I Trøndelag sier vi at "itnå kjæm tå sæ sjøl". Det er innføringa av fedrekvoten i 1993 et tydelig bevis på. Bare 3 prosent av de unge som ble født i 1992 hadde en pappa som var hjemme i foreldrepermisjon. Kun 3 år senere tok over 70 prosent av pappaene ut slik permisjon. Fedrekvoten fikk altså mange menn, som ikke tidligere hadde gjort det, til å ta ut foreldrepermisjon. Fedrekvoten har således bidratt til å endre fedrerollen i Norge betydelig.
Nå vil Høyre fjerne hele fedrekvoten. De hevder at fedre uansett vil velge å være hjemme med den nyfødte, og at dette er viktig for familienes valgfrihet.
I disse dager kan de første pappaene ta ut 10 ukers fedrepermisjon. Det er 4 uker mer enn bare for et halvt år tilbake. Fra at bare 17 prosent av fedrene tar ut mer enn de 6 ukene med pappakvote, vil vi i løpet av det neste året oppleve at majoriteten av fedrene tar ut hele 10 uker. Det er en konsekvens av at fedrekvoten ble utvidet fra 6 til 10 uker fra 1. juli 2009. Hvis fedrekvoten ble fjernet i dag, slik Høyre vedtok i går, ville neppe en majoritet av fedrene tatt ut 10 uker. Konsekvensen vil heller blitt at flere fedre tok ut mindre permisjon, eller ikke noe permisjon i det hele tatt.
Årsaken er forventninger fra arbeidsgiver, et fortsatt sterkt tradisjonelt kjønnsrollemønster og mange kvinners ønske om å ha mesteparten av permisjonen selv (i den tro at den er hennes). Hvor stor denne valgfriheten, som Høyre hyller, er for familiene er jeg høyst usikker på, nettopp fordi det er så mange ytre omstendingheter som påvirker foreldrepermisjonsfordelingen. Jeg er derfor enig med Høyres Jan Tore Sanner som nylig uttalte til Aftenposten, at familenes valgfrihet vil bli mindre dersom man fjerner fedrekvoten.
Vi rød-grønne jobber nå med en stortingsmelding om likelønn. Her er utvidelse av pappapermisjonen et viktig tiltak. Anne Engers likelønnskommisjon mente at lengre foreldrepermisjon for fedre var helt nødvendig for å oppnå likelønn. Kommisjonen dokumenterte at lønnsgapet mellom kvinner og menn i stor grad oppstår når man får barn. Da begynner kvinner å jobbe deltid, mens gutta jobber mer overtid. Menn raser fra kvinner når det gjelder inntekt og lønnsnivå. I stortingsmeldingen om menn og likestilling foreslo derfor regjeringa å utvide pappakvoten til 14 uker. Det er dette vi nå jobber med å konkretisere i likelønnsmeldinga, og som står i sterk kontrast til Høyresidas pappafiendlige politikk.
Arbeiderpartiet mener at fedres inntog på hjemmebanen har vært av stor verdi for barns oppvekst. Så gode er erfaringene at fedre bør får enda lengre tid hjemme med barna sine enn de har i dag.
PoliTickr
for 9 måneder siden
For en far å trappe opp på jobb og si, "jeg skulle gjerne hatt en lenger fedre-permisjon, jeg er nemlig nettopp blitt pappa", er litt som å tråkke ned på rema1000 eller kiwi og si, "nei, i dag vil ikke jeg bruke uniform, jeg er nemlig individualist og ønsker å bruke mine egne klær".
SvarSlettValgfriheten er en illusjon. Et uttrykk som høres veldig flott ut, men i praksis, som du skriver, er den der ikke.
Høyre ser for seg dette som et valg der mannen står i et veiskille og kan selv velge hvilken vei han vil gå. I virkeligheten står han ved et veiskille og blir dyttet av kultur, jobb, sjef, økonomi, mm, i en retning. Og det er ikke så lett å gå en vei når man blir dyttet en annen.
Jeg tror dette vil svekke Høyre.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg ser at det er fiendtlig å la individer velge selv hva som passer seg selv best.
SvarSlettFor et menneskesyn....
Hvis individet skulle få bestemme helt som de ville ut fra hva de mente var best for dem selv ville ikke samfunnet fungert.
SvarSlettDet er derfor vi har lover og regler.
Hvis en arbeidsgiver fikk ansette og nekte ansettelse helt slik han selv ville ville langt mange fler innvandrere stått utenfor fellesskapet.
Det er ikke mulig for alle å få gjøre -HELT- som de selv vil. Men staten må legge opp til at alle skal ha like rettigheter og like muligheter. Slik at folk i så stor grad som det er mulig får frihet til å gjøre som de selv vil.
Heller enn at de blir satt i en situasjon hvor de, pga kultur, forventninger, jobb, økonomi, mm, overhode ikke får noen valgfrihet til å gjøre som de selv ønsker og vil.