fredag 1. juni 2012

Likestilling, bare en privatsak?

Hurra for pappa! 
Da Julie Brodtkorb nylig ble bedt av Vårt Land om å kommentere hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn, så svarte hun: - Kvinner må selv ta ansvaret for sin egen helse.

Kommentaren er som man kunne vente fra en høyrepolitiker. Fokuset er på ansvaret hos den enkelte. Ikke på politikken eller samfunnets viktige likestillingsoppgaver. De som vil ha likestilling får jaggu sørge for det selv. Kvinner som vil ut av tidsklemmen mellom jobb og familie får skaffe seg en au pair eller to - eller bli hjemme.

Bedre arbeidsfordeling?
Menn blir syke av jobben, kvinner av hjemmet viser resultatene av et nordisk forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Kanskje det betyr at vi burde fordele byrdene mellom arbeidsliv og familieliv mellom menn og kvinner på en bedre måte?

På denne bakgrunn har de rødgrønne partiene sørget for å øke pappas andel av foreldrepermisjonen, nettopp for å få en bedre arbeidsdeling. Det var Julie Brodtkorb og de andre høyrepolitikerne sterkt imot. Stort sett alle forslag som vil bidra til mer likestilling har Brodtkorb vært imot. Hvorfor? Fordi hun mener likestilling er et privat ansvar.

Hadde vi valgt Brodtkorb sine løsninger ville Norge lignet på land i Sør- og Sentral-Europa. Felles for disse landene er lav yrkesdeltakelse, lave fødselsrater, mindre likestilling og flere frustrerte fruer.

Brodtkorbs valgfrihet
Men også i Norge har vi en lang vei å gå. Menn jobber heltid og overtid, kvinner jobber deltid. Forventningen til å være en god mor er så sterke at kvinner ofte velger barna og hjemmet. Det er dette Julie Brodtkorb kaller valgfrihet.

Arbeiderpartiet mener likestillingskampen ikke bare skal være opp til den enkelte, men også være et samfunnsansvar. Den borgerlige feminismen til Julie Brodtkorb innebærer at hver kvinne står alene og må kjempe sin egen likestillingskamp. Med slike holdninger vil vi stå bom stille i jobben for et mer likestilt samfunn.

Kravene til norske kvinner på hjemmebane er fremdeles store. Men når Julie Brodtkorb sier at kvinner selv må ta ansvar, blir gjerne konsekvensen at kvinner velger bort yrkesaktiviteten og prioriterer hus og hjem og barn i en presset hverdag.

Og dette er den borgerlige fallitterklæringen overfor norske kvinner.

2 kommentarer:

  1. Gunn Krain.
    Ærlg talt! Å si at man ikke skal ta ansvar for egen helser fordi store sterke AP er der og gir pappaene mer fri?
    Den der er rimelig far fetched!

    Du har rett i at mange kvinner jobber deltid og menn heltid? Hvorfor er det sånn og hva kan gjøres med det?
    Kvinner jobber i stor grad i omsorgsbransjen. Og AP sier at om man skal jobbe med omsorg så må man jobbe i staten. Det er en del av fellesgodene som dere holder så høyt.
    Hvem er det da som kan ordne at damene jobber fulltid?

    SvarSlett
  2. Mange individuelle "ansvar" er også samfunnsansvar. Det er ikke nok alltid å ta eller ikke ta individuelle ansvar, like lite som at det alltid er nok å ta "samfunnsansvar". Det gjelder likestilling også. Forskning viser at likestilte familier er mindre utsatt for skilsmisser. Hvis foreldrene likevel skilles, viser forskning at likestilte familier som deler ansvaret for barn også samarbeider bedre om barna etter at de er skilt. Bra for barna, bra for samfunnet, bra for foreldrene. Derfor er det bra at de som styrer samfunnet også legger til rette for det vi vet virker for at familien kan og vil holde sammen - f.eks. med pappapermisjon og barnehager.

    Når det gjelder hva som hemmer og fremmer deltid er jeg ikke like sikker lenger. Jeg vet arbeidsgivere i omsorgssektoren som har tilbudt heltid, men ikke fått respons. Jeg vet arbeidstakere som har søkt på heltidstilling - ikke fått den - og hvor den som fikk den (på ansiennitet) kort tid etter tilsetting søkte om og fikk redusert stilling. Det er noen mekanismer som hindrer at de som vil jobbe heltid får det, og det er da ikke alltid arbeidsgiver. Alle arbeidstakere vil gjerne ha heltid "i bakhånd", men ikke alle ønsker å benytte seg av det her og nå. Det bremser målet om heltid til alle som ønsker å arbeide heltid. Nå.

    I tillegg til arbeidsplassene hvor heltid muliggjøres gjennom oftere helgevakter - de som ønsker heltid med helg hver 3. helg, vil kanskje betakke seg for heltid med vakt hver 2. helg. Det er jo ikke slik at loven hindrer en annen ordning - partene har hele tiden hatt full anledning til å avtale det i en tariffavtale (og noen steder er det vel gjort også). Det er ikke enkelt, det der. Hvis tariffpartene ikke ønsker å avtale det eller en gang forhandle om det.

    Det er interessante og viktige spørsmål. Men det er ihvertfall entydig at når man skal definere hva som er viktigst for "lykke", kommer "god helse" gjennomgående øverst på lista. Og vi vet at god helse er knyttet til kontakt med arbeidslivet - for mestring, nettverk og økonomi. så da er det vel kanskje også "lykke" og "god helse" i arbeid!

    SvarSlett