Er ungdomspartiene høyresidens sanne jeg?

Unge Høyre og Fremskrittspartiets ungdom sin felles kravliste til en ny mørkeblå regjering er et program for større forskjeller og nedbygging av våre velferdsordninger. Ja i verste fall et radikalt systemskifte og farvel til den norske velferdsstaten. Store skatte- og avgiftskutt med flat skatt som mål, utsalg av det meste av statsbedrifter og statsmonopoler som NRK, NSB og vinmonopolet, halvering av antallet kommuner gjennom tvangssammenslåinger, dramatiske kutt i sykelønn, uføretrygd og dagpenger til arbeidsledige samt økning i egenandeler.
Det er ingen tvil om at Unge Høyre går betydelig lengre enn moderpartiet i å presentere høyrepolitikk, men samtlige punkter er nevnt i Høyres program. Her dreier det seg om hvor fort man skal gå frem og hvor omfattende endringer man skal gjøre.
Man bør ikke være i tvil om at Høyrepartier er i stand til å gjennomføre en mørkeblå politikk. I så tilfelle er det bare å ta en titt på vårt naboland Sverige. I 2006 vant høyresiden valget i Sverige. De gikk til valg på et sentrumsorientert program med mye sosialdemokratisk retorikk og et oppgjør med et samfunn hvor noen falt utenfor - ”utanförskapet". Sverige har i løpet av nesten tre år med Høyreregjering fått en skikkelig dose med mørkeblå høyrepolitikk. Regjeringen har kuttet skattene med over 85 milliarder kroner og det meste har gått rett i lomma på de rikeste. Vanlige mennesker har måttet betale for skattelettene gjennom dramatiske kutt i ledighetstrygd, kutt i sykelønn, kutt i foreldrepermisjonspenger og dårlige velferdstjenester. I stedet for at det skulle bli mindre ”utanförskap” har det blitt mer ”utanförskap”. En halv million svensker står nå utenfor A-kassan (ledighetstrygden) og flere og flere vil ikke ha rett til sykepenger ved eventuell sykdom. I juni øket arbeidsledigheten til 9,2 prosent og over en halv million svensker er nå uten arbeid. Dessuten går privatisering av statlige foretak i et rasende tempo. Det nyeste er at det er åpnet for privatisering av akuttsykehusene og at Stockholm har fått et eget privat sykehus for rike, friske barn. Fredrik Reinfeldts mørkeblå politikk er ikke ulik de forslagene ungdomspartiene til Høyre og Frp har kommet med. Jeg tror vi neppe skal utelukke at Norge ikke vil kunne få smake den samme mørkeblå medisinen dersom Frp og Høyre vinner valget i Norge.

Barn og voksne skal ha et godt inneklima

I dagens Dagsavisen har man en sak om inneklima i barnehagen, og der det vises til fysiske plager som begrunnes i dårlig inneklima. Dette er en viktig sak å sette fokus på, i og med at barnehagens fysiske miljø har betydning for barnas muligheter til lek, læring, fysisk utfoldelse og motorisk utvikling. Samt de voksnes mulighet til å gjøre den pedagogiske jobben. Det fysiske miljøet er med å legge rammene for barnas vekst og utvikling og for barnehagens mulighet for å følge opp rammeplanen. Alle barnehager må godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriften setter krav til helse, trivsel, og gode sosiale miljømessige forhold samt forebygging av sykdom og skade. Det er omfattende kvalitetskrav som reguleres av forskriften, som krav om utforming og innredning, mulighet til aktivitet og hvile, inneklima, belysning, lydforhold og sanitære forhold. Det er kommunen etter kommunehelsetjenesteloven som godkjenner og fører tilsyn med barnehagene. Det viser seg at andelen barnehager som er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern m.v. økte fra 73 prosent i 2002 til 84 prosent i 2008. Dette er et skritt i riktig retning, men vi må alltid strekke oss etter å bli enda bedre. I forhold til de ansatte er det Arbeidsmiljøloven også er styrende for inneklima i barnehagen. Vi har hatt fokus på utbygging de siste årene, men regjeringen la før ferien frem en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, der blant annet inneklima er med som et kvalitetskriterie. Jeg regner med at Utdanningsforbundet, Fagforbundet og de andre barnehageaktørene vil komme med nyttige innspill på hvordan inneklimaet kan bli enda bedre. Uansett vil vi bygge på den positive utviklingen som finnes der allerede. Barn og voksne skal ha et godt inneklima i barnehagen.

Mer pappapermisjon fra 1. juli

Gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet.

Fra og med i dag 1. juli utvides derfor fedrekvoten til ti uker, og kvoten er dermed doblet under den Rødgrønne regjeringa. Ved å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker styrkes omsorgsrollen til far. Undersøkelser viser at flertallet av menn ønsker mer pappapermisjon, de ønsker å tilbringe mer tid sammen med barna det første året og ta større omsorgsansvar. Dette legger regjeringen nå til rette for. To nye uker vil bli lagt til som en forlenging av den samlede stønadsperioden, og to uker blir tatt fra stønadsperioden som i dag kan deles fritt mellom foreldrene.

Selv om fedre og mødre i dag har like rettigheter, er det likevel kvinner som tar største delen av foreldrepermisjonen og som i hovedsak arbeider deltid mens barna er små. Derfor er det et behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag.
Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn, og lengre permisjonsuttak blant fedre mener jeg vil medvirke til mer likestilte foreldreskap. Det er dokumentert at de foreldrene som deler foreldrepermisjonen også deler omsorgsansvaret for barna i større grad når de blir større.
Likelønnskommisjonens rapport fra i fjor viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte markant i småbarnsfasen. At fedre får mer tid med barna er dermed også viktig for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet.