Kulturlobbyist på besøk på tinget

Jeg fikk onsdag 28. oktober besøk av programsjef for Nordic Light International Festival of Photography, Anne Lise Flavik, som ba om både penger og knutepunktstatus for festivalen. Hun er en av mange kulturlobbyister det er viktig for oss politikere å møte, fordi de bringer med seg informasjon vi ikke besitter.

Skal vi legge dagens pressestøtte død ?

Pressestøtten er dessverre blitt en dinosaur. Den ble skapt i en helt annen medieverden, hvor aviser og radio dominerte. I dag oversvømmes folk av informasjon via internett, sosiale medier, kommersielle tv og radio-kanaler i tillegg til papiravisene. Nettopp derfor må vi vurdere om pressestøtten slik den er i dag skal kastes på skraphaugen.

Dagens pressestøtte er urettferdig. Den gir ikke penger til nyheter på nett, noe som kanskje forklarer hvorfor den dyptpløyende og gode journalistikken mangler på nett. Papiravisene sliter også, flere folk leser heller nettnyheter. Annonsemarkedet er blitt vanskeligere fordi søkermaskiner stjeler pengene fra papiravisenes annonsesider.

Jeg vet ikke hvordan fremtidens støtteordninger skal bli. Men en ting er sikkert – vi må ha ordninger for å sikre mediemangfoldet og demokrati. Derfor er det viktig å sette sammen kloke hoder som kan se hvordan den teknologiske utviklingen vil forandre mediebildet også i årene fremover. Jeg ønsker at både statsministeren og Jørgen fra Leikanger skal kunne si sine meninger i offentligheten.

Jeg vil ikke at papiravisene skal dø ut. Spesielt lokalavisene er svært viktig for distriktene og lokal identitet. Jeg vil ikke at nyheter kun skal bli snekret fra Akersgata. Jeg vil ha journalister på Toten, i Svolvær og på Brekstad som lager sine lokale nyheter og sine lokale historier. Men jeg er overbevist om at papiravisen vil komme i et digitalt format i framtida. I dag kan leserne av New York Times laste ned avisa i sitt fulle format på et digitalt lesebrett. Om noen år vil vi også leserne til Hitra/Frøya kunne gjøre det.

Vi vet ikke hvilken rolle de sosiale mediene vil få i årene fremover. Vi vet ikke hvordan internett, tv og radio vil utvikle seg. Men vi vet det vil skje en utvikling og da er viktig at vi politikere forsøker å være i forkant når vi skal lage fremtidens pressestøtte.

Barnevernet får 400 nye stillinger i kommunene

Adresseavisen skrev i valgkampen om ”de glemte barna” – nemlig barnevernsbarna. Der kunne vi lese om de tragiske skjebnene til 40 barn i Trondheim. Det var hjerteskjærende historier om barn som var blitt sviktet av sine foreldre, som ofte var rusmisbrukere eller hadde psykiske problemer. Fortellingen om søsknene "Anders"(2) og "Tea" (4) har brent seg på netthinna mi. De bodde alene med mora si i ei leilighet som så ut som ei søppeldynge. Ungene var skitne og hadde lus. Toåringen var sår i rumpa og hadde steinansikt. Han responderte ikke på kontakt med mennesker og manglet språk. Jenta på fire år ordnet opp og handlet mat til seg og lillebroren på butikken. Ingen av barna gikk i barnehage. Dette er hverdagen til barn i Norge i dag, og det er dessverre ikke enestående. Ikke bare i Trondheim, men i hele landet vokser barn opp med vold, vanskjøtsel og utrygghet. Barnevernet skal hjelpe barn før problemene blir for store, men vi ser at dette ikke fungerer i alle tilfeller.

Arbeidsoppgavene i det kommunale barnevernet har økt betydelig de senere årene mens antall stillinger ikke har økt tilsvarende. En fjerdedel av landets kommuner har under en halv stilling i det kommunale barnevernet. Den rødgrønne regjeringa mener derfor det er behov for å tilføre barnevernet i kommunene mer ressurser slik at det kan tilsettes flere fagfolk. I budsjettet som legges frem i dag foreslår regjeringa 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det vil bidra til at flere barn får hjelp tidligere og at færre barn må oppleve en traumatisk barndom slik søskenparet fra Trondheim var igjennom før de endelig fikk hjelp.

