Ikke stjel pengene til barnehagebarna

Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæther oppfordrer kommunene til å bruke barnehagepengene til kontanstøtte istedet. Bakgrunnen er at fra neste år vil 27 milliarder kroner, som staten har betalt ut direkte til barnehagene, bli kommunenes ansvar.

Tanken er at kommunene skal få ansvar for hele barnehagesektoren, og sørge for at barna i kommunen får et likt tilbud uavhengig av om de går i privat eller kommunal barnehage. Kommunen vil dermed ha full kontroll over det fremtidige utbyggingsbehovet og tilegne seg ny kompetanse om kvaliteten i barnehagene. Målet med denne overføringa er at pengene skal gå til barnehagebarna, og til utbygging av nye barnehager.

Dersom kommunene velger å bruke pengene på kontantstøtte er det komplett i strid med barnehagereformen. Hele barnehagereformen kom som en følge av lange barnehagekøer, og at foreldrene ønsker barnehageplass fremfor andre omsorgsløsninger. Konsekvensen av å ta pengene fra barnehagebarna vil bli at vi må endre systemet, slik at det ikke vil lønne seg å bruke pengene på kontantstøtte.

Pappafiendtlige Høyre

I Trøndelag sier vi at "itnå kjæm tå sæ sjøl". Det er innføringa av fedrekvoten i 1993 et tydelig bevis på. Bare 3 prosent av de unge som ble født i 1992 hadde en pappa som var hjemme i foreldrepermisjon. Kun 3 år senere tok over 70 prosent av pappaene ut slik permisjon. Fedrekvoten fikk altså mange menn, som ikke tidligere hadde gjort det, til å ta ut foreldrepermisjon. Fedrekvoten har således bidratt til å endre fedrerollen i Norge betydelig.

Nå vil Høyre fjerne hele fedrekvoten. De hevder at fedre uansett vil velge å være hjemme med den nyfødte, og at dette er viktig for familienes valgfrihet.

I disse dager kan de første pappaene ta ut 10 ukers fedrepermisjon. Det er 4 uker mer enn bare for et halvt år tilbake. Fra at bare 17 prosent av fedrene tar ut mer enn de 6 ukene med pappakvote, vil vi i løpet av det neste året oppleve at majoriteten av fedrene tar ut hele 10 uker. Det er en konsekvens av at fedrekvoten ble utvidet fra 6 til 10 uker fra 1. juli 2009. Hvis fedrekvoten ble fjernet i dag, slik Høyre vedtok i går, ville neppe en majoritet av fedrene tatt ut 10 uker. Konsekvensen vil heller blitt at flere fedre tok ut mindre permisjon, eller ikke noe permisjon i det hele tatt.

Årsaken er forventninger fra arbeidsgiver, et fortsatt sterkt tradisjonelt kjønnsrollemønster og mange kvinners ønske om å ha mesteparten av permisjonen selv (i den tro at den er hennes). Hvor stor denne valgfriheten, som Høyre hyller, er for familiene er jeg høyst usikker på, nettopp fordi det er så mange ytre omstendingheter som påvirker foreldrepermisjonsfordelingen. Jeg er derfor enig med Høyres Jan Tore Sanner som nylig uttalte til Aftenposten, at familenes valgfrihet vil bli mindre dersom man fjerner fedrekvoten.

Vi rød-grønne jobber nå med en stortingsmelding om likelønn. Her er utvidelse av pappapermisjonen et viktig tiltak. Anne Engers likelønnskommisjon mente at lengre foreldrepermisjon for fedre var helt nødvendig for å oppnå likelønn. Kommisjonen dokumenterte at lønnsgapet mellom kvinner og menn i stor grad oppstår når man får barn. Da begynner kvinner å jobbe deltid, mens gutta jobber mer overtid. Menn raser fra kvinner når det gjelder inntekt og lønnsnivå. I stortingsmeldingen om menn og likestilling foreslo derfor regjeringa å utvide pappakvoten til 14 uker. Det er dette vi nå jobber med å konkretisere i likelønnsmeldinga, og som står i sterk kontrast til Høyresidas pappafiendlige politikk.

