Fra Stortingets indre gemakker

Stortinget er en av landets mest kjente bygninger. Det er her norske lover lages og statsbudsjettet vedtas. Og det er her vi stortingsrepresentanter har vår arbeidsplass. Inni mellom møter jeg folk som lurer på hvordan livet på Stortinget arter seg. Derfor har jeg laget denne film-snutten som viser et glimt av en stortingsrepresentants hverdag.

Vil fortsette filmsatsingen

Norsk film er et av regjeringens satsingsområder. Vi har løftet filmfeltet med rundt 150 millioner kroner. Vi har styrket regionale fond og filmsentre. Og vi har sørget for en rabattordning for utenlandske produsenter som vil lage film i Norge.

Norsk film skal være en viktig del av kulturløftet II, som vi vil gjennomføre hvis vi vinner valget. Arbeiderpartiet er altså garantisten for fortsatt satsing på film i årene fremover.

Er ungdomspartiene høyresidens sanne jeg?

Unge Høyre og Fremskrittspartiets ungdom sin felles kravliste til en ny mørkeblå regjering er et program for større forskjeller og nedbygging av våre velferdsordninger. Ja i verste fall et radikalt systemskifte og farvel til den norske velferdsstaten. Store skatte- og avgiftskutt med flat skatt som mål, utsalg av det meste av statsbedrifter og statsmonopoler som NRK, NSB og vinmonopolet, halvering av antallet kommuner gjennom tvangssammenslåinger, dramatiske kutt i sykelønn, uføretrygd og dagpenger til arbeidsledige samt økning i egenandeler.
Det er ingen tvil om at Unge Høyre går betydelig lengre enn moderpartiet i å presentere høyrepolitikk, men samtlige punkter er nevnt i Høyres program. Her dreier det seg om hvor fort man skal gå frem og hvor omfattende endringer man skal gjøre.
Man bør ikke være i tvil om at Høyrepartier er i stand til å gjennomføre en mørkeblå politikk. I så tilfelle er det bare å ta en titt på vårt naboland Sverige. I 2006 vant høyresiden valget i Sverige. De gikk til valg på et sentrumsorientert program med mye sosialdemokratisk retorikk og et oppgjør med et samfunn hvor noen falt utenfor - ”utanförskapet". Sverige har i løpet av nesten tre år med Høyreregjering fått en skikkelig dose med mørkeblå høyrepolitikk. Regjeringen har kuttet skattene med over 85 milliarder kroner og det meste har gått rett i lomma på de rikeste. Vanlige mennesker har måttet betale for skattelettene gjennom dramatiske kutt i ledighetstrygd, kutt i sykelønn, kutt i foreldrepermisjonspenger og dårlige velferdstjenester. I stedet for at det skulle bli mindre ”utanförskap” har det blitt mer ”utanförskap”. En halv million svensker står nå utenfor A-kassan (ledighetstrygden) og flere og flere vil ikke ha rett til sykepenger ved eventuell sykdom. I juni øket arbeidsledigheten til 9,2 prosent og over en halv million svensker er nå uten arbeid. Dessuten går privatisering av statlige foretak i et rasende tempo. Det nyeste er at det er åpnet for privatisering av akuttsykehusene og at Stockholm har fått et eget privat sykehus for rike, friske barn. Fredrik Reinfeldts mørkeblå politikk er ikke ulik de forslagene ungdomspartiene til Høyre og Frp har kommet med. Jeg tror vi neppe skal utelukke at Norge ikke vil kunne få smake den samme mørkeblå medisinen dersom Frp og Høyre vinner valget i Norge.

Barn og voksne skal ha et godt inneklima

I dagens Dagsavisen har man en sak om inneklima i barnehagen, og der det vises til fysiske plager som begrunnes i dårlig inneklima. Dette er en viktig sak å sette fokus på, i og med at barnehagens fysiske miljø har betydning for barnas muligheter til lek, læring, fysisk utfoldelse og motorisk utvikling. Samt de voksnes mulighet til å gjøre den pedagogiske jobben. Det fysiske miljøet er med å legge rammene for barnas vekst og utvikling og for barnehagens mulighet for å følge opp rammeplanen. Alle barnehager må godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriften setter krav til helse, trivsel, og gode sosiale miljømessige forhold samt forebygging av sykdom og skade. Det er omfattende kvalitetskrav som reguleres av forskriften, som krav om utforming og innredning, mulighet til aktivitet og hvile, inneklima, belysning, lydforhold og sanitære forhold. Det er kommunen etter kommunehelsetjenesteloven som godkjenner og fører tilsyn med barnehagene. Det viser seg at andelen barnehager som er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern m.v. økte fra 73 prosent i 2002 til 84 prosent i 2008. Dette er et skritt i riktig retning, men vi må alltid strekke oss etter å bli enda bedre. I forhold til de ansatte er det Arbeidsmiljøloven også er styrende for inneklima i barnehagen. Vi har hatt fokus på utbygging de siste årene, men regjeringen la før ferien frem en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, der blant annet inneklima er med som et kvalitetskriterie. Jeg regner med at Utdanningsforbundet, Fagforbundet og de andre barnehageaktørene vil komme med nyttige innspill på hvordan inneklimaet kan bli enda bedre. Uansett vil vi bygge på den positive utviklingen som finnes der allerede. Barn og voksne skal ha et godt inneklima i barnehagen.

