Norske barnehager finansieres i sin helhet av offentlige bevilgninger og foreldrebetaling. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. I de siste årene har vi satt et tak på foreldrebetalingen, maksimalsatsen er nå 2320 kroner i måneden.
Regjeringen har nå fremmet forslag om at private drivere av barnehager ikke kan hente ut utbytte ut over det som er rimelig kompensasjon for den jobben de gjør på vegene av det offentlige. Forslaget innebærer et forbud mot årlig uttak av overskudd utover en fastsatt maksimal avkastning på egenkapitalen.
Jeg registrer at Arild Olsen i Private barnehagers landsforbund langer ut mot SV i denne saken og beskylder dem for å drive kommunisme. Dette er så grov skivebom som det er mulig å skyte. For første er det ikke bare SV, men alle de tre regjeringspartiene som står bak forslaget. For det andre bruker staten i dag 27 milliarder på barnehager. Dette er penger vi ønsker skal brukes til beste for barna og foreldrene, ikke til utbytte for eiere av barnehager.
Hva han mener er kommunisme, får stå for hans egen regning. Men det å hevde at det nærmest skal være en menneskerett å hente utbytte fra virksomheter som i sin helhet er finansiert av det offentlige, har jeg vanskelig å forstå. Det er ikke private penger vi her prøver å regulere. Snarere er det snakk om å hindre at offentlige midler, eller skattebetalernes penger om du vil, skal blir sløst bort på andre ting en de er ment til.
PoliTickr
for 9 måneder siden
Vil dere se på barnehager spesielt i denne saken, eller ønsker dere å se på praksisen der private hjelper staten med sine oppgaver og begrense deres utbytter også.
SvarSlettJeg ser at f.eks. private asylmottak/ventesteder tjener gode penger.
Busselskaper som kommer inn å hjelper til når NSB ikke gjør jobben sin - skal de begrense tilbudet ?
Eller advokater som jobber for det offentlige. Skal de bestemmes over ?
Vil dere drive prinsipielt eller er det barnehagene som skal "taes" særskilt ?
Jeg slipper ikke helt logikken din, jeg, Gunn Karin.
SvarSlettMener du at det er en kundes rett å kreve hvor mye en leverandør skal kunne ta ut i utbytte ?
Når jeg kjøper bil, er det da rett at jeg krever at eier av bilbutikken ikke tar ut mer enn så og så mye i utbytte ?
Eller er det rett og slett slik at jeg ikke har noe med hvor mye han tar ut i utbytte ?
Saken slik jeg ser den er :
Dere politikere lovte full barnehagedekning. For å få til det ble det brukt mye penger på å bygge offentlige og private barnehager.
Kontraktene ble inngått og rammevilkårene var faste.
Barnehagene ble bygget og politikerne har vært flinke til å fortelle oss folket hvor flinke dere har vært.
Nå er løftet oppfyllt og dere har lyst til å spare penger. Det skjønner jeg godt, for det er mange gode formål der ute.
Men! Det å endre rammevilkår etter at man har avtalt å sette i gang skal man være forsiktige med.
Det er flere grunner til det :
1. Behovet for langisktige rammevilkår er noe norsk nærlingsliv har bedt om i åresvis - muligens tiår. I stedet for å komme med mange linker kan du Google tre ting :
"behov for langsiktighet næringsliv"
"behov for langsiktighet industri"
"behov for langsiktighet"
Her vil du se at det er rammevilkår som er viktig. At man kan planlegge for fremtiden og stole på de man jobber sammen med.
Veiprosjekter er avhengig av å vite hva som skjer fremover. Kommuner og interkommunalt samarbeid. Bedrifter må vite hvor mye de skal betale i skatt osv.
Se for deg at du skal kjøpe hus. I dag er det slik at man får 28% av renteutgiftene trukket fra på skatten. Det er forståelig at for mange mennesker er man avhengig av skattefradraget for å oppfylle boligdrømmen sin.
Tenk om myndighetene et år sier : I år er skattefradraget 50%. Da vil man få bedre råd og kunne kjøpe bedre bolig eller pusse opp. Så er det valg og neste regjering sier at skattefradraget blir 14%.
Da blir det selvfølgelig hyl og skrik for man kan ikke sitte med boligene sine lenger.
Man gjør ikke dette. 28% ligger fast, den. Fordi man vet at folk er avhengig av langsiktighet og stabilitet i investeringer som går over 15-20 år.
Og - om den skal endres håper jeg dere politikere er smarte nok til å gi beskjed i god tid slik at folk kan forberede seg og så at dere endrer den med bare 1% hvert år slik at dere oppnår endringen, men til en lavest mulig smerte.
Slik må det være for barnehagene også. Dere har inngått en avtale, barnehagene ble bygget og de har sin gjeld, eierne har sine lån og de skal ha sin avkastning.
Om dere ikke liker det skulle dere ikke bedt de private hjelpe til med barnehageforliket.
2. De private stillte opp da dere trengte dem. De vil nå føle seg lurt.
SvarSlettJeg spiller litt spill med barna. Og, jeg ser de av og til prøver å endre reglene til sin fordel under spillet.
Jeg prøver å skjære gjennom å si : " Hør nå - Dette er ikke det vi ble enige om når vi startet".
Gunn Karin : Er du eller jeg unge ?
3. I fremtiden vil dere at flere skal bygge f.eks. asylmottak privat.
Om det blir praksis at de som hjelper staten risikerer endrede spilleregler når staten ikke trenger dem får det alvorlige ringvirkninger.
Sett at en vil bygge disse mottakene som er så i vinden. Bankgen sier : Slik det er i dag kan vi låne penger, men det er ikke mulig å vite om du kommer til å klare forpliktelsene i fremtiden så vi sier nei.
Du ser den, ikke sant ?
Eller kanskje det bare er slik at de som har penger kan delta slik at forpliktelsene blir mindre.
Da får vi den klassiske : De rike får mer situasjonen.....
4. Gjør det sjæl.
Om dere ikke liker de privates spilleregler så får dere bygge barnehager, mottak, drive busselskaper og advokatkontorer selv, da.
Men - ikke be andre gjøre en jobb for dere for så å lure dem!
Konklusjonen må være : Om dere ikke liker at private barnehager tar ut utbytte skulle dette kommet da dere inviterte dem med på å oppfylle barnehageforliket.
Da ville de vite hva reglene var. Å endre reglene underveis er juks og lureri!
At dere vedtar ting dere selv angrer på er deres feil og det er dere som skal lære av det og lide av de feilene. Ikke de som ville hjelpe dere med barnehageforliket!