Sosialdemokratiske bloggere

Sosialdemokratiet.no - skriver i dag:
“Andreas Halse er en partifelle som for noen uker tilbake opptrådte som gjesteskribent her på Sosialdemokratiet.no. Det inspirerte ham til å begynne å blogge selv. Det gjør han rett og slett svært bra! Besøk derfor Andreas Halses blogg.”

Jeg vil i tillegg anbefale noen andre sosialdemokratiske bloggere:Marianne Marthinsen, Bjarne Håkon Hanssen, Trond Jensrud, Hadia Tajik, Helga Pedersen, Kamerat Håheim, Kan du fatte og begripe, Lille-rød, Marianne Aasen, Robert R. Hansen, Sett fra nordområdet, Sett fra Sverresborg, Sosialdemokratisk Analyse, Tore O, Ødegårdens friske fraspark

Frp stenger strendene for folk flest

Frp markedsfører seg som partiet for folk flest, men fra sin valgkampleir i Bø i Telemark proklamerer Frps nestleder Per Sandberg i følge Adresseavisen at partiet vil la rikfolket få bygge i strandsonen. Dermed kan vi fastslå at strandlinja blir enda mindre tilgjengelig for folk flest om Frp får gjennom viljen sin.
Dette er helt i tråd med den praksis Høyre og Frp kommunene i Oslofjordområdet har brukt for å privatisere store deler av denne kyststripa. Strender og holmer er i stor skala kjøpt opp av rikinger og oslofjorden er blitt en av Europas minst tilgjengelige kyststrekninger. Da den rødgrønne regjeringa i 2005 kjøpte badestranda på Huk i Oslo var bare 15 km av hovedstadens totale strandlinje på 76 kilometer tilgjengelig for folk flest. Det ga hver osloborger tre cm strand hver.
En politikk hvor de pengesterke med advokaten i bakhanda styrer politikken er bare vanlig i Norge. I Sverige har byggeforbudet i strandkanten vært strengt praktisert. hyttene ligger lenger fra vannet, og det er vanlig med fellesbrygger. Både på de britiske øyer, på Kontinentet og ved Middelhavet er strendene åpne for alle.
Friluftsloven ble vedtatt av fremsynte politikere allerede i 1957, og er selve fundamentet for friluftslivet og allmenhetens adgang til utmarka. Den skal sikre at vanlige folk kan sole seg på private strender, legge til med båten og sette opp telt på holmer og skjær. Men selv om det siden 1965 har vært ulovlig å bygge nærmere enn 100 meter fra kystlinjen er12 prosent av alle hus og hele 450000 hus innenfor denne sonen. Til tross for at Stortinget har vedtatt en streng strandsonepolitikk, gir mange kommuner fritak fra reglene og lar rikfolket plante blomsterbedene helt ned i strandkanten. Dette har resultert i at den rødgrønne regjeringen nylig skjerpet dispensasjonspraksisen i strandsonen. I Oslofjorden og langs sørlandskysten er det for den rødgrønne regjeringen nå avgjørende å sikre de gjenværende perlene for almenheten, samtidig som man hindrer at resten av landet havner i samme situasjonen med befolkningen utestengt fra holmer og strender.
Skulle derimot Frp innta regjeringskontorene etter valget vil det
bli fritt frem for rikfolk som ønsker å privatisere strandsonen og stenge folk flest ute.

Hva er KRF sitt sanne jeg?

Tirsdag i forrige uke arrangerte Kristelig Folkeparti i Sør-Trøndelag en valgkamp kick-off hvor de inviterte den omstridte religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland til å inspirer sine medlemmer. Der kom Herland med en rekke oppsiktsvekkende uttaleleser ifølge Adresseavisen.

-Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier.

- Jeg forstår godt at norske kvinner menn heller vil ha russike og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat.

Videre hevder hun at det er viktig å ta oppgjør med det moralske forfallet i det norske samfunnet: - Kristne norske verdier er på kanten av stupet. - vi lever i et hedonistisk samfunn. Folk er samboere, først med den ene så med den andre. Det oppmuntres til gruppesex.