Mer pappapermisjon fra 1. juli

Gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet.

Fra og med i dag 1. juli utvides derfor fedrekvoten til ti uker, og kvoten er dermed doblet under den Rødgrønne regjeringa. Ved å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker styrkes omsorgsrollen til far. Undersøkelser viser at flertallet av menn ønsker mer pappapermisjon, de ønsker å tilbringe mer tid sammen med barna det første året og ta større omsorgsansvar. Dette legger regjeringen nå til rette for. To nye uker vil bli lagt til som en forlenging av den samlede stønadsperioden, og to uker blir tatt fra stønadsperioden som i dag kan deles fritt mellom foreldrene.

Selv om fedre og mødre i dag har like rettigheter, er det likevel kvinner som tar største delen av foreldrepermisjonen og som i hovedsak arbeider deltid mens barna er små. Derfor er det et behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag.
Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn, og lengre permisjonsuttak blant fedre mener jeg vil medvirke til mer likestilte foreldreskap. Det er dokumentert at de foreldrene som deler foreldrepermisjonen også deler omsorgsansvaret for barna i større grad når de blir større.
Likelønnskommisjonens rapport fra i fjor viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte markant i småbarnsfasen. At fedre får mer tid med barna er dermed også viktig for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet.

Sosialdemokratiske bloggere

Sosialdemokratiet.no - skriver i dag:
“Andreas Halse er en partifelle som for noen uker tilbake opptrådte som gjesteskribent her på Sosialdemokratiet.no. Det inspirerte ham til å begynne å blogge selv. Det gjør han rett og slett svært bra! Besøk derfor Andreas Halses blogg.”

Jeg vil i tillegg anbefale noen andre sosialdemokratiske bloggere:Marianne Marthinsen, Bjarne Håkon Hanssen, Trond Jensrud, Hadia Tajik, Helga Pedersen, Kamerat Håheim, Kan du fatte og begripe, Lille-rød, Marianne Aasen, Robert R. Hansen, Sett fra nordområdet, Sett fra Sverresborg, Sosialdemokratisk Analyse, Tore O, Ødegårdens friske fraspark

Frp stenger strendene for folk flest

Frp markedsfører seg som partiet for folk flest, men fra sin valgkampleir i Bø i Telemark proklamerer Frps nestleder Per Sandberg i følge Adresseavisen at partiet vil la rikfolket få bygge i strandsonen. Dermed kan vi fastslå at strandlinja blir enda mindre tilgjengelig for folk flest om Frp får gjennom viljen sin.
Dette er helt i tråd med den praksis Høyre og Frp kommunene i Oslofjordområdet har brukt for å privatisere store deler av denne kyststripa. Strender og holmer er i stor skala kjøpt opp av rikinger og oslofjorden er blitt en av Europas minst tilgjengelige kyststrekninger. Da den rødgrønne regjeringa i 2005 kjøpte badestranda på Huk i Oslo var bare 15 km av hovedstadens totale strandlinje på 76 kilometer tilgjengelig for folk flest. Det ga hver osloborger tre cm strand hver.
En politikk hvor de pengesterke med advokaten i bakhanda styrer politikken er bare vanlig i Norge. I Sverige har byggeforbudet i strandkanten vært strengt praktisert. hyttene ligger lenger fra vannet, og det er vanlig med fellesbrygger. Både på de britiske øyer, på Kontinentet og ved Middelhavet er strendene åpne for alle.
Friluftsloven ble vedtatt av fremsynte politikere allerede i 1957, og er selve fundamentet for friluftslivet og allmenhetens adgang til utmarka. Den skal sikre at vanlige folk kan sole seg på private strender, legge til med båten og sette opp telt på holmer og skjær. Men selv om det siden 1965 har vært ulovlig å bygge nærmere enn 100 meter fra kystlinjen er12 prosent av alle hus og hele 450000 hus innenfor denne sonen. Til tross for at Stortinget har vedtatt en streng strandsonepolitikk, gir mange kommuner fritak fra reglene og lar rikfolket plante blomsterbedene helt ned i strandkanten. Dette har resultert i at den rødgrønne regjeringen nylig skjerpet dispensasjonspraksisen i strandsonen. I Oslofjorden og langs sørlandskysten er det for den rødgrønne regjeringen nå avgjørende å sikre de gjenværende perlene for almenheten, samtidig som man hindrer at resten av landet havner i samme situasjonen med befolkningen utestengt fra holmer og strender.
Skulle derimot Frp innta regjeringskontorene etter valget vil det
bli fritt frem for rikfolk som ønsker å privatisere strandsonen og stenge folk flest ute.