Høyrekvinner uten troverdighet

Høyres påtroppende kvinnepolitiske leder Julie Brodtkorp Voldberg mener i Dagbladet 4. mai at feministene har glemt likestillingen i barnehagene og i skolen, og krever at rekruttering av menn i denne sektoren settes høyere opp på dagsorden for å oppnå økt likestiling. Det er hyggelig med et utspill der Høyre endelig krever mer og ikke mindre likestilling, skriver stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Gunn Karin Gjul.

I den siste tiden har Høyre tvert imot fremmet forslag om å sette likestillingen i samfunnet og familielivet langt tilbake, for eksempel da de for to uker siden ønsket å fjerne fedrekvoten. Høyre er tydeligvis opptatt av at barn skal få flere mannlige rollemodeller i skolen og barnehagen, men er altså på ikke opptatt av at det samme skal gjelde i familien.

I alle likestillingspolitiske saker har Arbeiderpartiet gått foran og slept Høyre etter seg. Også her. Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av at barn tidlig skal ha kvinnelige og mannlige rollemodeller, og at gamle kjønnsrollemønstre som fortsatt gjør at jenter og gutter har ulike muligheter skal brytes ned. Derfor har også regjeringen i sin handlingsplan for likestilling i barnehagen og grunnopplæringa hatt fokus på nettopp rekruttering av flere menn. Norge er også ett av de OECD-landene med en størst økning i antall mannlige barnehageansatte og førskolelærere. Dette har ikke kommet av seg selv, men gjennom bevisst politikk- politikk Høyre ikke har støttet. Men det spiller liten rolle med flere menn inn i sektoren dersom det er slik at menn lærer bort manneting og kvinner lærer bort kvinneting. Det viktigste er faktisk at ansatte har et bevisst forhold til at barn tidlig skal behandles kjønnsnøytralt og gis like muligheter. Derfor har vi også lagt inn i læreplanene og rammeplanene for barnehagene og skolen at nettopp likestilling skal prioriteres og læres bort.


Høyre har ingen troverdighet når de sier at de ønsker å bryte ned tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Høyres helhetlige politikk er tvert imot med på å opprettholde disse kjønnsrollemønstrene. Blant annet gjennom å være imot kvotering, ville fjerne fedrekvoten og med det sette likestillingen i familien årtier tilbake, og støtte opp om et syn om at mor bør være hjemme og at det fortrinnsvis er hennes permisjon. Vi får ikke økt likestilling i samfunnet som helhet uten at familielivet blir mer likestilt og fedre får ta mer del i omsorgen for barna. Innføringen av fedrekvoten har vært avgjørende. Vi vil øke fedrekvoten, Høyre vil fjerne den. Høyre har vært imot mange andre statlige likestillingstiltak som har gjort at vi har kommet så langt som vi faktisk har i Norge, og som gjør at vi kan smykke oss med å være i likestillingstoppen internasjonalt. Der har vi havnet fordi kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen skritt for skritt kjempet frem tiltak og vi fikk statsfeminismen: en aktiv statlig likestillingspolitikk der vi med bevisste politiske grep og bruk av lovverk har klart å bryte ned mange av de strukturelle hindringene som historisk sett har gitt jenter og gutter ulike muligheter. Men vi er ikke i mål. Det er et stykke igjen til reell likestilling. Vi vil videre, og vi kommer til høsten med en likelønnsmelding der vi skal ta flere viktige strukturelle grep for å oppnå økt likestiling i samfunnet. Fordi vi ønsker oss et samfunn der unge jenter og gutter slipper å oppleve ulike muligheter basert på gamle kjønnsroller. Det er en tydelig forskjell mellom Arbeiderpartiet som vil videre, og Høyre som ønsker å avvikle tiltak vi vet fungerer.

Dette er et innlegg jeg har skrevet sammen med Anette Trettebergstuen.