Høyre stjeler pappas permisjon

Mens vi andre er mest opptatt av å gi fedre mer tid med barna sine, bedriver Høyre en bakstreversk og gammeldags familiepolitikk.

Høyre har alltid vært en motstander fedrekvoten, helt fra den ble innført i 1993 har de stemt imot. Det er derfor ingen nyhet at de vil fjerne ordningen slik den er i dag. Vi i Arbeiderpartiet ønsker at fedrene skal få utvida permisjonen, mens Høyre vil bremse den positive utviklingen vi har hatt de siste årene.

Fedre har tatt og fått en større andel av permisjonen de siste årene. En konsekvens av Høyres politikk vil være at familiene vil fortsette å ta tradisjonelle valg, noe som vil bety at mor tar store deler av permisjonen. Far blir dermed avspist med smuler.

Før 1993 var det kun 3 prosent av fedrene som tok ut permisjon. Etter at det ble gitt fire uker permisjon til fedrene, tok hele 70 prosent ut permisjon. Prosentandelen har økt i takt med ytterligere utvidelser som har blitt gjort, og antall uker fedre tar ut har økt. Dette forteller oss at større valgfrihet ikke nødvendigvis betyr at det blir tatt ut mer permisjon, snarere tvert imot. Årsakene er blant andre forventninger fra fars arbeidsgiver om at han skal tilbake på jobb, at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene der mor er hovedomsorgsperson fortsatt er sterke og mange kvinners ønske om å beholde så mye som mulig av permisjonen selv. På den måten hindres menn i å ta permisjon, så lenge de ikke har egne uker.

Likelønnskommisjonen viser at utvidelse av foreldrepermisjonen er viktig for likelønn. Det dokumenteres at lønnsgapet mellom kvinner og menn oppstår idet familien får barn. Mor jobber deltid, og far jobber overtid. Menn raser fra kvinner med barn på karrierestigen.

Å mene at vi har kommet så langt at familien vil foreta en likeverdig fordeling av foreldrepermisjonen, er naivt av Høyre. Det er en bevisst familiepolitikk som har gjort at fedre tar større del av ansvaret hjemme, og holdningsskapende arbeid gjennom lovgivning gjør at fedre nå tar andre valg enn tidligere. For at mødre skal gi slipp og for at fedre skal ta andre valg, må vi sørge for en tilrettelegging.

Høyres forslag får meg til å tro at de ikke ønsker at far skal ha en sentral rolle i barnas oppvekst. Resultatet av Høyres forslag er at fedre vil få mindre tid med barna sine. Slik vil vi ikke ha det.

Korsatsing på alle plan

Hver eneste uke året rundt møtes tusenvis av korsangere til øvelser og konserter. Alle disse sangerne er viktige aktører i et rikt kulturliv. Aktører som trenger nye løft for å sikre god musikalsk og sangteknisk kvalitet ut fra det nivå de ulike korene er på. Grunnleggende for å løfte korfeltet er å se på de virkemidlene vi har, og hva man ønsker å gjøre i fremtiden.

Økte offentlige bevilgninger til amatørdelen av musikklivet kan legitimeres på mange måter og ut fra ulike gode hensikter. Voksenopplæringsmidlene, Aktivitetsmidler for kor, Frifond og grasrotandelen er med på å skape grunnlag for aktivitet i det enkelte kor. Men når vi skal snakke om det offentliges ansvar i forhold til amatørkorene er det viktig å legge til grunn at tiltakene skal heve kvaliteten både musikalsk og kunstnerisk, og at det skal være med på sikre økt rekruttering av sangere.

For å få til en kvalitetsheving, er vi avhengig av at det utdannes flere dirigenter. Dette kan skje gjennom høyere utdanning, eller gjennom dirigentkurs i regi av interesseorganisasjonene. Styrking av kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling, har vi allerede varslet i Kulturløftet 2. For å styrke kvaliteten på korsangere, med økt opplevelse for den enkelte, må både voksne og barn ha tilgang til gode lærekrefter.

