torsdag 30. juli 2009

Er ungdomspartiene høyresidens sanne jeg?

Unge Høyre og Fremskrittspartiets ungdom sin felles kravliste til en ny mørkeblå regjering er et program for større forskjeller og nedbygging av våre velferdsordninger. Ja i verste fall et radikalt systemskifte og farvel til den norske velferdsstaten. Store skatte- og avgiftskutt med flat skatt som mål, utsalg av det meste av statsbedrifter og statsmonopoler som NRK, NSB og vinmonopolet, halvering av antallet kommuner gjennom tvangssammenslåinger, dramatiske kutt i sykelønn, uføretrygd og dagpenger til arbeidsledige samt økning i egenandeler.
Det er ingen tvil om at Unge Høyre går betydelig lengre enn moderpartiet i å presentere høyrepolitikk, men samtlige punkter er nevnt i Høyres program. Her dreier det seg om hvor fort man skal gå frem og hvor omfattende endringer man skal gjøre.
Man bør ikke være i tvil om at Høyrepartier er i stand til å gjennomføre en mørkeblå politikk. I så tilfelle er det bare å ta en titt på vårt naboland Sverige. I 2006 vant høyresiden valget i Sverige. De gikk til valg på et sentrumsorientert program med mye sosialdemokratisk retorikk og et oppgjør med et samfunn hvor noen falt utenfor - ”utanförskapet". Sverige har i løpet av nesten tre år med Høyreregjering fått en skikkelig dose med mørkeblå høyrepolitikk. Regjeringen har kuttet skattene med over 85 milliarder kroner og det meste har gått rett i lomma på de rikeste. Vanlige mennesker har måttet betale for skattelettene gjennom dramatiske kutt i ledighetstrygd, kutt i sykelønn, kutt i foreldrepermisjonspenger og dårlige velferdstjenester. I stedet for at det skulle bli mindre ”utanförskap” har det blitt mer ”utanförskap”. En halv million svensker står nå utenfor A-kassan (ledighetstrygden) og flere og flere vil ikke ha rett til sykepenger ved eventuell sykdom. I juni øket arbeidsledigheten til 9,2 prosent og over en halv million svensker er nå uten arbeid. Dessuten går privatisering av statlige foretak i et rasende tempo. Det nyeste er at det er åpnet for privatisering av akuttsykehusene og at Stockholm har fått et eget privat sykehus for rike, friske barn. Fredrik Reinfeldts mørkeblå politikk er ikke ulik de forslagene ungdomspartiene til Høyre og Frp har kommet med. Jeg tror vi neppe skal utelukke at Norge ikke vil kunne få smake den samme mørkeblå medisinen dersom Frp og Høyre vinner valget i Norge.

4 kommentarer:

  1. Hei!

    Jeg synes det er flott at du som politiker har en blogg og skriver om saker som interesserer deg. :)

    Når det gjelder FrP og Høyres politikk, er jeg ikke så sikker på at (hvis de vinner valget) det vil bli helt som i Sverige. Muligheten er der selvfølgelig, men jeg har en følelse av at det ikke blir det. Jeg tror heller ikke det er riktig å undervurdere høyreflankens mørkeblå politikk; de er og vil alltid være blå.

    Mvh
    Madeleine @ www.caeruleam.blogg.no

    SvarSlett
  2. Du er nok inne på noe her, Gunn Karin.

    Vi må huske at de som kommer opp i partiene nå er enda mer nyliberalistiske enn selv de som kom inn i moderpartiene på 80'tallet. Tonen nå er råere enn med Tor Mikkel Wara og Børge Brende, utrolig nok. De var tross alt direkte influert av Thatchers Storbritannaia på den tida. Hva som går av den nye gjengen vet jeg ikke, men er redd de har holdninger som er vanskelige å snu uten at de juger på seg empati.

    Om 12 år er det disse unge menneskene som er i toppen av sine partier. 12 år (3 stortingsperioder) ville være fatale med disse folkene ved roret. Det er også viktig å huske på Sverige som et sentralisert land før den siste svenske høyrebølgen. Vi har mye mer å tape, med vår desentraliserende særnorske innstilling, våre levende bygder, langstrakte kyst, og små-/mellomstore tettsteder, organisasjoner og kulturinstitusjoner.

