsesektoren må likevel finne seg i få bli tildelt brøkstillinger, til tross for at de har like lang utdannelse som mange andre yrkesgruppe hvor det ikke opereres med idiotiske brøkstillinger.

    SvarSlett