Gunn Karin Gjul

Likestilling eller familie?

2011-11-15T08:35:00.010+01:00

Er det slik at familiepolitikk og likestillingspolitikk står i et motsetningsforhold? Enkelte politikere gir et inntrykk av at likestillingen mellom kvinner og menn er en trussel for familiepolitikken.

Spørsmålet går igjen oftere og oftere nå om dagen. Etter at Høyresiden siden i fjor gjorde det til sitt varemerke å angripe fedres rettigheter når det gjelder omsorg for barn, ser vi stadig nye angrep på den likestillingen vi til nå har oppnådd.

Karin Stoltenberg var tidlig på syttitallet ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet. Hun forteller i boka ”Bråk” av Ingunn Yssen og Marie Simonsen (Aschehoug 2010) - sitat:

Inger Louse Valle [forbrukerminister] kom til meg og sa at du skal lage en familiepolitikk. ”Hva er det?” spurte jeg, som knapt hadde hørt ordet før. ”Det vet jeg ikke, men vi trenger det,” var hennes svar.

Etter hvert som arbeidet med å skape en ny familiepolitikk skred fram, ble det hele klarere og klarere:

Et viktig utgangspunkt var å gjøre det lettere for foreldre med små barn å forene yrkesaktivitet utenfor hjemmet med barneomsorg og familieliv. De to viktigste elementene var barnehager og småbarnforeldres rettigheter i arbeidslivet. Arbeidslivet måtte tilpasse seg barnefamiliens behov, ikke bare omvendt. Sitat slutt.

Høyres korstog mot fedrerollen har legitimert de konservative kreftene i samfunnet, de som vil tilbake til femtitallets kjønnsrollemønster med mor hjemme med kjøkkenforkle, og far på arbeid. Jeg registrerer en en politisk dreining mot konservative kjønnsrollemønstre i den offentlige debatten. Et markant skille har manifestert seg etter at Høyre valgte å gå imot fedrekvoten i foreldrepermisjonen. Sterke krefter vil dra oss tilbake i tid.

KrF og Venstre har plutselig blitt veldig utydelige i debatten om fedrerollen. Er det noen som hører Venstre snakke om tredeling av foreldrepermisjonen – slik de faktisk går inn for? KrF har også vært for tredeling, selv om det var en annen innretning. Uansett ligger de lavt, langt under radaren i likestillingsdebatten.

Etter min mening står ikke familiepolitikk og likestillingspolitikk mot hverandre, slik enkelte borgerlige politikere forsøker å fremstille det. Politikkområdene henger sammen og støtter hverandre.

I likestilte land har de likere inntekt, mindre arbeidsledighet, mindre forskjeller og en høyere fødselsrate. Derfor må likestilling fortsatt stå høyt på den politiske agendaen, uansett hvor mye høyresiden stritter imot.

Hurra for pappa!

2011-05-30T08:16:00.006+02:00

I dag har fedre grunn til i feire: i dag får nemlig pappa to uker ekstra med pappapermisjon. Det betyr at den rødgrønne regjeringen har økt permisjonen forbeholdt far fra 5 til 12 uker. Og at norsk mødre og fedre kan ta opp til 57 uker permisjon for å være sammen med sitt barn. Til sammenligning har USA 12 uker, Canada 17 uker og Tyskland 14 uker.

Ordningen med en fastsatt pappaperm har gjort Norge mer likestilt. Antall fedre som har tatt ut pappapermisjon har økt fra 900 til 40 000. Derfor er det dårlig politikk å fjerne fedrekvoten fra fødselspermisjonen, slik Høyre nå går inn for. De kaller det å fjerne fedrekvoten for større valgfrihet. Valgfrihet for hvem? Er det større valgfrihet at pappa tvinges på jobb fordi arbeidsgivere forventer at det er slik det skal være?

I Danmark har antallet fedre som tar permisjon gått ned etter at de fjernet fedrekvoten i 2002. Danske fedre tar i snitt en langt mindre andel av foreldrepermisjonen enn svenske, norske, finske og islandske menn. En slik utvikling ønsker Høyre tydeligvis også i Norge.

Fremdeles har vi en vei å gå før vi kan si at vi har likestilling i Norge, men én ting har i alle fall blitt bedre. Pappaer er mye mer sammen med barna sine. Stadig flere fedre tar ut mer pappaperm. I dag vedtar vi at pappa får 12 ukers pappapermisjon. For fremtiden vil vi sikre han enda mer tid med barnet.

Hurra for barnehagen!

2011-05-02T12:18:00.002+02:00

Tallenes tale viser at svært mange foreldre bruker barnehage, og at de færreste velger dagmamma eller praktikant. Det er heller ikke mange barn som passes av slektninger.

Ser vi bakover i tid, blir vi minnet om hvilken enorm betydning barnehagens inntog har hatt for foreldre og barn: I 1950 var det 162 barnehager i Norge, dette ga barnehageplasser til 1,1 prosent av alle barn under opplæringspliktig alder. I 1975 var det barnehageplasser til 3 prosent av antall barn under skolepliktig alder, og mange av barnehagetilbudene var korttidstilbud (fire timer per dag).

I kjølvannet av KrF sitt forslag om øke kontanstøtten, viser tallene at dagens foreldre foretrekker barnehagen: I dag passes i hovedsak 79 prosent av barn i kontantstøttealder (1-2 år) i barnehage, og hele 96 prosent av barn i alderen 3-5 år. Ser vi på aldersgruppen 1-5 år under ett, deltar 90 prosent av barna i barnehage, mens 9 prosent passes i hovedsak av mor, far eller andre i husholdningen.

Fra å være et tilbud til de få er barnehagen i ferd med å bli et pedagogisk tilbud til de fleste barn i alderen ett til og med fem år. Barnehagens betydning for barns utvikling og oppvekst er dokumentert gjennom både internasjonal og norsk forskning. Det kanskje mest viktigste funnet i undersøkelsen til SSB, er at de aller fleste foreldrene virker fornøyd med barnehagen. En kan derfor spørre seg om hvem kontantstøtteforkjemperne er mest opptatt av, kontantstøtten som prinsipp eller barna.

Krever informasjon om voldtektsrisiko

2011-04-28T10:35:00.010+02:00

Oversikter over hvor risikoen for voldtekt er høy bør publiseres på samme måte som oversikter over hvor man risikerer lommetyver og ran. Dagbladet skrev i går om en ny serie av voldtekter mot norske kvinner i Syden. Hittil i år skal i underkant av ti kvinner ha blitt voldtatt i utlandet.

Nest etter drap er voldtekt det grusomste man kan utsettes for. Derfor mener vi at reiseselskapene bør forplikte seg til å gi informasjon om forekomster av voldtekter på reisemålene de selger. Slik får foreldrene til unge jenter og kvinner en mulighet til å velge vekk disse stedene til fordel for sikrere steder å reise til.

Lokale myndigheter bør tvinges til å endre holdninger. Vi som kunder kan da bruke forbrukermakta vår å velge vekk disse stedene. Om unge skandinaviske jenter slutter å reise til disse stedene taper de økonomisk. Jeg tror dette vil gjøre at de rydder opp. Vi må klart og tydelig signalisere at slike holdninger tolererer vi ikke.

Saken på trykk i Dagbladet 28.4.2011

Lavere lønn med Høyre

2011-04-12T10:56:00.004+02:00

Høyre påstår at konkurranseutsetting gir høyere lønn for kvinner. Det er en ren bløff. Kvinner vil faktisk tjene langt mindre med Høyres forslag. Eksempler viser at når kommuner privatiserer helsetjenestene får kvinnene dårligere lønn, pensjonsvilkår og overtidsbetaling.

