mandag 30. mai 2011

Hurra for pappa!

I dag har fedre grunn til i feire: i dag får nemlig pappa to uker ekstra med pappapermisjon. Det betyr at den rødgrønne regjeringen har økt permisjonen forbeholdt far fra 5 til 12 uker. Og at norsk mødre og fedre kan ta opp til 57 uker permisjon for å være sammen med sitt barn. Til sammenligning har USA 12 uker, Canada 17 uker og Tyskland 14 uker.

Ordningen med en fastsatt pappaperm har gjort Norge mer likestilt. Antall fedre som har tatt ut pappapermisjon har økt fra 900 til 40 000. Derfor er det dårlig politikk å fjerne fedrekvoten fra fødselspermisjonen, slik Høyre nå går inn for. De kaller det å fjerne fedrekvoten for større valgfrihet. Valgfrihet for hvem? Er det større valgfrihet at pappa tvinges på jobb fordi arbeidsgivere forventer at det er slik det skal være?

I Danmark har antallet fedre som tar permisjon gått ned etter at de fjernet fedrekvoten i 2002. Danske fedre tar i snitt en langt mindre andel av foreldrepermisjonen enn svenske, norske, finske og islandske menn. En slik utvikling ønsker Høyre tydeligvis også i Norge.

Fremdeles har vi en vei å gå før vi kan si at vi har likestilling i Norge, men én ting har i alle fall blitt bedre. Pappaer er mye mer sammen med barna sine. Stadig flere fedre tar ut mer pappaperm. I dag vedtar vi at pappa får 12 ukers pappapermisjon. For fremtiden vil vi sikre han enda mer tid med barnet.

1 kommentar:

  1. Hei Gunn Karin!!
    Synes det er veldig flott at fedrekvoten er økt så masse de siste årene og ser at det også er viktig for både far og barn at far er hjemme når de er små. Det jeg imidlertid reagerer veldig på, er dersom det blir en tredeling der mor har de første 6mnd, far de neste 6mnd og de siste 6mnd kan foreldre velge. Dette er en modell som har versert i media som en deling av permisjonen. De første 6mnd er ofte preget av nattevåk, man jobber for å finne rytmen, komme igang med amming - og med dertil økedøgn i tillegg til at hele familien blir kjent med den lille. Etter de første 6mnd kan man forvente at barnet sover om natten og man har kommet inn i rytmen. Da skal mor ut i jobb og far overta hjemme. Som mor til 4 i alderen 4 til 20 og en som har hatt ulike svangerskap men bl.a kraftig bekkenløsning med de to siste er jeg ihvertfall glad for at jeg er ferdig med å få barn før dette senarioet eventuelt slår til.Ser bare for meg en masse slitne mødre som slites mellom jobb og baby, stress med amming eller pumping i amme-pausene. Jo far er viktig og likestilling er viktig men jeg håper ikke politikerne mister gangsynet og glemmer mor og familien i dette. Det er ingen sykdom å være gravid og føde barn, men det er en belastning på kroppen for noen mer enn andre og det er heller ikke alle fedre som vil være hjemme med barnet når de er så små, vi er tross alt forskjellige alle sammen. Så noe må man kunne få velge som en familie også. Hilsen Elisabeth!!

    SvarSlett