I Dagbladet 26.april kan vi lese Nina Karin Monsen sitt forsvar for hvorfor hun er verdig Fritt Ords pris. I et tosiders oppslag bruker hun all sin verbale makt på å trakkasere homofile og ikke minst deres barn gjennom følgende uttalelser: " Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for å få utvalgte donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basis med bioteknologers hjelp. Slike kvinner nedverdiger seg selv og sitt barn. De lar barna starte livet med et handikap." Videre sier hun: " Jeg vil klart kalle det handikap. Det får kognitive og følelsesmessige konsekvenser at de er fratatt en far-av stortinget." Disse ytringene er nesten identisk med flere kronikker som stod på trykk i fjor vår av Nina Karin Monsen og i hennes bok "Kampen om ekteskapet og barnet ". Disse kronikkene og boka har vært et viktig bidrag til at hun nå tildeles prisen.
Styret i Fritt Ord begrunner sin tildeling med hennes ; " Gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt." Nina Karin Monsen har sin frie rett til å si alt hva hun mener om homofile. Men å kalle hennes formdomsfulle og hatske meninger for gjennomreflekterte er meg helt uforståelig. Jeg mener Monsen sitt bidrag til den offenlige debatten på ingen måte er så viktig at den bør belønnes med en prestisjetung pris. Fremdeles er det vanskelig å være homofil i Norge. Mange kvier seg for å komme seg ut av skapet og mange velger å leve i skjul. Nina Karin Monsens bidrag i den offentlige debatten er å gjøre tilværelsen enda vanskeligere for homofile og ikke minst for deres barn. Hun utviser intet mot med sine ytringer, men bidrar med vrangforestillinger og fordommer. Gjennom sin tildeling bidrar Fritt Ord til å legitmere slike holdninger.
Blått lys for helsetjenesten vår
for 5 år siden