Når Krf-erne i ettertid blir spurt om de er enig i hennes uttallelser er det ingen av de tilstedeværende på møtet som tar avstand fra meningene hennes. Ola T. Lånke mener det er en kjerne av sannhet i mye av det hun sier, mens Krfs listetopp Øyvind Håbrekke forsvarer invitasjonen av henne og unngår å ta til motmæle mot henne. Jeg lurer på hva som er Krfs sanne jeg. Mener Krf at likestillinga har gått for lang og at kvinner først og fremst bør oppvarte sin mann, lage mat og tilby han sex. Eller er Kristelig Folkeparti et moderne parti som kjemper for at fedre skal ta mer pappapermisjon, jobber for likelønn og fremdeles mener vi har et sykke igjen til full likestilling. Jeg mistenker Krf i Sør-Trøndelag for bevisst å dobbelkommunisere. Partiet har et velgersegment som åpenbart støtter Herlands standpunkt. Dette segmentet kan like godt stemme Frp ved valget om ikke Krf finpusser sine mest reaksjonære standpunkt i forhold til Israel og homofili. Riktignok henger Krf sitt mandat i Sør-trøndelag i en tynn tråd, men å appellere til de mest reaksjonære kristne kan like godt ende med at man mister de moderne Krf velgerne som kom inn i partiet med Svarstad Haugland.

Siv og hennes menn.

Siv Jensen brukte sin landsmøtetale til å hylle sin oldemor kvinnesaksforkjemperen Betsy Kjeldsberg. En hyllest som er særdeles fortjent. Betsy Kjeldsberg var en av pionerene i norsk kvinnebevegelse. I en tid det ikke var adgang for jenter på vidergående skole, slo hun seg sammen med fem andre jenter og tok privat artumkurs. I 1910 ble hun ansatt som Norges første kvinnelig fabrikkinspektør. Hun ble også en sentral venstrepolitiker og var første kvinne i partiets sentralstyre. Men hennes innsats for kvinnekampen kjennetegnes ikke med hva hun som individ oppnådde, men med hva hun gjorde kollektivt for å sikre alle kvinner muligheter og rettigheter blant annet som en av initiativtakerne til Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Najonalråd. Her står hun i sterk kontrast til sitt oldebarn som tror likestilling er noe som kommer av seg selv. Fremskrittspartiet er mot kjønnskvotering, vil fjerne likestillingsloven, avvikle likestillingsombudet og mot deling av foreldrepermisjonen. Like før jul kåret World Economic Forum Norge til verdens mest likestilte land. Norge topper lista blant annet på grunn av vår høye deltakelse av kvinner i politikken. Men dette hadde ikke vært mulig uten kjønnskvotering. Norge gikk for første gang forbi Sverige på rankingen fordi vi har så mange kvinner i berdriftsstyrene. Men dette hadde aldri vært mulig uten loven om 40 prosent kvinner i ASA styrene. Hadde Siv Jensen og hennes menn fått styrt likestillingspolitikken ville Norge endt opp langt ned på World Economic Forums ranking. Rankingen dokumenterer nemlig at kjønnskvotering, juridiske reguleringer og økonomiske virkemidler er nødvendig for å oppnå likestilling. Siv Jensens hyllest av sin oldemor kan bety et varsel om endring av politikk på liestillingsområdet. Foreløpig har det ikke gjenspeilet seg i Frp`s vedtak på helgas landsmøte. Men vi skal ikke glemme at Frp har foretatt snuoperasjoner tidligere. For få år tilbake var partiet mot både barnehager og likelønn.

Hanne Tømta gjør en forskjell

Skuespiller Kjersti Holmen gråt av glede da Nationaltheatrets nye sjef, Hanne Tømta, nylig la frem høstens program. Hun var takknemlig over å ha fått en sjef som vil satse på godt, voksne kvinnelige skuespillere med erfaring. Det har ikke vært vanlig kost under forgjenger, Eirik Stubøs regime.

Da Stubø tok over teatersjefstolen i 2001 toppet han høstens teatermeny med unge, mannlige skuespillere. Han fikk kritikk for det, men lot den prelle av. Året etter fikk han i Dagbladet refs fra flere regissører for sin manglende satsing på kvinnelige regissører. Også da tilbakeviste han kritikken.