Høyres forslag om kompetansepott for å utligne lønnsforskjeller, vil i realiteten skape større forskjeller. Det samme vil Høyres kampsak om å legge fedrekvoten død. Men en ting er sikkert. Høyres forslag om å fjerne formuesskatten nytter ikke når du vet at de som tjener på det er menn. Eller å fjerne pappakvoten, når du vet at det vil få kvinner til å marsjere tilbake til kjøkkenbenken. Dette er Høyres likestillingspolitikk. Den fører til alt annet enn likestilling.

Jeg fikk i dag spørsmålet ”Hvorfor har ikke AP klart å løse likelønnsproblemet når de har sittet i regjering så lenge”? Mitt svar er kanskje kjedelig, men sant – det tar tid, prioritering og flere tiltak. Således er stortingsmeldingen om likelønn som debatteres i dag er et viktig skritt på veien.

Det må en trangsynt mann til……

2011-03-25T14:05:00.002+01:00

Det er med forbauselse jeg følger debatten om spillefilmkonsulent Nikolaj Frobenius sine uttalelser i forbindelse med filmen PAX. Det må en trangsynt mann til for å konkludere med at årsaken til lave besøkstall, skyldes at filmen har kvinnelig regissør. Snakk om tullprat!!!

Hvis Frobenius teori skulle være riktig, så ville det bety at alle mannlige regissører har kassasuksesser med sine filmer. Og så er jo ikke tilfelle. I tillegg er det mange kvinnelige regissører som har hatt filmsuksesser. Hadde man kunnet forutse hva som slår ann, så hadde det vært fulle hus på alle kinoer på alle norske filmer. Men heldigvis for filmkunsten og for publikum, så tør norske filmskapere mye mer enn å gå den ”sikre” veien. Egentlig bør dagens filmskapere eksprimentere enda mer. Vi burde ha flere filmer som ikke ble ”kassasuksesser”, for det er bare slik norsk film kan bli bedre. Samtidig som at mangfoldet sikres.

Jeg regner med at sjefen for filminstituttet tar en runde i eget hus etter denne debatten, og forsikrer seg om at slike umoderne holdninger ikke får gjeninnta veggene i Norsk Filminstitutt.

Ørjasæters hemsko

2011-03-19T12:05:00.002+01:00

Kommentatoren Elin Ørjasæther klarer i løpet av noen svært få setninger i dagens utgave av Aftenposten å rive grunnmuren i det norske samfunnet: høy sysselsetting blant kvinner i arbeidslivet. Justisministeren og barne- og likestillingsministeren er i foreldrepermisjon. Tre statssekretærer har hatt eller skal gå ut i permisjon. Dette er ifølge Ørjasæther et problem: " Det bør være en selvfølge for en statsråd eller en gravid statssekretær å tilby seg å gå av". Det er ikke bra for landet eller for regjeringen. Regjeringen blir svak.

Snakk om å gå baklengs inn i framtida. Hovedårsaken til at vi har så høyt velferdsnivå i dag er at så mange kvinner er i jobb og bidrar til fellesskapet. Mange land valfarter til Norge for å se hvordan de kan kopiere den norske suksessen. Forutsetningen er enkel: sjenerøse foreldepermisjonsordninger for mor og far, samt massiv barnehageutbygging. Det gjør det mulig å kombinere arbeid og familie.

Statsminister Jens Stoltenberg har uttalt at det at hans statsråder går ut i foreldrepermisjon, gjør de dyktigere i å utføre sine jobber. Svaret til Ørjasæter er at dette er kvalmende politisk korrekt. Det er vel heller Ørjasæters holdninger som er kvalmende her. Hun er en sentral kommentator fra næringslivet med hodejeger-bakgrunn. Hennes holdning legitimerer et syn som sier at gravide kvinner og foreldre som tar ut permisjon er en lite attraktiv arbeidskraft. Hun legitimerer at det er helt ok å rangere arbeidskraften: de som velger å få barn og de som ikke velger å få barn. Dette er gammelddagse, fordummende og rett og slett lite gjennomtenkte holdninger. Men dette blir alvor når vi vet at diskriminering av gravide eller foreldre på arbeidsplassen, som vil ta ut foreldrepermisjon, er en alvorlig utfordring som vi jobber hardt for å bekjempe.

Likestilling blir med andre ord en hemsko i Ørjasæters verden, det som er Norges suksess formel sammenlignet med mange andre land. Det sier noe om Ørjasæters holdninger.

Ønsker en boklov

2011-02-09T15:21:00.001+01:00

Konkurransen på det norske bokmarkedet reguleres i dag av Bokavtalen, en frivillig og tidsbegrenset avtale mellom Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen. Avtalen skal bevare mangfoldet og sikre utvikling av norsk språk og litteratur. Gjennom avtalen kan forlagene blant annet bestemme fastpris på bøkene de gir ut, et virkemiddel som skal gjøre det lønnsomt å utgi smalere litteratur.

Bokavtalen er en av bærebjelkene i norsk kulturpolitikk, men en boklov vil sikre mer stabilitet og forutsigbarhet for bransjen. For at de store forlagene ikke skal bli for mektige, mener jeg at vi bør se på mulighetene for å regulere bokmarkedet.

Slik det er nå, fornyes bokavtalen hvert fjerde år. Innfører man en boklov, slipper man å bekymre seg for skiftende politiske vurderinger. En av de store svakhetene med bokavtalen er at det med jevne mellomrom såes tvil om hvorvidt det er reell konkurranse på det norske bokmarkedet.

Les mer om denne saken på db.no.

Finn deg en mann!

2011-02-01T12:55:00.001+01:00

Hvem kunne tenke seg å tilby en mann en deltidsstilling? Ingen. Men det er helt greit å tilby ei nyutdanna hjelpepleier og jordmor kun deltidsstilling. Hun skal jo likevel gifte seg og bli forsørga av mannen sin.

Hvorfor ikke bare være ærlig og si fra til jentene når de velger helsefag; Sørg for å finn deg en partner som kan forsørge deg.

Ufrivillig deltid tvinger kvinner til fremdeles å være forsørget av sine menn. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret sitter godt planta i helseadministratorer i både kommuner og stat.

Mange kvinner blir behandlet som annenrangs arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. I helse– og omsorgssektoren kombineres deltid med ekstravakter. Hotel og restaurant har 0-stillinger og ringevakter. Arbeidsforholdet anses å være avsluttet når de avtalte vaktene eller arbeidet er utført. I praksis betyr det null oppsigelsestid. Slik praksis gir usikker og uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og inntekt. Når høyresida nå i tillegg igjen vil svekke oppsigelsesvernet og ha flere midlertidig ansatte, vil dette aller først ramme kvinner. Dette er et likestillingsfiendtlig forslag.

Det har aldri vært høyresida som har bidratt til å fremme likestilling i Norge. Og det ser heller ikke ut til at de ønsker å være i førersetet fremover.

Statusen som verdensmestre i likestilling har blitt ei sovepute.

Virkeligheten viser nemlig ingen verdensmestertakter:
Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Kvinner tjener mindre enn menn, selv om de har like høy utdanning. 80 prosent av alle som jobber deltid er kvinner. Og mens 8 av 10 småbarnsmødre jobber deltid, jobber småbarnsfedre mer enn noen andre.

