fredag 25. mars 2011

Det må en trangsynt mann til……

Det er med forbauselse jeg følger debatten om spillefilmkonsulent Nikolaj Frobenius sine uttalelser i forbindelse med filmen PAX. Det må en trangsynt mann til for å konkludere med at årsaken til lave besøkstall, skyldes at filmen har kvinnelig regissør. Snakk om tullprat!!!

Hvis Frobenius teori skulle være riktig, så ville det bety at alle mannlige regissører har kassasuksesser med sine filmer. Og så er jo ikke tilfelle. I tillegg er det mange kvinnelige regissører som har hatt filmsuksesser. Hadde man kunnet forutse hva som slår ann, så hadde det vært fulle hus på alle kinoer på alle norske filmer. Men heldigvis for filmkunsten og for publikum, så tør norske filmskapere mye mer enn å gå den ”sikre” veien. Egentlig bør dagens filmskapere eksprimentere enda mer. Vi burde ha flere filmer som ikke ble ”kassasuksesser”, for det er bare slik norsk film kan bli bedre. Samtidig som at mangfoldet sikres.

Jeg regner med at sjefen for filminstituttet tar en runde i eget hus etter denne debatten, og forsikrer seg om at slike umoderne holdninger ikke får gjeninnta veggene i Norsk Filminstitutt.

lørdag 19. mars 2011

Ørjasæters hemsko

Kommentatoren Elin Ørjasæther klarer i løpet av noen svært få setninger i dagens utgave av Aftenposten å rive grunnmuren i det norske samfunnet: høy sysselsetting blant kvinner i arbeidslivet. Justisministeren og barne- og likestillingsministeren er i foreldrepermisjon. Tre statssekretærer har hatt eller skal gå ut i permisjon. Dette er ifølge Ørjasæther et problem: " Det bør være en selvfølge for en statsråd eller en gravid statssekretær å tilby seg å gå av". Det er ikke bra for landet eller for regjeringen. Regjeringen blir svak.

Snakk om å gå baklengs inn i framtida. Hovedårsaken til at vi har så høyt velferdsnivå i dag er at så mange kvinner er i jobb og bidrar til fellesskapet. Mange land valfarter til Norge for å se hvordan de kan kopiere den norske suksessen. Forutsetningen er enkel: sjenerøse foreldepermisjonsordninger for mor og far, samt massiv barnehageutbygging. Det gjør det mulig å kombinere arbeid og familie.

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at det at hans statsråder går ut i foreldrepermisjon, gjør de dyktigere i å utføre sine jobber. Svaret til Ørjasæter er at dette er kvalmende politisk korrekt. Det er vel heller Ørjasæters holdninger som er kvalmende her. Hun er en sentral kommentator fra næringslivet med hodejeger-bakgrunn. Hennes holdning legitimerer et syn som sier at gravide kvinner og foreldre som tar ut permisjon er en lite attraktiv arbeidskraft. Hun legitimerer at det er helt ok å rangere arbeidskraften: de som velger å få barn og de som ikke velger å få barn. Dette er gammelddagse, fordummende og rett og slett lite gjennomtenkte holdninger. Men dette blir alvor når vi vet at diskriminering av gravide eller foreldre på arbeidsplassen, som vil ta ut foreldrepermisjon, er en alvorlig utfordring som vi jobber hardt for å bekjempe.

Likestilling blir med andre ord en hemsko i Ørjasæters verden, det som er Norges suksess formel sammenlignet med mange andre land. Det sier noe om Ørjasæters holdninger.

onsdag 9. februar 2011

Ønsker en boklov

Konkurransen på det norske bokmarkedet reguleres i dag av Bokavtalen, en frivillig og tidsbegrenset avtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Avtalen skal bevare mangfoldet og sikre utvikling av norsk språk og litteratur. Gjennom avtalen kan forlagene blant annet bestemme fastpris på bøkene de gir ut, et virkemiddel som skal gjøre det lønnsomt å utgi smalere litteratur.

Bokavtalen er en av bærebjelkene i norsk kulturpolitikk, men en boklov vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet for bransjen. For at de store forlagene ikke skal bli for mektige, mener jeg at vi bør se på mulighetene for å regulere bokmarkedet.

Slik det er nå, fornyes bokavtalen hvert fjerde år. Innfører man en boklov, slipper man å bekymre seg for skiftende politiske vurderinger. En av de store svakhetene med bokavtalen er at det med jevne mellomrom såes tvil om hvorvidt det er reell konkurranse på det norske bokmarkedet.

Les mer om denne saken på db.no.

tirsdag 1. februar 2011

Finn deg en mann!

Hvem kunne tenke seg å tilby en mann en deltidsstilling? Ingen. Men det er helt greit å tilby ei nyutdanna hjelpepleier og jordmor kun deltidsstilling. Hun skal jo likevel gifte seg og bli forsørga av mannen sin.

Hvorfor ikke bare være ærlig og si fra til jentene når de velger helsefag; Sørg for å finn deg en partner som kan forsørge deg.

Ufrivillig deltid tvinger kvinner til fremdeles å være forsørget av sine menn. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret sitter godt planta i helseadministratorer i både kommuner og stat.

Mange kvinner blir behandlet som annenrangs arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. I helse– og omsorgssektoren kombineres deltid med ekstravakter. Hotel og restaurant har 0-stillinger og ringevakter. Arbeidsforholdet anses å være avsluttet når de avtalte vaktene eller arbeidet er utført. I praksis betyr det null oppsigelsestid. Slik praksis gir usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt. Når høyresida nå i tillegg igjen vil svekke oppsigelsesvernet og ha flere midlertidig ansatte, vil dette aller først ramme kvinner. Dette er et likestillingsfiendtlig forslag.