Som teatersjef lot Stubø i liten grad godt voksne stjerner som Lise Fjeldstad, Liv Bernhoft Osa og Anne Marit Jacobsen få hovedroller i sine oppsetninger. Derfor er det svært gledelig at Tømta nå ser ut til å ville benytte seg av de mange dyktige kvinnelige skuespillerne ved teateret. Å få det til kommer ikke av seg selv. Som Tømta selv har sagt ”de krever bevisst satsing for å sikre at repertoaret inneholder nok gode kvinneroller. Når vi setter opp Tsjekhovs ”Måken” er det først og fremst fordi vi ville finne den riktige store rollen til Lise Fjelstad”. Vi håper Tømta også vil satse på flere kvinnelige regissører, slik hun gjorde i sin tid som sjef ved Rogaland Teater. Å ha en kvinne som teatersjef gjør tydeligvis en forskjell.

Store forskjeller i barnehage-Norge

Jeg tar på alvor at private barnehager i dag streiker fordi de er bekymret for finansieringen i tiden fremover. Men det er ikke alle private barnehageeiere som har like stor grunn til engstelse.

Det hersker store økonomiske forskjeller i barnehage-Norge. Det finnes private barnehager som tjener gode penger og hvor eierne kan ta ut store utbytter. Det finnes private barnehager som har like lønns- og pensjonsvilkår som kommunale barnehager og hvor kvaliteten er minst like god som i de kommunale. Det finnes private barnehager etablert etter 1. januar 2004 som får like god finansiering som kommunale barnehager. Og det finnes private barnehager bygd før den tid som har dårligere finansiering enn kommunale barnehager. Det er først og fremst disse barnehagene som sliter økonomisk.

Urettferdigheten mellom gamle private barnehager på den ene siden og kommunale og nye private barnehager eksisterer ikke i alle kommuner. Trondheim har for eksempel siden 2006 gitt lik økonomisk støtte til alle private og kommunale barnehager. Det er forbilledlig.

Jeg tolker det dithen at streiken i dag først og fremst handler om å sikre de eldre barnehagene god finansiering. Hittil har den rød-grønne regjeringen prioritert å skaffe alle barn plass i barnehage. I tiden fremover vil vi jobbe med å innfri de andre løftene i barnehageforliket, som likeverdig behandling og makspris. I Arbeiderpartiets program har vi forpliktet oss til at ansatte i private barnehager skal ha like gode lønns- og pensjonsvilkår som de i kommunale barnehager. Likeverdig behandling handler først og fremst om dette.

Barnehagen utjevner økonomiske forskjeller

Å satse på barnehager og utdanning er den viktigste medisinen for å redusere sosiale forskjeller senere i livet. Det konkluderer Fordelingsutvalget som i går overleverte rapporten sin til finansministere. Utvalget foreslår gratis kjernetid i barnehagen for alle, økt andel førskolelærere, fjerning av kontantstøtten, årlig oppjustering av barnetrygden i takt med lønnsveksten og innføring av tiltak som minsker frafallet i den videregående skolen.

Rapporten viser at barn som har gått i barnehage, når de blir voksne, vil tjene mer penger enn de som ikke har gjort det. Ulikhet mellom folk, mellom de med dårlig råd og de med god råd, skapes altså i starten av livet. Jo tidligere du faller utenfor, desto større blir de sosiale og økonomiske forskjellene. Dette viser at å satse på oppvekst og utdanning er avgjørende tiltak for å utjevne forskjeller. Regjeringens stoiske tro på at barnehager er bra for barn, viser seg altså å være riktig. Utvalget mener at barnehagebarn for en fortrinn fremfor kontantstøttebarn som de drar med seg i voksentilværelsen.

De økonomiske forskjellene har økt mellom folk siden 1980-tallet. Det skyldes veksten i kapitalinntekter, for eksempel at en bolig er mye mer verdt i dag enn for tjue år siden. Utvalget foreslår derfor å innføre boligskatt, samt øke toppskatten. Men at skattesystemet er ikke nok for å redusere forskjellene viser de siste års utvikling. Løsningen for å få til dette er å gi barn et godt pedagogisk tilbud fra tidlig av og gi folk gode, universelle velferdsordninger. Dette betyr at det kun er den rød-grønne regjeringens politikk som kan bidra til å redusere forskjellene blant folk. Fordelingsutvalget anbefaler faktisk en enda kraftigere dosering med rød-grønn politikk. Detter burder være til ettertanke for Høyresida som satser på skattelette, vekk fra universelle velferdsordninger og mer private løsninger.