Når alle familier i dag tar de samme valgene på for deling av arbeidsoppgavene dreier det seg ikke om valgfrihet, men om sterke kjønnsrollemønstre. Før vi innser det siste, oppnår vi aldri full likestilling.

Økt valgfrihet til mor, far og barn

2010-12-14T13:04:00.003+01:00

Det har skjedd en kvinnerevolusjon i Norge. For tretti år siden var under 50 prosent av norske kvinner i arbeid. Den andre halvparten var hjemmeværende husmødre som ble forsørget av sine menn.

I dag er 7 av 10 kvinner yrkesaktive. Norske kvinner jobber mest av alle kvinner i verden. Og de føder flere barn enn andre kvinner i Europa.

Å kombinere morsrollen med yrkesrollen er faktisk mulig i Norge. Det er det i få andre land.
• I Tyrkia jobber kun 25 prosent av kvinnene
• I Italia og Hellas jobber kun 50 prosent av kvinnene
• I Norge jobber hele 70 prosent av kvinnene

Norske kvinner tvinges altså ikke til å velge vekk barn hvis vil jobbe. De kan faktisk si ja takk til begge deler. For en frihet til å velge!

Foreldrepermisjonen gir mødre og fedre stor valgfrihet. Nå styrker vi ordningen ved å utvide fedrekvoten til hele 12 uker i dette budsjettet. Det gir barn mulighet til å bli bedre kjent med far. Det gir far mulighet til å bli bedre kjent med mor. Og det gir mor mulighet til å jobbe hvis hun ønsker det. Slik utvisker vi gamle kjønnsrollemønstre. Slik gir vi både mor, far og barn større reell valgfrihet.

Høyresiden snakker og snakker om å gi småbarnsforeldre valgfrihet. Arbeiderpartiet sørger for at det skjer.

4 millioner til profesjonelle kor

2010-12-02T12:41:00.002+01:00

Fem kor får til sammen 4 millioner kroner i støtte for å få et løft for det profesjonelle vokalfeltet. Vi har i flere år vært opptatt av å løfte korfeltet, og nå var det på tide å gjøre nye grep.

Det profesjonelle vokalfeltet har historisk ikke hatt de samme utviklingsmulighetene og det økonomiske grunnlaget som instrumentalfeltet. Som følge av dette ble det derfor i perioden 2008 og 2009 gjennomført et prosjekt på ulike former for organisering av det profesjonelle vokalfeltet. Det har hele tida vært et ønske om et sterkere fokus på vokalfeltet, noe som gjør dette løftet for det profesjonelle vokalfeltet er spesielt gledelig.

Vi er kjent med Norsk kulturråd sine tanker rundt profesjonalisering av kor, men vi er skeptisk til oppbygging av institusjoner på vokalfeltet. Det har vært viktig for oss å høre hva de profesjonelle korene selv ønsker, og de har gitt klart uttrykk for at de ønsker andre organiseringer. Det har også vært viktig for oss i denne sammenhengen å understreke at vi ønsker at en større andel av prosjektmidler og ensemblestøtte gjennom Norsk kulturråd skal komme vokalfeltet til gode.

Det er viktig å understreke at korene vil fortsatt kunne søke ensemblestøtte, fram til nivået på den profesjonaliserte korsatsingen er oppe på et bærekraftig nivå. De fem korene som får penger, er
Det norske Solistkor, Nordic Voices, Trondheim Voices og Vocal Nord.

Tidligere i uka var noen av representantene fra de utvalgte korene på mitt kontor, og der blei det feira med kake!

Fra venstre: Grete Pedersen (kunstnerisk leder Det norske Solistkor), Marie Bakken Sivertsen (produsent Det norske Solistkor), Frank Havrøy (Nordic Voices) og meg.

Vi er for valgfrihet!

2010-11-26T12:45:00.001+01:00

Norske småbarnsforeldre har en valgfrihet som i internasjonal målestokk er unik. Vi tvinges ikke til å velge vekk barna dersom vi ønsker å være yrkesaktive. Vi kan faktisk si ja takk til begge deler.

Foreldrepermisjonsordninga gir oss i form av dens eksistens en stor valgfrihet, og gjennom budsjettet gjør vi ordninga enda bedre. Vi sikrer at også fedre får tilgang til den flotte ordninga gjennom å utvide fedrekvoten til hele 12 uker. Og med fedrekvoten utvisker vi de gamle kjønnsrollemønstrene som har begrensa fedres valgfrihet.

Økt deltakelse i barneomsorgen blant fedrene er en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødrene og for et mer likestilt foreldreskap. Fedrekvote er et at de viktigste grepene når det gjelder likelønnsproblematikken. Den er med å jevne ut forskjellene etter fødsel. Dette viser all forskning, en forskning høyresiden tydeligvis ikke aksepterer.

Det har aldri vært høyresida som har gitt småbarnsforeldrene økt valgfrihet, det er det venstresida og mellompartiene som har sørga for.

Rekordsatsing på kultur

2010-11-25T16:16:00.004+01:00

Det er full aktivitet i norsk kulturliv for tiden. Musikk, teater, dans, litteratur og andre sjangre blomstrer som aldri før. Det er fordi vi har mange kreative sjeler landet rundt, men også fordi regjeringen har satset på kultur ved å legge over 3 milliarder kroner ekstra på bordet siden 2005.

Krafttak for barnevernsbarna

2010-10-05T14:41:00.008+02:00

Historien om søsknene "Anders" (2) og "Tea"(4)som Adresseavisen skrev om i august i fjor kommer jeg aldri til å glemme. De bodde alene med mora si i ei leilighet i Trondheim som så ut som ei søppeldynge. Ungene var skitne og hadde lus. Toåringen var sår i rumpa og hadde steinansikt. Han responderte ikke på kontakt med mennesker og manglet språk. Storesøster på fire ordnet opp og handlet mat til seg og lillebroren på butikken. Ingen av barna gikk i barnehage. Dette er hverdagen til barn i Norge i dag, og det er desverre ikke enestående.

Omtrent i alle landets kommuner vil man finne barn som utsettes for omsorgssvikt, vold, vanskjøtsel og uttrygghet. Målet er at det kommunale hjelpeapparatet skal forebygge og hjelpe barna før problemene blir for store. Men i altfor mange tilfeller kommer hjelpa altfor sent.

Vi trenger flere voksne i det kommunale barnevernet som ser disse barna og hjelper dem. Den rød-grønne regjeringas budsjett for 2011 vil sørge for at det blir 400 flere ansatte i det kommunale barnevernet neste år. Erfaringen fra årets budsjett gjør at vi nå øremerker pengene slik at vi med 100 prosent sikkerhet vet at pengene kommer barna tilgode. Barn som "Anders" og "Tea" har ingen sterke talspersoner eller lobbygrupper som fighter deres sak i kommunene. Derfor kan ikke politikere ri prinsipper om viktigheten av frie midler fremfor å sørge for at de svakeste stemmene i samfunnet vårt får hjelp. Det trengs et løft for de mest utsatte barna- derfor satser regjeringa på det kommunale barnevernet i 2011.

Urettferdig likningsverdig på bolig?

2010-09-30T15:44:00.010+02:00

Enkelte har kritisert de nye verdsettingssytemet for boliger for å være veldig urettferdig. Andre tror vi innfører en ny boligskatt. Begge delene er feil. Sannheten er at vi nå kvitter oss med et system, som har vært grovt urettferdig.