Usmakelig annonse om ekteskapsloven

Arbeiderpartipolitikere har bidratt til ”kjøp og salg av barn” hevder Stiftelsen ja til mor, far og barn i en annonse i VG 7. september. At vi i fjor vedtok en lov som likestiller heterofilt og homofilt ekteskap, har ifølge stiftelsen skapt et ”internasjonalt barnemarked. Varene på dette markedet er sæd og egg, donorer og surrogatmødre, altså menneskehandel med ufødte barn”.

Jeg har ikke ord for hvor grotesk jeg synes kampanjen fra stiftelsen er. Å ta i bruk så usmakelige virkemidler fordi man har behov for å rangere homofile og deres barn er uforståelig. Stiftelsen går langt i å insinuere at ekteskapsloven har ført til et kriminelt marked med ufødte barn. Dette er en trakkasering av homofile og deres liv, som jeg sjelden har sett maken til. Kun en gang tidligere har jeg opplevd lignende annonser. Det var fra den samme stiftelsen like før ekteskapsloven ble vedtatt. Istedenfor å bruke tusenvis av kroner på å stigmatisere homofile og deres familier, anbefaler jeg stiftelsen å heller bruke pengene på kampanjer for likebehandling og respekt for alle mennesker.

FOTBALL EM 2016 – JA ELLER NEI?

I dag har Norges Fotballforbund invitert kulturministeren til dialog om søknaden om fotball EM – EURO 2016.

Jeg er i utgangspunktet positiv til alle internasjonale idrettsarrangementer man ønsker å legge til Norge. Jeg har vært positiv i spørsmålet om OL i Tromsø, Rally VM, VM på ski, fotball EM for kvinner, fotball EM 2016 m.fl.. Vi er en idrettsinteressert nasjon, som fortjener å oppleve de store mesterskapene.

Uten å ha finlest rapporten fra Norges Fotballforbund, har jeg oppfattet det slik at de provisoriske tribuneanleggene på EM arenaene, vil bli permanent tribuner for klubber som ikke har godkjente tribuneanlegg i dag. Jeg mener det er svært viktig å ha et bevist forhold til etterbruken, og her mener jeg Norges Fotballforbund er på riktig spor.

Jeg synes også det er et spennende at man skal ta hele landet i bruk. 24 byer vil direkte bli involvert i arrangementet, gjennom å være vertsbyer for de enkelte lagene og huse hovedarenaene. Så mange steder har aldri vært i sving under noe arrangement før. I tillegg til at dette ser ut til å kunne bli en folkefest, ser jeg også at dette kan øke interessen for fotball og øke rekrutteringen.

Jeg synes det er viktig at en innen idretten setter seg ”hårete mål” gjennom å ønske store internasjonale arrangementer til Norge. Nå vil tallene fra Norges Fotballforbund og dialogen med Kulturdepartementet vise om konseptet er liv laga. Så vil Regjering og Storting til slutt bestemme om man skal bruke penger på et slikt arrangement.

Prosessen fremover blir spennende - uansett utfall. Skulle vi finne ut at vi ikke skal gå for EURO 2016, så har vi forhåpentligvis lært noe av prosessen til det neste store idrettsarrangementet. Og skulle det bli ja til EURO 2016, så blir det er stor folkefest som berører hele landet. Spørsmålet vi som politikere må stille oss til slutt er: Er det verdt prisen?

Fra Stortingets indre gemakker

Stortinget er en av landets mest kjente bygninger. Det er her norske lover lages og statsbudsjettet vedtas. Og det er her vi stortingsrepresentanter har vår arbeidsplass. Inni mellom møter jeg folk som lurer på hvordan livet på Stortinget arter seg. Derfor har jeg laget denne film-snutten som viser et glimt av en stortingsrepresentants hverdag.

Vil fortsette filmsatsingen

Norsk film er et av regjeringens satsingsområder. Vi har løftet filmfeltet med rundt 150 millioner kroner. Vi har styrket regionale fond og filmsentre. Og vi har sørget for en rabattordning for utenlandske produsenter som vil lage film i Norge.

Norsk film skal være en viktig del av kulturløftet II, som vi vil gjennomføre hvis vi vinner valget. Arbeiderpartiet er altså garantisten for fortsatt satsing på film i årene fremover.