    Det verste er at veletablerte Jan Tore Sanner er høyreungdommens talerør inn i sentrale partiorganer og stortingsgruppa. En mann som bruker tre aktive mediadøgn på å skjønne at han må nyansere mellom småbedrifter og Stein Erik Hagens forhold til formuesskatt (en vending for populismen, lojaliteten og posisjoneringens skyld) viser litt om hva vi har i vente fra den kanten ... om Høyre og Frp noen gang får makt nok.

    Jeg har problemer med å stole helt på en rikspolitiker som var formann for "arbeider- og underklasse-hatbevegelsen" Bærum Unge Høire i thatchertida.

    Øyvind Langaas

    SvarSlett
  3. Stå på med bloggen din! Strategisk å klistre Høyre tett på Frp. Høyre ligger nede og vil med dagens mannskap aldri klare å reise seg igjen. Frp har en løgnaktig retorikk som kan pareres med konsekvenstenkning, kunnskap og saklighet.

    SvarSlett
  4. Veldig bra innlegg om ungdomspartia til Høgre og FRP sine siste utspel. Eksempel på konsekvensar av privatisering av offentlege oppgåver må meir fram i valkampen.

    No har eg kara meg gjennom Sjokkdoktrinen av Naomi Klein. Dette var ei særdeles interessant og lærerik bok. Det er ikkje enkelt å vidareformidle denne kunnskapen, så det skal eg ikkje gjere. Den bør lesast av alle med interesse for samfunnsøkonomi og ikkje minst dei som har interesse for politikk. Denne boka set ettertrykkeleg på plass konsekvensane ved ein liberalistisk økonomisk marknadspolitikk. Boka er omdiskutert, men om berre halvparten av det Naomi Klein hevdar er rett er dette nifst nok. Den viser konsekvensane av privatisering i stor skala. Nokon burde laga ein forenkla kortversjon av denne boka slik at den vart lettare tilgjengeleg. Deler av boka handlar spesielt om korleis privatiseringa har inntatt alle offentlege sektorar i USA og korleis samfunnet har utvikla seg. Det er ikkje hyggeleg lesing for å sei det mildt.

    Eg kan ikkje forstå korleis vanlege lønsmottakarar kan stemme FRP og Høgre, som har ei økonomisk ideologisk plattform der alt som kan privatiserast skal nettopp det. Dette er ikkje til fordel for andre enn dei med meir enn nok pengar. For meg står sosialdemokratiet for at det ikkje er for store forskjellar blant folk flest og at alle har lik rett til utdanning, helse og omsorg. AP sine politikarar må klare å få folk til å forstå kvifor dette er viktig. Dette er ein ideologisk debatt som må få større fokus i valkampen.

    Det er merkelig at ikkje dei steinrike, som Kjøpmann Hagen, ser fordelane ved at ein spreier rikdomen vår ut over alle innbyggjarar og at folk skal ha det jamt godt i staden for å konsentrere det på få hender. Det er vel nettopp vårt velstandsamfunn som har ført til hans rikdom.

    AP sine politikarar må og snarast sjå på den snikprivatiseringa som skjer i det norske helsevesenet og elles i offentlege utbyggingar. Eit eksempel er korleis utstrakt bruk av private konsulentar tappar helsevesenet for ressursar. Dette skjer fordi økonomar fjernar stillingar for å kutte kostnader. Kompetansen må hentast inn like etterpå, men då skjer det gjennom konsulentbyrå. Dette hender på tross av at vi har ei sosialdemokratisk styring. Eller er det høgrevridde byråkratar som eigentleg styrer?
    Ein ser og fleire eksempel på at privatisering ikkje løner seg slik det er tenkt, som privat utbygging av offentlege vegar, der staten betaler leige for vegen og etter kvart overtar drifta. Dette må AP vise til i valkampen. Dette er noko folk flest vil forstå. Det same skjer innan offentlege bygg. Private bygger ut og staten betaler leige til eit privat føretak og etter kvart overtar bygget. Kvaliteten på denne type vegar og bygg er ofte dårleg og held berre ut garantitida før vedlikehaldskostnadane fyk i veret.

    SvarSlett