La meg ta et eksempel: Min leilighet på St.Hanshaugen i Oslo, som de siste årene har steget kraftig i verdi, har frem til nå hatt en ligningsverdi på 100 000 kroner. Mine foreldres husbankhus på Ørland, som er vanskelig å få solgt, har hatt en ligningsverdi på nær 300 000. Med den ny modellen vil huset på Ørland få redusert ligningsverdien med 100 000, mens leiligheten på St.Hanshaugen får en ligningsverdi på 1,2 millioner. Begge boligene vil nå få en ligningsverdi som ligger rundt 25 prosent av markedverdien.

Den nye verdsettingen erstatter som eksemplene viser, et system som var dårlig og urettferdig. Det gamle systemet ga lav ligningsverdig på dyre boliger i byer, og høy ligningsverdi for boliger i grisgrendte strøk. Selv om verdien på boligen min har økt enormt, betyr ikke det at jeg må betale mer i skatt. Årsaken er at jeg er ikke formuende. For at man i det hele tatt skal betale skatt må man være det. Og selv om jeg ikke hadde hatt gjeld, måtte ligninsverdien på min bolig ha vært mer enn 1,4 millioner for at jeg og min ektefelle skulle fått formuesskatt.

Det nye takseringssytemet innfører ingen ny boligbeskatning og påfører heller ikke befolkningen større skattebyrde. Tvert imot bidrar de økte bunnfradragene i formueeskatten som regjeringen har innført, til at det blir en samlet skattelette på 760 000 millioner. Denne skatteletten kommer ikke de rike til gode, men vanlig mennesker med små formuer. Dette mener vi er en rettferdig og god fordelingspolitikk.

Opposisjonens barnehagebløff

2010-09-06T11:00:00.011+02:00

Opposisjonspartiene har de siste dagene kritisert regjeringen for at det ikke er full barnehagedekning. Det er lett å kritisere uten selv å løfte en finger. For sannheten er at opposisjonspartiene i mindre grad har stått på barrikadene for barnehageutbygging. De har vært negative til lovfestet rett til barnehageplass. Og de har aldri foreslått eller bevilget penger til løpende opptak til barneplass. Opposisjonspartiene har tydeligvis ikke forstått at det er politisk vilje, lovfestet rett til barnehageplass og penger som har gitt rekordmange barn plass i barnehage under den rødgrønne regjeringen.

Men jobben er ikke gjort en gang for alle. Fortsatt har vi et lite stykke å gå før de aller minste også er sikret en plass. Men vi er på vei, og vi gir oss ikke før alle som ønsker det har fått en barnehageplass. Det kan opposisjonen være helt trygg på. Og så håper jeg at opposisjonspartiene i fortsettelsen vil la være å kaste stein, når de selv sitter i glasshus.

Fortsatt utbyttebegrensning i barnehagesektoren

2010-09-01T11:37:00.004+02:00

De rødgrønne partiene står fast ved utbyttebegrensning og regulering ved salg av barnehager. Det som står på trykk i VG i dag er feil. Vi har overhodet ikke snudd i saken. Vi mener fortsatt at utbyttebegrensning er viktig for å sikre at pengene statene har bevilget til barnehagesektoren kommer ungene til gode, og ikke havner som overskudd hos store, kommersielle selskaper.

Regjeringen vil også regulere salg av barnehager. Men vi vil sikre at loven har ønsket virkning. Derfor har vi bedt høringsinstansene komme med innspill på hvordan reglene best mulig kan utformes. Og nettopp derfor er vi innstilt på å justere lovteksten. Men ingen skal være i tvil om at vi vil regulere salg av barnehager.

Private barnehageeiere har fått 100 prosent finansiering til drift av det offentlige og gjennom foreldrebetaling. De neste fem årene vil vi gi de private enda bedre økonomi. Men vi må unngå at disse pengene havner som overskudd i lomma på eierne istedenfor å sikre kvaliteten i de private barnehagene.

Vi står skulder ved skulder i barnehagepolitikken

2010-07-28T15:20:00.004+02:00

Private Barnehagers Landsforbund og private barnehageeiere har de siste dagene prøvd å skape et inntrykk av at regjeringspartiene ikke står sammen om høringsforslaget om utbyttebegrensing for de private barnehagene. I tillegg forsøker man å skape et bilde av at regjeringen ikke vil ha private barnehager.

1.Regjeringen er for private barnehager. Det er også derfor vi har økt driftstilskuddet til de private barnehagene. Private barnehager har mellom 80 og 100 % driftstilskudd. Det er også vedtatt at alle private barnehager skal likebehandles med de kommunale barnehagene, så driftstilskuddet er nå under opptrapping.

2.Forslaget er behandlet i Regjering og i alle tre stortingsgruppene, så dette er ikke et SV-forslag. For egen del kan jeg informere om at Arbeiderpartiets Stortingsgruppe i forbindelse med de økningene i driftstilskuddet som har vært, har etterlyst regler for begrensninger av utbytte. Dette med bakgrunn i at enkelte aktører bevilger seg millionuttak årlig, og at vi har sett at barnehager som har fått statlige investerings- og driftstilskudd er blitt solgt, og overskuddet har gått rett i lommene på private eiere. Da høringsforslaget ble lagt frem for gruppen i vår, fikk den enstemmig støtte. Her står stortingsgruppene og regjeringen skulder ved skulder.

3.Forslaget om utbyttebegrensing går ut på at man ikke kan ta ut utbytte av midler man har fått fra stat, kommune eller foreldre.

4.Det er ikke slik at forslaget innebærer at alle verdier i en barnehage skal overføre til stat eller kommune, dersom barnehagen legges ned eller selges. Det forslaget går ut på er at man skal tilbakeføre de midlene stat eller kommune har skutt inn i barnehagen, ved salg eller nedleggelse.

5.Høringsfristen går ut 31.juli, og da vil alle innspillene bli gjennomgått og presiseringer foretatt. Men jeg vil understreke at hovedmålsettingen om utbyttebegrensing vil uansett ligge fast.

Vi bruker i dag 27 mrd kroner på barnehage. Dette vil øke i årene fremover, og derfor er det viktig å sikre at disse pengene faktisk går til ungene, de ansatte og er med på sikre kvaliteten i norske barnehager.

Statstøtte til privat utbytte?

2010-07-27T10:34:00.001+02:00

Norske barnehager finansieres i sin helhet av offentlige bevilgninger og foreldrebetaling. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. I de siste årene har vi satt et tak på foreldrebetalingen, maksimalsatsen er nå 2320 kroner i måneden.

Regjeringen har nå fremmet forslag om at private drivere av barnehager ikke kan hente ut utbytte ut over det som er rimelig kompensasjon for den jobben de gjør på vegene av det offentlige. Forslaget innebærer et forbud mot årlig uttak av overskudd utover en fastsatt maksimal avkastning på egenkapitalen.

Jeg registrer at Arild Olsen i Private barnehagers landsforbund langer ut mot SV i denne saken og beskylder dem for å drive kommunisme. Dette er så grov skivebom som det er mulig å skyte. For første er det ikke bare SV, men alle de tre regjeringspartiene som står bak forslaget. For det andre bruker staten i dag 27 milliarder på barnehager. Dette er penger vi ønsker skal brukes til beste for barna og foreldrene, ikke til utbytte for eiere av barnehager.

Hva han mener er kommunisme, får stå for hans egen regning. Men det å hevde at det nærmest skal være en menneskerett å hente utbytte fra virksomheter som i sin helhet er finansiert av det offentlige, har jeg vanskelig å forstå. Det er ikke private penger vi her prøver å regulere. Snarere er det snakk om å hindre at offentlige midler, eller skattebetalernes penger om du vil, skal blir sløst bort på andre ting en de er ment til.