Det har aldri vært høyresida som har bidratt til å fremme likestilling i Norge. Og det ser heller ikke ut til at de ønsker å være i førersetet fremover.

Statusen som verdensmestre i likestilling har blitt ei sovepute.

Virkeligheten viser nemlig ingen verdensmestertakter:
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Kvinner tjener mindre enn menn, selv om de har like høy utdanning. 80 prosent av alle som jobber deltid er kvinner. Og mens 8 av 10 småbarnsmødre jobber deltid, jobber småbarnsfedre mer enn noen andre.

Når alle familier i dag tar de samme valgene på for deling av arbeidsoppgavene dreier det seg ikke om valgfrihet, men om sterke kjønnsrollemønstre. Før vi innser det siste, oppnår vi aldri full likestilling.

tirsdag 14. desember 2010

Økt valgfrihet til mor, far og barn

Det har skjedd en kvinnerevolusjon i Norge. For tretti år siden var under 50 prosent av norske kvinner i arbeid. Den andre halvparten var hjemmeværende husmødre som ble forsørget av sine menn.

I dag er 7 av 10 kvinner yrkesaktive. Norske kvinner jobber mest av alle kvinner i verden. Og de føder flere barn enn andre kvinner i Europa.

Å kombinere morsrollen med yrkesrollen er faktisk mulig i Norge. Det er det i få andre land.
• I Tyrkia jobber kun 25 prosent av kvinnene
• I Italia og Hellas jobber kun 50 prosent av kvinnene
• I Norge jobber hele 70 prosent av kvinnene

Norske kvinner tvinges altså ikke til å velge vekk barn hvis vil jobbe. De kan faktisk si ja takk til begge deler. For en frihet til å velge!

Foreldrepermisjonen gir mødre og fedre stor valgfrihet. Nå styrker vi ordningen ved å utvide fedrekvoten til hele 12 uker i dette budsjettet. Det gir barn mulighet til å bli bedre kjent med far. Det gir far mulighet til å bli bedre kjent med mor. Og det gir mor mulighet til å jobbe hvis hun ønsker det. Slik utvisker vi gamle kjønnsrollemønstre. Slik gir vi både mor, far og barn større reell valgfrihet.

Høyresiden snakker og snakker om å gi småbarnsforeldre valgfrihet. Arbeiderpartiet sørger for at det skjer.

torsdag 2. desember 2010

4 millioner til profesjonelle kor

Fem kor får til sammen 4 millioner kroner i støtte for å få et løft for det profesjonelle vokalfeltet. Vi har i flere år vært opptatt av å løfte korfeltet, og nå var det på tide å gjøre nye grep.

Det profesjonelle vokalfeltet har historisk ikke hatt de samme utviklingsmulighetene og det økonomiske grunnlaget som instrumentalfeltet. Som følge av dette ble det derfor i perioden 2008 og 2009 gjennomført et prosjekt på ulike former for organisering av det profesjonelle vokalfeltet. Det har hele tida vært et ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet, noe som gjør dette løftet for det profesjonelle vokalfeltet er spesielt gledelig.

Vi er kjent med Norsk kulturråd sine tanker rundt profesjonalisering av kor, men vi er skeptisk til oppbygging av institusjoner på vokalfeltet. Det har vært viktig for oss å høre hva de profesjonelle korene selv ønsker, og de har gitt klart uttrykk for at de ønsker andre organiseringer. Det har også vært viktig for oss i denne sammenhengen å understreke at vi ønsker at en større andel av prosjektmidler og ensemblestøtte gjennom Norsk kulturråd skal komme vokalfeltet til gode.

Det er viktig å understreke at korene vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte, fram til nivået på den profesjonaliserte korsatsingen er oppe på et bærekraftig nivå. De fem korene som får penger, er
Det norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vocal Nord.

Tidligere i uka var noen av representantene fra de utvalgte korene på mitt kontor, og der blei det feira med kake!



Fra venstre: Grete Pedersen (kunstnerisk leder Det norske Solistkor), Marie Bakken Sivertsen (produsent Det norske Solistkor), Frank Havrøy (Nordic Voices) og meg.

fredag 26. november 2010

Vi er for valgfrihet!

Norske småbarnsforeldre har en valgfrihet som i internasjonal målestokk er unik. Vi tvinges ikke til å velge vekk barna dersom vi ønsker å være yrkesaktive. Vi kan faktisk si ja takk til begge deler.

Foreldrepermisjonsordninga gir oss i form av dens eksistens en stor valgfrihet, og gjennom budsjettet gjør vi ordninga enda bedre. Vi sikrer at også fedre får tilgang til den flotte ordninga gjennom å utvide fedrekvoten til hele 12 uker. Og med fedrekvoten utvisker vi de gamle kjønnsrollemønstrene som har begrensa fedres valgfrihet.

Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene og for et mer likestilt foreldreskap. Fedrekvote er et at de viktigste grepene når det gjelder likelønnsproblematikken. Den er med å jevne ut forskjellene etter fødsel. Dette viser all forskning, en forskning høyresiden tydeligvis ikke aksepterer.

Det har aldri vært høyresida som har gitt småbarnsforeldrene økt valgfrihet, det er det venstresida og mellompartiene som har sørga for.