onsdag 28. juli 2010

Vi står skulder ved skulder i barnehagepolitikken

Private Barnehagers Landsforbund og private barnehageeiere har de siste dagene prøvd å skape et inntrykk av at regjeringspartiene ikke står sammen om høringsforslaget om utbyttebegrensing for de private barnehagene. I tillegg forsøker man å skape et bilde av at regjeringen ikke vil ha private barnehager.

1.Regjeringen er for private barnehager. Det er også derfor vi har økt driftstilskuddet til de private barnehagene. Private barnehager har mellom 80 og 100 % driftstilskudd. Det er også vedtatt at alle private barnehager skal likebehandles med de kommunale barnehagene, så driftstilskuddet er nå under opptrapping.

2.Forslaget er behandlet i Regjering og i alle tre stortingsgruppene, så dette er ikke et SV-forslag. For egen del kan jeg informere om at Arbeiderpartiets Stortingsgruppe i forbindelse med de økningene i driftstilskuddet som har vært, har etterlyst regler for begrensninger av utbytte. Dette med bakgrunn i at enkelte aktører bevilger seg millionuttak årlig, og at vi har sett at barnehager som har fått statlige investerings- og driftstilskudd er blitt solgt, og overskuddet har gått rett i lommene på private eiere. Da høringsforslaget ble lagt frem for gruppen i vår, fikk den enstemmig støtte. Her står stortingsgruppene og regjeringen skulder ved skulder.

3.Forslaget om utbyttebegrensing går ut på at man ikke kan ta ut utbytte av midler man har fått fra stat, kommune eller foreldre.

4.Det er ikke slik at forslaget innebærer at alle verdier i en barnehage skal overføre til stat eller kommune, dersom barnehagen legges ned eller selges. Det forslaget går ut på er at man skal tilbakeføre de midlene stat eller kommune har skutt inn i barnehagen, ved salg eller nedleggelse.

5.Høringsfristen går ut 31.juli, og da vil alle innspillene bli gjennomgått og presiseringer foretatt. Men jeg vil understreke at hovedmålsettingen om utbyttebegrensing vil uansett ligge fast.

Vi bruker i dag 27 mrd kroner på barnehage. Dette vil øke i årene fremover, og derfor er det viktig å sikre at disse pengene faktisk går til ungene, de ansatte og er med på sikre kvaliteten i norske barnehager.

4 kommentarer:

  1. 1. Det er gledelig å se at dere øker driftstilskuddet. Regjeringen har flere ganger benektet at det har vært forskjellsbehandling mellom private og offentlige barnehager.
    Det er godt at denne innrømmelsen kommer og at dere tar grep.

    Det er også komisk å se at dere er for private barnehager, men ikke private barnehager som er mer lønnsomme enn dere liker.
    Lønnsomhet er en del av det private næringslivet. Uten lønnsomhet fins det ikke privat næringsliv. Sånn er det.

    2. Noen tar ut millioner. Det stemmer. Noen driver ikke bare en liten barnehage. Noen driver stor barnehage og noen også mange barnehager.
    Selvfølgelig må utbyttet måles i innsats og risiko, ikke hva dere på tinget definerer som behov.

    3. Hva skal man da ta utbytte av ? Reklameinntekter ?

    4. Hva med arv? Om en eier dør i en bilulykke, skal da barnehagen den personen eier betale tilbake til staten ?

    5. Har du kunnskap om hvordan det er i offentlige og private barnehager, Gunn ? Jeg har flere venner som jobber i barnehager og har jobbet offentlig og privat.
    Samtlige ønsker seg private jobber. Det er bedre bygg, det er mer ordentlig, det er mer leker, og bedre lønn.
    Om du tar en titt nå i sommer og besøker litt så vil du se at barna har det godt. Trolig bedre enn offentlig.

    Og - som jeg spurte deg om i går :
    Da dere inviterte private til å løse barnehageforliket, visste dere ikke om at private tok ut utbytte ?
    Setter dere ikke dere inn i slike ting ?
    Og - om dere visste om det - er det ikke rimelig urettferdig å endre reglene ( som påvirker verdien av de privates investering ) rett etter at investeringen er gjort ?

    Dette skulle dere ha tenkt på før! Ligg unna!

    SvarSlett
  2. Kun politikere og byråkrater med riktig partibok skal kunne tjene seg rike på felleskapets midler.

    SvarSlett
  3. spørsmål til GKG:

    1) var man ikke avhengig av de private aktørene for å kunne innfri løftet om full barnehagedekning?