Far – direktør for familiens AS?

2010-06-15T22:53:00.001+02:00

Mor og far er mer likestilt i norske hjem enn noensinne. Likevel er det slik at mødre oftere enn fedre er direktør i familiens AS. Det er som regel hun som planlegger barnebursdager, kjøper inn gaver til bestemor, vet hva barnet skal ha på seg neste dag, bestemmer når det skal vaskes og hvor godt det skal vaskes, avgjør hva familien trenger å handle inn og beslutter hvor sommerferien skal gå. Det er ingenting galt med at kvinner organiserer familien, men som alt annet krever det hennes tid. Det betyr at hun får mindre tid og energi til å bruke på andre ting, for eksempel jobben. Det er for så vidt ingenting galt i det, men det er trolig en av årsakene til at vi fortsatt ikke har likestilling i norske hjem eller på arbeidsplassene.

Alle familier må selvfølgelig få lov til å administrere familien sin som de vil. Men som politiker mener jeg det er viktig å legge til rette for at menn også får mulighet til å ta styringen på hjemmefronten hvis de vil det (mange har gjort det allerede). Det gjør vi blant annet gjennom å gi menn fedrekvote. Menn får nemlig flere fantastiske muligheter når de har permisjon alene med barnet. Hovedbonusen er selvfølgelig at de får tid til å bli kjent med sitt eget barn uten å ha mor hengende over skulderen. Men i tillegg får han mulighet til å bli sjef i hjemmet. Det er han som kan ta styringen når det gjelder matinnkjøp, klesvask og gulvvask, bursdagskakebaking og mye, mye mer.

Høyre vil fjerne fedrekvoten fordi likestillingen har kommet så langt, at menn vil ta ut permisjon helt av seg selv (noen vil selvfølgelig det, men på langt nær alle). Det Høyre neppe har tenkt på, er at deres forslag også får konsekvenser for fedres innsats når det gjelder administrering av hjemmet. Høyres fedrekvotekutt vil bety at mor fortsetter å ha makten i hjemmet, mens fedre aldri får den. Resultatet er at far vil jobbe mer og mor vil gå mer hjem. Det vil gå utover både likestillingen både i hjemmet og på arbeidsplasser. Jeg mener Høyres fedrekvoteforslag bør kastes på skraphaugen. Hva mener du?

Ikke stjel pengene til barnehagebarna

2010-05-18T13:43:00.001+02:00

Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæther oppfordrer kommunene til å bruke barnehagepengene til kontanstøtte istedet. Bakgrunnen er at fra neste år vil 27 milliarder kroner, som staten har betalt ut direkte til barnehagene, bli kommunenes ansvar.

Tanken er at kommunene skal få ansvar for hele barnehagesektoren, og sørge for at barna i kommunen får et likt tilbud uavhengig av om de går i privat eller kommunal barnehage. Kommunen vil dermed ha full kontroll over det fremtidige utbyggingsbehovet og tilegne seg ny kompetanse om kvaliteten i barnehagene. Målet med denne overføringa er at pengene skal gå til barnehagebarna, og til utbygging av nye barnehager.

Dersom kommunene velger å bruke pengene på kontantstøtte er det komplett i strid med barnehagereformen. Hele barnehagereformen kom som en følge av lange barnehagekøer, og at foreldrene ønsker barnehageplass fremfor andre omsorgsløsninger. Konsekvensen av å ta pengene fra barnehagebarna vil bli at vi må endre systemet, slik at det ikke vil lønne seg å bruke pengene på kontantstøtte.

Pappafiendtlige Høyre

2010-05-08T10:50:00.014+02:00

I Trøndelag sier vi at "itnå kjæm tå sæ sjøl". Det er innføringa av fedrekvoten i 1993 et tydelig bevis på. Bare 3 prosent av de unge som ble født i 1992 hadde en pappa som var hjemme i foreldrepermisjon. Kun 3 år senere tok over 70 prosent av pappaene ut slik permisjon. Fedrekvoten fikk altså mange menn, som ikke tidligere hadde gjort det, til å ta ut foreldrepermisjon. Fedrekvoten har således bidratt til å endre fedrerollen i Norge betydelig.

Nå vil Høyre fjerne hele fedrekvoten. De hevder at fedre uansett vil velge å være hjemme med den nyfødte, og at dette er viktig for familienes valgfrihet.

I disse dager kan de første pappaene ta ut 10 ukers fedrepermisjon. Det er 4 uker mer enn bare for et halvt år tilbake. Fra at bare 17 prosent av fedrene tar ut mer enn de 6 ukene med pappakvote, vil vi i løpet av det neste året oppleve at majoriteten av fedrene tar ut hele 10 uker. Det er en konsekvens av at fedrekvoten ble utvidet fra 6 til 10 uker fra 1. juli 2009. Hvis fedrekvoten ble fjernet i dag, slik Høyre vedtok i går, ville neppe en majoritet av fedrene tatt ut 10 uker. Konsekvensen vil heller blitt at flere fedre tok ut mindre permisjon, eller ikke noe permisjon i det hele tatt.

Årsaken er forventninger fra arbeidsgiver, et fortsatt sterkt tradisjonelt kjønnsrollemønster og mange kvinners ønske om å ha mesteparten av permisjonen selv (i den tro at den er hennes). Hvor stor denne valgfriheten, som Høyre hyller, er for familiene er jeg høyst usikker på, nettopp fordi det er så mange ytre omstendingheter som påvirker foreldrepermisjonsfordelingen. Jeg er derfor enig med Høyres Jan Tore Sanner som nylig uttalte til Aftenposten, at familenes valgfrihet vil bli mindre dersom man fjerner fedrekvoten.

Vi rød-grønne jobber nå med en stortingsmelding om likelønn. Her er utvidelse av pappapermisjonen et viktig tiltak. Anne Engers likelønnskommisjon mente at lengre foreldrepermisjon for fedre var helt nødvendig for å oppnå likelønn. Kommisjonen dokumenterte at lønnsgapet mellom kvinner og menn i stor grad oppstår når man får barn. Da begynner kvinner å jobbe deltid, mens gutta jobber mer overtid. Menn raser fra kvinner når det gjelder inntekt og lønnsnivå. I stortingsmeldingen om menn og likestilling foreslo derfor regjeringa å utvide pappakvoten til 14 uker. Det er dette vi nå jobber med å konkretisere i likelønnsmeldinga, og som står i sterk kontrast til Høyresidas pappafiendlige politikk.

Arbeiderpartiet mener at fedres inntog på hjemmebanen har vært av stor verdi for barns oppvekst. Så gode er erfaringene at fedre bør får enda lengre tid hjemme med barna sine enn de har i dag.

Høyrekvinner uten troverdighet

2010-05-07T10:15:00.001+02:00

Høyres påtroppende kvinnepolitiske leder Julie Brodtkorp Voldberg mener i Dagbladet 4. mai at feministene har glemt likestillingen i barnehagene og i skolen, og krever at rekruttering av menn i denne sektoren settes høyere opp på dagsorden for å oppnå økt likestiling. Det er hyggelig med et utspill der Høyre endelig krever mer og ikke mindre likestilling, skriver stortingsrepresentantene Anette Trettebergstuen og Gunn Karin Gjul.