Vi har merket oss at musikkorganisasjonene har kommet med ønske om en dirigentlønnsordning. Her presenteres det en ordning som skal avlønne alle dirigenter, uten at jeg kan se at dette sikrer kvaliteten på den enkelte dirigent. Det skilles mellom dirigenter for barn og voksne, men ikke på om den enkelte er godt kvalifisert gjennom utdannelse i en eller annen form. Med tanke på prislappen på i overkant av 500 millioner kroner, har jeg vanskelig for å ta forslaget seriøst. Jeg vil understreke at dette er et helt urealistisk forslag. For å sette det hele i perspektiv – 500 millioner kroner er det kulturløftet har hatt i årlig økning de siste fire årene. Dette er penger som har kommet hele kulturlivet til gode. I tillegg vil korfeltet, som resten av frivilligheten, nyte godt av 1,2 milliarder kroner i momskompensasjon de kommende årene. Man kan ikke få i både pose og sekk. Her er det viktig at vi ser på hvordan man mest treffsikkert skal kunne nå de målene vi har satt oss, med å heve kvaliteten over hele linjen. Derfor vil jeg mane til edruelighet når vi inviterer til innspill for å sikre kvalitet på utdanning, dirigenter og sangere.

Profesjonalisering av korfeltet har vært en viktig sak for Regjeringen i de fire årene som har gått. For å sikre en styrking av korfeltet også neste år viderefører vi prosjektmidlene til de korene som har vært med i korprosjektet i 2009, slik at de kan fortsette å løfte kvaliteten i 2010. Når evalueringsrapporten foreligger i begynnelsen av neste år, vil vi ta stilling til hvordan vi på en mer permanent basis kan sørge for profesjonalisering av korfeltet. I tillegg er vi opptatt av at tildeling av ensemblestøtten også må gjenspeile alle typer ensembler. Vokalfeltet er klart underrepresentert i dag, og Kulturrådet bør bestrebe seg på å få til en bedre fordeling mellom sjangrene.

Ingen bredde, ingen topp og omvendt. Det vil også i fortsettelsen bli holdt fokus på vokalfeltet fra vår side. I denne førjulstiden er det mange kor – både profesjonelle og amatører – som gleder oss ved å synge julen inn, og gjennom året er det mange som har gode sangopplevelser ut i det ganske land. Dette skal vi bygge videre på.

Assistert befruktning til single kvinner

Enslige kvinner som vil ha barn diskrimineres i Norge i dag. Disse kvinnene må på egen regning reise til utlandet for å få utført assistert befruktning, mens kvinner i parforhold får tilbud om dette av den norske stat. Det er urettferdig.

Loven må endres slik at også enslige kvinner får tilbud om assistert befruktning på det offentliges regning. Det bør være en selvfølge at disse kvinnene får like rettigheter som dem som lever i parforhold. Alt annet er diskriminerende og signaliserer at vi mener enslige kvinner ikke er like skikket som mødre, som dem som lever i forhold.

Hvorfor vil en lovendring være bra? For det første vil det hindre at enslige kvinner tar helserisikoen det er å ha tilfeldig sex eller kjøpe sæd på det åpne markedet for å få barn. Dessuten vil flere barn bli født hvis vi også tilbyr enslige kvinner assistert befruktning. Det vil være positivt for samfunnet som trenger flere barn når eldrebølgen trer inn for fullt. I tillegg vil det være bra for kvinnene, fordi de vil få oppfylt ønsket om å få barn.

Vi har gitt heterofile og lesbiske kvinner i parforhold rett til assistert befruktning. Nå må også single kvinner få den retten.

Kultur til hele landet

Kultur har havnet i politikkens elitedivisjon med den rød-grønne regjeringa. I løpet av fem år har vi økt bevilgningene med 2,7 milliarder kroner, og vi har gjennomført nesten alle løftene i Kulturløftet I, mange år før tida. De neste fire årene har de rød-grønne partiene satt seg nye ambisiøse mål for kultursatsingen gjennom Kulturløftet II.

Frivilligheten er en av budsjettvinnerne i neste års budsjett. Like før sommerferien ble daværende kulturminister Trond Giske enig med Frivillighet Norge og Norges Idrettsforbund om at frivilligheten skal få kompensasjon for momsutgiftene. Innen 2014 skal Kulturløftet satse 1 milliard kroner på en varig momskompensasjonsordning. De første 200 millioner kronene er nå på plass i budsjettet for 2010. Denne momskompensasjonsordningen utgjør den største satsingen på frivilligheten over statsbudsjettet noen gang i historien.

Regjeringa satser på alle typer kultur, på de profesjonelle kunstnerne og på amatørene. Vi satser på barn og på eldre, og vi satser i by og i bygd. Vi har sørget for at hele landet nå kan få oppleve opera gjennom distrikts- og regionaloperaene. Vi har bidratt til at film nå skapes og produseres både i Kautokeino, på Lillehammer, i Bergen og i Oslo. Vi har innført kulturkort for ungdom i ti fylker, og vi har etablert den kulturelle spaserstokken som et av mange tiltak for at kultur skal bli tilgjengelig for alle.