Arbeiderpartiet mener at fedres inntog på hjemmebanen har vært av stor verdi for barns oppvekst. Så gode er erfaringene at fedre bør får enda lengre tid hjemme med barna sine enn de har i dag.

Høyrekvinner uten troverdighet

Høyres påtroppende kvinnepolitiske leder Julie Brodtkorp Voldberg mener i Dagbladet 4. mai at feministene har glemt likestillingen i barnehagene og i skolen, og krever at rekruttering av menn i denne sektoren settes høyere opp på dagsorden for å oppnå økt likestiling. Det er hyggelig med et utspill der Høyre endelig krever mer og ikke mindre likestilling, skriver stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Gunn Karin Gjul.

I den siste tiden har Høyre tvert imot fremmet forslag om å sette likestillingen i samfunnet og familielivet langt tilbake, for eksempel da de for to uker siden ønsket å fjerne fedrekvoten. Høyre er tydeligvis opptatt av at barn skal få flere mannlige rollemodeller i skolen og barnehagen, men er altså på ikke opptatt av at det samme skal gjelde i familien.

I alle likestillingspolitiske saker har Arbeiderpartiet gått foran og slept Høyre etter seg. Også her. Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av at barn tidlig skal ha kvinnelige og mannlige rollemodeller, og at gamle kjønnsrollemønstre som fortsatt gjør at jenter og gutter har ulike muligheter skal brytes ned. Derfor har også regjeringen i sin handlingsplan for likestilling i barnehagen og grunnopplæringa hatt fokus på nettopp rekruttering av flere menn. Norge er også ett av de OECD-landene med en størst økning i antall mannlige barnehageansatte og førskolelærere. Dette har ikke kommet av seg selv, men gjennom bevisst politikk- politikk Høyre ikke har støttet. Men det spiller liten rolle med flere menn inn i sektoren dersom det er slik at menn lærer bort manneting og kvinner lærer bort kvinneting. Det viktigste er faktisk at ansatte har et bevisst forhold til at barn tidlig skal behandles kjønnsnøytralt og gis like muligheter. Derfor har vi også lagt inn i læreplanene og rammeplanene for barnehagene og skolen at nettopp likestilling skal prioriteres og læres bort.


Høyre har ingen troverdighet når de sier at de ønsker å bryte ned tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Høyres helhetlige politikk er tvert imot med på å opprettholde disse kjønnsrollemønstrene. Blant annet gjennom å være imot kvotering, ville fjerne fedrekvoten og med det sette likestillingen i familien årtier tilbake, og støtte opp om et syn om at mor bør være hjemme og at det fortrinnsvis er hennes permisjon. Vi får ikke økt likestilling i samfunnet som helhet uten at familielivet blir mer likestilt og fedre får ta mer del i omsorgen for barna. Innføringen av fedrekvoten har vært avgjørende. Vi vil øke fedrekvoten, Høyre vil fjerne den. Høyre har vært imot mange andre statlige likestillingstiltak som har gjort at vi har kommet så langt som vi faktisk har i Norge, og som gjør at vi kan smykke oss med å være i likestillingstoppen internasjonalt. Der har vi havnet fordi kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen skritt for skritt kjempet frem tiltak og vi fikk statsfeminismen: en aktiv statlig likestillingspolitikk der vi med bevisste politiske grep og bruk av lovverk har klart å bryte ned mange av de strukturelle hindringene som historisk sett har gitt jenter og gutter ulike muligheter. Men vi er ikke i mål. Det er et stykke igjen til reell likestilling. Vi vil videre, og vi kommer til høsten med en likelønnsmelding der vi skal ta flere viktige strukturelle grep for å oppnå økt likestiling i samfunnet. Fordi vi ønsker oss et samfunn der unge jenter og gutter slipper å oppleve ulike muligheter basert på gamle kjønnsroller. Det er en tydelig forskjell mellom Arbeiderpartiet som vil videre, og Høyre som ønsker å avvikle tiltak vi vet fungerer.

Dette er et innlegg jeg har skrevet sammen med Anette Trettebergstuen.