I den siste tiden har Høyre tvert imot fremmet forslag om å sette likestillingen i samfunnet og familielivet langt tilbake, for eksempel da de for to uker siden ønsket å fjerne fedrekvoten. Høyre er tydeligvis opptatt av at barn skal få flere mannlige rollemodeller i skolen og barnehagen, men er altså på ikke opptatt av at det samme skal gjelde i familien.

I alle likestillingspolitiske saker har Arbeiderpartiet gått foran og slept Høyre etter seg. Også her. Arbeiderpartiet har lenge vært opptatt av at barn tidlig skal ha kvinnelige og mannlige rollemodeller, og at gamle kjønnsrollemønstre som fortsatt gjør at jenter og gutter har ulike muligheter skal brytes ned. Derfor har også regjeringen i sin handlingsplan for likestilling i barnehagen og grunnopplæringa hatt fokus på nettopp rekruttering av flere menn. Norge er også ett av de OECD-landene med en størst økning i antall mannlige barnehageansatte og førskolelærere. Dette har ikke kommet av seg selv, men gjennom bevisst politikk- politikk Høyre ikke har støttet. Men det spiller liten rolle med flere menn inn i sektoren dersom det er slik at menn lærer bort manneting og kvinner lærer bort kvinneting. Det viktigste er faktisk at ansatte har et bevisst forhold til at barn tidlig skal behandles kjønnsnøytralt og gis like muligheter. Derfor har vi også lagt inn i læreplanene og rammeplanene for barnehagene og skolen at nettopp likestilling skal prioriteres og læres bort.

Høyre har ingen troverdighet når de sier at de ønsker å bryte ned tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Høyres helhetlige politikk er tvert imot med på å opprettholde disse kjønnsrollemønstrene. Blant annet gjennom å være imot kvotering, ville fjerne fedrekvoten og med det sette likestillingen i familien årtier tilbake, og støtte opp om et syn om at mor bør være hjemme og at det fortrinnsvis er hennes permisjon. Vi får ikke økt likestilling i samfunnet som helhet uten at familielivet blir mer likestilt og fedre får ta mer del i omsorgen for barna. Innføringen av fedrekvoten har vært avgjørende. Vi vil øke fedrekvoten, Høyre vil fjerne den. Høyre har vært imot mange andre statlige likestillingstiltak som har gjort at vi har kommet så langt som vi faktisk har i Norge, og som gjør at vi kan smykke oss med å være i likestillingstoppen internasjonalt. Der har vi havnet fordi kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen skritt for skritt kjempet frem tiltak og vi fikk statsfeminismen: en aktiv statlig likestillingspolitikk der vi med bevisste politiske grep og bruk av lovverk har klart å bryte ned mange av de strukturelle hindringene som historisk sett har gitt jenter og gutter ulike muligheter. Men vi er ikke i mål. Det er et stykke igjen til reell likestilling. Vi vil videre, og vi kommer til høsten med en likelønnsmelding der vi skal ta flere viktige strukturelle grep for å oppnå økt likestiling i samfunnet. Fordi vi ønsker oss et samfunn der unge jenter og gutter slipper å oppleve ulike muligheter basert på gamle kjønnsroller. Det er en tydelig forskjell mellom Arbeiderpartiet som vil videre, og Høyre som ønsker å avvikle tiltak vi vet fungerer.

Dette er et innlegg jeg har skrevet sammen med Anette Trettebergstuen.

Lytt til frivilligheten!

2010-04-23T10:35:00.006+02:00

Det er beklagelig at frivilligheten ikke har vært med i utredningsarbeidet til den nye vaktloven. Jeg vil nå kontakte justisministeren for å sørge for at frivilligheten er med i arbeidet frem mot høringen i august.

De frivillige organisasjonene var nylig ute i media og reagerte på at de ikke har fått være med i prosessen av en lov som rammer dem. Saken er ennå ikke er politisk behandlet og jeg forutsetter at den skal innom stortingsgruppene før den går ut på høring.

Målsettingen i frivillighetsmeldingen om forenkling og å støtte opp om dugnadsånden ligger fast. Jeg ser helt klart konsekvensene et slikt lovforslag vil ha, og dette er ikke forenlig med regjeringens frivillighetspolitikk. Det er ikke slik at regjeringen skal gi penger med den ene hånda gjennom frivillighetsmilliarden, for så å ta pengene tilbake ved dette lovforslaget.

Må varsle flytting med barn

2010-03-25T12:48:00.002+01:00

Mødre eller fedre med hovedomsorg for barn har hittil kunnet flytte uten å informere samværsforelderen. Det blir det nå slutt på. Vi har vi nettopp vedtatt varslingsplikt ved flytting. Det betyr at forelderen med hovedansvar for barn(a) seks uker før flytting må melde fra til den andre, slik at vedkommende får anledning til å ta til motmæle.

Hvorfor gjør vi dette?
1. For å gi foreldrene tid og mulighet til å tenke gjennom deres situasjon ved flytting
2. For å gi foreldrene mulighet til å drøfte hvordan flytting vil påvirke samværet med barn(a)
3. For å gi foreldrene anledning til på ny å vurdere hvor barnet skal bo fast

Blås i likestillingskampen…

2010-03-08T11:07:00.001+01:00

Likestillingskampen er vunnet. Målene er nådd. Vi kvinner kan bare legge oss ned på sofaen og nyte et glass konjakk, mens mannen vasker gulvene. Ja, det kan vi. Men her er 10 grunner til at vi ikke bør gjøre det:

1. Kvinner tjener 14 prosent mindre enn menn
2. Kun 18 prosent av professorer ved høyskoler og universiteter er kvinner
3. 43 prosent av yrkesaktive kvinner jobber deltid
4. 87 prosent av minstepensjonistene er kvinner
5. 34 prosent av stortingsrepresentantene er kvinner
6. Bare 7 prosent av styrelederne i allmennaksjeselskaper er kvinner
7. 8 kvinner ble drept av samboer eller ektefelle i 2007 - ingen menn
ble drept
8. Kvinner tar 89 prosent av foreldrepengedagene
9. Kvinner bruker 180 minutter på hus-, omsorgs- og vedlikeholdsarbeid
i hjemmet, menn bruker bare 113 minutter
10. Kun én av ti trenere i OL-troppen er kvinne

Tør du fortsatt ligge på sofaen mens mennene styrer verden? Det våger i hvert fall ikke jeg.

Kan dømme barn til å ha to hjem

2010-03-02T11:44:00.002+01:00

Den nye barneloven vil gi domstolene mulighet til å idømme delt bosted for barn med skilte foreldre. Dagens regelverk er tradisjonsbundet og favoriserer mor, sier Gunn Karin Gjul til Dagsavisen.

Høyre svikter de homofile

2010-02-26T14:26:00.000+01:00

Flere høyrepolitikere taler mot diskriminering av homofile. Fabian Stang gjør det. Erling Lae gjør det. André Oktay Dahl gjør det. Men Høyre er tydeligvis mer opptatt av å snakke enn å handle. De vil nemlig ikke endre loven som diskriminerer homofile ved ansettelser i trossamfunn. Her svikter Høyre.

Trossamfunn har hittil hatt anledning til å diskriminere homofile ved ansettelser. Nå fjerner vi den generelle adgangen til slik diskriminering. Det er Høyre imot. Jeg finner det mildt sagt merkelig at et parti som er for homofile og for kristne, vil nekte homofile kristne de samme rettighetene ved jobbansettelser i trossamfunn, som andre kristne.