I budsjettet for 2010 øker vi kulturbudsjettet med over 800 millioner kroner. Det er dobbelt så mye som Bondevik-regjeringa økte med på fire år. Det sier noe om denne regjeringas satsing på kultur.

Kulturlobbyist på besøk på tinget

Jeg fikk onsdag 28. oktober besøk av programsjef for Nordic Light International Festival of Photography, Anne Lise Flavik, som ba om både penger og knutepunktstatus for festivalen. Hun er en av mange kulturlobbyister det er viktig for oss politikere å møte, fordi de bringer med seg informasjon vi ikke besitter.

Skal vi legge dagens pressestøtte død ?

Pressestøtten er dessverre blitt en dinosaur. Den ble skapt i en helt annen medieverden, hvor aviser og radio dominerte. I dag oversvømmes folk av informasjon via internett, sosiale medier, kommersielle tv og radio-kanaler i tillegg til papiravisene. Nettopp derfor må vi vurdere om pressestøtten slik den er i dag skal kastes på skraphaugen.

Dagens pressestøtte er urettferdig. Den gir ikke penger til nyheter på nett, noe som kanskje forklarer hvorfor den dyptpløyende og gode journalistikken mangler på nett. Papiravisene sliter også, flere folk leser heller nettnyheter. Annonsemarkedet er blitt vanskeligere fordi søkermaskiner stjeler pengene fra papiravisenes annonsesider.

Jeg vet ikke hvordan fremtidens støtteordninger skal bli. Men en ting er sikkert – vi må ha ordninger for å sikre mediemangfoldet og demokrati. Derfor er det viktig å sette sammen kloke hoder som kan se hvordan den teknologiske utviklingen vil forandre mediebildet også i årene fremover. Jeg ønsker at både statsministeren og Jørgen fra Leikanger skal kunne si sine meninger i offentligheten.

Jeg vil ikke at papiravisene skal dø ut. Spesielt lokalavisene er svært viktig for distriktene og lokal identitet. Jeg vil ikke at nyheter kun skal bli snekret fra Akersgata. Jeg vil ha journalister på Toten, i Svolvær og på Brekstad som lager sine lokale nyheter og sine lokale historier. Men jeg er overbevist om at papiravisen vil komme i et digitalt format i framtida. I dag kan leserne av New York Times laste ned avisa i sitt fulle format på et digitalt lesebrett. Om noen år vil vi også leserne til Hitra/Frøya kunne gjøre det.

Vi vet ikke hvilken rolle de sosiale mediene vil få i årene fremover. Vi vet ikke hvordan internett, tv og radio vil utvikle seg. Men vi vet det vil skje en utvikling og da er viktig at vi politikere forsøker å være i forkant når vi skal lage fremtidens pressestøtte.

Barnevernet får 400 nye stillinger i kommunene

Adresseavisen skrev i valgkampen om ”de glemte barna” – nemlig barnevernsbarna. Der kunne vi lese om de tragiske skjebnene til 40 barn i Trondheim. Det var hjerteskjærende historier om barn som var blitt sviktet av sine foreldre, som ofte var rusmisbrukere eller hadde psykiske problemer. Fortellingen om søsknene "Anders"(2) og "Tea" (4) har brent seg på netthinna mi. De bodde alene med mora si i ei leilighet som så ut som ei søppeldynge. Ungene var skitne og hadde lus. Toåringen var sår i rumpa og hadde steinansikt. Han responderte ikke på kontakt med mennesker og manglet språk. Jenta på fire år ordnet opp og handlet mat til seg og lillebroren på butikken. Ingen av barna gikk i barnehage. Dette er hverdagen til barn i Norge i dag, og det er dessverre ikke enestående. Ikke bare i Trondheim, men i hele landet vokser barn opp med vold, vanskjøtsel og utrygghet. Barnevernet skal hjelpe barn før problemene blir for store, men vi ser at dette ikke fungerer i alle tilfeller.

Arbeidsoppgavene i det kommunale barnevernet har økt betydelig de senere årene mens antall stillinger ikke har økt tilsvarende. En fjerdedel av landets kommuner har under en halv stilling i det kommunale barnevernet. Den rødgrønne regjeringa mener derfor det er behov for å tilføre barnevernet i kommunene mer ressurser slik at det kan tilsettes flere fagfolk. I budsjettet som legges frem i dag foreslår regjeringa 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det vil bidra til at flere barn får hjelp tidligere og at færre barn må oppleve en traumatisk barndom slik søskenparet fra Trondheim var igjennom før de endelig fikk hjelp.