    2) er det noen overraskelse at private selskaper krever avkastning på investert kapital i bedriften?

    3) er det umoralsk å tjene penger på barnepass? hva med andre omsorgbransjer?

    SvarSlett
  4. Hvis regjeringen sørger for lik finansiering, lager strenge lover og forskrifter til innhold og kvalitet, samt førerer tilsyn med at lovens minstekrav til innhold og kvalitet er overhold. Hva er da problemet med at private eiere tar ut eventuelt overskudd fra sitt private firma, slik de forøvrig gjør i alle andre private firma i hele samfunnet? Så lenge de minstekravene til innhold og kvalitet i lovverket er veldig strenge, og garanterer at alle barn og ansatte har det bra, så kan det vel ikke være noe problem at eier tar ut eventuell overskudd som utbytte. Et eventuelt overskudd må jo da bli generert av effektiv drift, gode driftsavtaler osv., og vil jo ikke ha innvirkning på barnas og ansattes hverdag.

    Det regjeringen nå legger opp til må jo grense helt opp til svindel. Det vil i allefall være å lure til seg 10000-vis av private personers arbeidstid og initiativ for å få til full barnehagedekning. Det ble lovet gull og grønne skoger, med gode invisteringstilskudd osv for å få privatpersoner til å starte private bedrifter slik at full barnehagedekning kunne oppnås. Og nå når jobben med å bygge alle barnehagene er gjort, så skal regjeringen lage lover og forskrifter som gjør at private eiere nå kun får ut 6000,- i utbytte pr år på sin innskutte egenkapital (som jo er 100.000,- for aksjeselskap), samt at de vil bli frarøvet sitt barnehagebygg når personen en gang selger eller legger ned driften.

    Og grunnen til at disse radikale lovendringene skal innføres? Jo det er fordi regjeringen tidligere år har gjort en slett jobb med å sette krav til innhold og kvalitet for å motta offentlig finansiering. Dette har da medført at noen få aktører har tatt ut store verdier på bekostning av nettopp innhold og kvalitet, og slik vil det jo alltid være når det ikke er stilt noen som helst krav. Noen bruker da selfølgelig minimum penger på driften for å ha mest mulig igjen selv. Slik vil det jo alltid være. Og dette ville aldri vært et problem om det fantes strenge lover og forskrifter for innhold og kvalitet, samt et godt tilsyn fra kommunene. Da hadde det ikke gjort noe om noen aktøtrer valgte å bruke minimum, fordi lovverket ville sikret at minimum var veldig bra. Da kunne nonporffit aktører velge å bruke alt av penger til barna og ansatte for å skape enda bedre barnehage enn minimum, mens de private aktørene som driver vanlig, på lik linje med andre bedrifter i samfunnet, enten ville lagt seg på minimum eller et sted i mellom. Og dette ville ikke vært problem da barna og ansatte ville hatt det bra. Problemet slik det er nå er jo at det ikke finnes tilstrekkelige forskrifter for å sikre en veldig høy standard for barn og ansatte, og det vil da være mulig for private aktører å drive med profitt på bekostning av kvalitet.

    Og hva vil de foreslåtte lover og forskrifter føre til? Mening er at det skal komme barn og ansatte tilgode, men hvis barna har alt de trenger og de ansatte allerede har gode lønnsbetingelser hva er da vitsen å tvinge eiere til å bruke alle pengene til "unødvenige" ting. En eier vil jo aldri legge opp til drift hvor det må tilbakebetales penger, så da kan man jo like godt bruke opp alle penger på masse unødvendige ting. Med andre ord så legges det opp til inneffektiv og kostnadsdrivende drift. Og hva har samfunnet oppnådd med dette? Jo alle de pengene så nå tvinges til inneffektiv drift havner hos andre private firma i samfunnet, dvs andre private eiere enn de som eier barnehagene. Har samfunnet spart noe på dette? Nei er vel svaret, pengene er kun omfordelt til andre privatpersoner. Samt at kommunene må bruke masse ekstra penger på å føre tilsyn med den nye ordningen. Så konklusjonen er jo at det vil koste samfunnet veldig mye mer penger.

    Til slutt, her er mitt forslag:
    1) Sørg for at det offentlige gir lik finansiering pr barn slik at det er like "konkuransevilkår".
    2) Lag MEGET strenge minimumskrav til innhold og kvalitet.
    3) Sørg for strengt offentlig tilsyn fra kommunenes side for å påse at penger er brukt til å oppnå minimumskvaliteten i lovverket.

    SvarSlett