Når vi nå endrer loven, fjerner vi siste skanse i diskrimineringen av homofile. Det er synd at Høyre vil fortsette å forskjellsbehandle homofile. Det er ikke hva partiet prediker i offentligheten. Men som vi vet, det er ofte forskjell på ord og handling.

Pinlig at Aftenposten vraket Tora Berger

2010-02-19T13:31:00.001+01:00

Aftenposten har dummet seg skikkelig ut i dag. Avisen har tydeligvis ikke fått med seg at den største sportsbragden og -nyheten i går var at Tora Berger vant skiskyttergull som første kvinne, og at hun med det tok Norges hundrede OL-gull.

Det er underlig at Aftenposten, som går for å være en seriøs avis, ikke har lært seg grunnleggende journalistiske nyhetskriterier. Det får meg til å lure på hvorvidt avisen er mer opptatt av å selge enn å formidle det som faktisk er den største nyheten.

Etter massiv telefonstorm har Aftenposten innrømmet at de har prioritert feil – og det er flott. Problemet er at mediene hver eneste dag gjør tilsvarende nedprioriteringer av norske idrettsjenters prestasjoner. Aftenpostens forside med Emil Hegle Svendsen er ikke tilfeldig. Forsker Gerd von der Lippe har i flere år dokumentert at pressen systematisk ignorerer idrettsjentene og isteden feirer idrettsguttas bragder. Slik skal det ikke være.

Pressen bør for fremtiden skjerpe seg I 2010 bør det være en selvfølge at norske jenters idrettsbragder får like stor oppmerksomhet som guttas.

Høyre stjeler pappas permisjon

2010-01-19T11:33:00.002+01:00

Mens vi andre er mest opptatt av å gi fedre mer tid med barna sine, bedriver Høyre en bakstreversk og gammeldags familiepolitikk.

Høyre har alltid vært en motstander fedrekvoten, helt fra den ble innført i 1993 har de stemt imot. Det er derfor ingen nyhet at de vil fjerne ordningen slik den er i dag. Vi i Arbeiderpartiet ønsker at fedrene skal få utvida permisjonen, mens Høyre vil bremse den positive utviklingen vi har hatt de siste årene.

Fedre har tatt og fått en større andel av permisjonen de siste årene. En konsekvens av Høyres politikk vil være at familiene vil fortsette å ta tradisjonelle valg, noe som vil bety at mor tar store deler av permisjonen. Far blir dermed avspist med smuler.

Før 1993 var det kun 3 prosent av fedrene som tok ut permisjon. Etter at det ble gitt fire uker permisjon til fedrene, tok hele 70 prosent ut permisjon. Prosentandelen har økt i takt med ytterligere utvidelser som har blitt gjort, og antall uker fedre tar ut har økt. Dette forteller oss at større valgfrihet ikke nødvendigvis betyr at det blir tatt ut mer permisjon, snarere tvert imot. Årsakene er blant andre forventninger fra fars arbeidsgiver om at han skal tilbake på jobb, at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene der mor er hovedomsorgsperson fortsatt er sterke og mange kvinners ønske om å beholde så mye som mulig av permisjonen selv. På den måten hindres menn i å ta permisjon, så lenge de ikke har egne uker.

Likelønnskommisjonen viser at utvidelse av foreldrepermisjonen er viktig for likelønn. Det dokumenteres at lønnsgapet mellom kvinner og menn oppstår idet familien får barn. Mor jobber deltid, og far jobber overtid. Menn raser fra kvinner med barn på karrierestigen.

Å mene at vi har kommet så langt at familien vil foreta en likeverdig fordeling av foreldrepermisjonen, er naivt av Høyre. Det er en bevisst familiepolitikk som har gjort at fedre tar større del av ansvaret hjemme, og holdningsskapende arbeid gjennom lovgivning gjør at fedre nå tar andre valg enn tidligere. For at mødre skal gi slipp og for at fedre skal ta andre valg, må vi sørge for en tilrettelegging.

Høyres forslag får meg til å tro at de ikke ønsker at far skal ha en sentral rolle i barnas oppvekst. Resultatet av Høyres forslag er at fedre vil få mindre tid med barna sine. Slik vil vi ikke ha det.

Korsatsing på alle plan

2009-12-09T13:20:00.000+01:00

Hver eneste uke året rundt møtes tusenvis av korsangere til øvelser og konserter. Alle disse sangerne er viktige aktører i et rikt kulturliv. Aktører som trenger nye løft for å sikre god musikalsk og sangteknisk kvalitet ut fra det nivå de ulike korene er på. Grunnleggende for å løfte korfeltet er å se på de virkemidlene vi har, og hva man ønsker å gjøre i fremtiden.

Økte offentlige bevilgninger til amatørdelen av musikklivet kan legitimeres på mange måter og ut fra ulike gode hensikter. Voksenopplæringsmidlene, Aktivitetsmidler for kor, Frifond og grasrotandelen er med på å skape grunnlag for aktivitet i det enkelte kor. Men når vi skal snakke om det offentliges ansvar i forhold til amatørkorene er det viktig å legge til grunn at tiltakene skal heve kvaliteten både musikalsk og kunstnerisk, og at det skal være med på sikre økt rekruttering av sangere.

For å få til en kvalitetsheving, er vi avhengig av at det utdannes flere dirigenter. Dette kan skje gjennom høyere utdanning, eller gjennom dirigentkurs i regi av interesseorganisasjonene. Styrking av kor og korps, blant annet gjennom dirigentutvikling, har vi allerede varslet i Kulturløftet 2. For å styrke kvaliteten på korsangere, med økt opplevelse for den enkelte, må både voksne og barn ha tilgang til gode lærekrefter.

Vi har merket oss at musikkorganisasjonene har kommet med ønske om en dirigentlønnsordning. Her presenteres det en ordning som skal avlønne alle dirigenter, uten at jeg kan se at dette sikrer kvaliteten på den enkelte dirigent. Det skilles mellom dirigenter for barn og voksne, men ikke på om den enkelte er godt kvalifisert gjennom utdannelse i en eller annen form. Med tanke på prislappen på i overkant av 500 millioner kroner, har jeg vanskelig for å ta forslaget seriøst. Jeg vil understreke at dette er et helt urealistisk forslag. For å sette det hele i perspektiv – 500 millioner kroner er det kulturløftet har hatt i årlig økning de siste fire årene. Dette er penger som har kommet hele kulturlivet til gode. I tillegg vil korfeltet, som resten av frivilligheten, nyte godt av 1,2 milliarder kroner i momskompensasjon de kommende årene. Man kan ikke få i både pose og sekk. Her er det viktig at vi ser på hvordan man mest treffsikkert skal kunne nå de målene vi har satt oss, med å heve kvaliteten over hele linjen. Derfor vil jeg mane til edruelighet når vi inviterer til innspill for å sikre kvalitet på utdanning, dirigenter og sangere.

Profesjonalisering av korfeltet har vært en viktig sak for Regjeringen i de fire årene som har gått. For å sikre en styrking av korfeltet også neste år viderefører vi prosjektmidlene til de korene som har vært med i korprosjektet i 2009, slik at de kan fortsette å løfte kvaliteten i 2010. Når evalueringsrapporten foreligger i begynnelsen av neste år, vil vi ta stilling til hvordan vi på en mer permanent basis kan sørge for profesjonalisering av korfeltet. I tillegg er vi opptatt av at tildeling av ensemblestøtten også må gjenspeile alle typer ensembler. Vokalfeltet er klart underrepresentert i dag, og Kulturrådet bør bestrebe seg på å få til en bedre fordeling mellom sjangrene.

Ingen bredde, ingen topp og omvendt. Det vil også i fortsettelsen bli holdt fokus på vokalfeltet fra vår side. I denne førjulstiden er det mange kor – både profesjonelle og amatører – som gleder oss ved å synge julen inn, og gjennom året er det mange som har gode sangopplevelser ut i det ganske land. Dette skal vi bygge videre på.

Assistert befruktning til single kvinner

2009-12-03T08:57:00.005+01:00

Enslige kvinner som vil ha barn diskrimineres i Norge i dag. Disse kvinnene må på egen regning reise til utlandet for å få utført assistert befruktning, mens kvinner i parforhold får tilbud om dette av den norske stat. Det er urettferdig.

Loven må endres slik at også enslige kvinner får tilbud om assistert befruktning på det offentliges regning. Det bør være en selvfølge at disse kvinnene får like rettigheter som dem som lever i parforhold. Alt annet er diskriminerende og signaliserer at vi mener enslige kvinner ikke er like skikket som mødre, som dem som lever i forhold.

Hvorfor vil en lovendring være bra? For det første vil det hindre at enslige kvinner tar helserisikoen det er å ha tilfeldig sex eller kjøpe sæd på det åpne markedet for å få barn. Dessuten vil flere barn bli født hvis vi også tilbyr enslige kvinner assistert befruktning. Det vil være positivt for samfunnet som trenger flere barn når eldrebølgen trer inn for fullt. I tillegg vil det være bra for kvinnene, fordi de vil få oppfylt ønsket om å få barn.

Vi har gitt heterofile og lesbiske kvinner i parforhold rett til assistert befruktning. Nå må også single kvinner få den retten.

Kultur til hele landet

2009-11-30T10:15:00.001+01:00

Kultur har havnet i politikkens elitedivisjon med den rød-grønne regjeringa. I løpet av fem år har vi økt bevilgningene med 2,7 milliarder kroner, og vi har gjennomført nesten alle løftene i Kulturløftet I, mange år før tida. De neste fire årene har de rød-grønne partiene satt seg nye ambisiøse mål for kultursatsingen gjennom Kulturløftet II.

Frivilligheten er en av budsjettvinnerne i neste års budsjett. Like før sommerferien ble daværende kulturminister Trond Giske enig med Frivillighet Norge og Norges Idrettsforbund om at frivilligheten skal få kompensasjon for momsutgiftene. Innen 2014 skal Kulturløftet satse 1 milliard kroner på en varig momskompensasjonsordning. De første 200 millioner kronene er nå på plass i budsjettet for 2010. Denne momskompensasjonsordningen utgjør den største satsingen på frivilligheten over statsbudsjettet noen gang i historien.

Regjeringa satser på alle typer kultur, på de profesjonelle kunstnerne og på amatørene. Vi satser på barn og på eldre, og vi satser i by og i bygd. Vi har sørget for at hele landet nå kan få oppleve opera gjennom distrikts- og regionaloperaene. Vi har bidratt til at film nå skapes og produseres både i Kautokeino, på Lillehammer, i Bergen og i Oslo. Vi har innført kulturkort for ungdom i ti fylker, og vi har etablert den kulturelle spaserstokken som et av mange tiltak for at kultur skal bli tilgjengelig for alle.

I budsjettet for 2010 øker vi kulturbudsjettet med over 800 millioner kroner. Det er dobbelt så mye som Bondevik-regjeringa økte med på fire år. Det sier noe om denne regjeringas satsing på kultur.

Kulturlobbyist på besøk på tinget

2009-10-29T16:05:00.010+01:00

Jeg fikk onsdag 28. oktober besøk av programsjef for Nordic Light International Festival of Photography, Anne Lise Flavik, som ba om både penger og knutepunktstatus for festivalen. Hun er en av mange kulturlobbyister det er viktig for oss politikere å møte, fordi de bringer med seg informasjon vi ikke besitter.

Skal vi legge dagens pressestøtte død ?

2009-10-16T14:36:00.002+02:00

Pressestøtten er dessverre blitt en dinosaur. Den ble skapt i en helt annen medieverden, hvor aviser og radio dominerte. I dag oversvømmes folk av informasjon via internett, sosiale medier, kommersielle tv og radio-kanaler i tillegg til papiravisene. Nettopp derfor må vi vurdere om pressestøtten slik den er i dag skal kastes på skraphaugen.

Dagens pressestøtte er urettferdig. Den gir ikke penger til nyheter på nett, noe som kanskje forklarer hvorfor den dyptpløyende og gode journalistikken mangler på nett. Papiravisene sliter også, flere folk leser heller nettnyheter. Annonsemarkedet er blitt vanskeligere fordi søkermaskiner stjeler pengene fra papiravisenes annonsesider.

Jeg vet ikke hvordan fremtidens støtteordninger skal bli. Men en ting er sikkert – vi må ha ordninger for å sikre mediemangfoldet og demokrati. Derfor er det viktig å sette sammen kloke hoder som kan se hvordan den teknologiske utviklingen vil forandre mediebildet også i årene fremover. Jeg ønsker at både statsministeren og Jørgen fra Leikanger skal kunne si sine meninger i offentligheten.

Jeg vil ikke at papiravisene skal dø ut. Spesielt lokalavisene er svært viktig for distriktene og lokal identitet. Jeg vil ikke at nyheter kun skal bli snekret fra Akersgata. Jeg vil ha journalister på Toten, i Svolvær og på Brekstad som lager sine lokale nyheter og sine lokale historier. Men jeg er overbevist om at papiravisen vil komme i et digitalt format i framtida. I dag kan leserne av New York Times laste ned avisa i sitt fulle format på et digitalt lesebrett. Om noen år vil vi også leserne til Hitra/Frøya kunne gjøre det.

Vi vet ikke hvilken rolle de sosiale mediene vil få i årene fremover. Vi vet ikke hvordan internett, tv og radio vil utvikle seg. Men vi vet det vil skje en utvikling og da er viktig at vi politikere forsøker å være i forkant når vi skal lage fremtidens pressestøtte.

Barnevernet får 400 nye stillinger i kommunene

2009-10-12T22:40:00.006+02:00

Adresseavisen skrev i valgkampen om ”de glemte barna” – nemlig barnevernsbarna. Der kunne vi lese om de tragiske skjebnene til 40 barn i Trondheim. Det var hjerteskjærende historier om barn som var blitt sviktet av sine foreldre, som ofte var rusmisbrukere eller hadde psykiske problemer. Fortellingen om søsknene "Anders"(2) og "Tea" (4) har brent seg på netthinna mi. De bodde alene med mora si i ei leilighet som så ut som ei søppeldynge. Ungene var skitne og hadde lus. Toåringen var sår i rumpa og hadde steinansikt. Han responderte ikke på kontakt med mennesker og manglet språk. Jenta på fire år ordnet opp og handlet mat til seg og lillebroren på butikken. Ingen av barna gikk i barnehage. Dette er hverdagen til barn i Norge i dag, og det er dessverre ikke enestående. Ikke bare i Trondheim, men i hele landet vokser barn opp med vold, vanskjøtsel og utrygghet. Barnevernet skal hjelpe barn før problemene blir for store, men vi ser at dette ikke fungerer i alle tilfeller.

Arbeidsoppgavene i det kommunale barnevernet har økt betydelig de senere årene mens antall stillinger ikke har økt tilsvarende. En fjerdedel av landets kommuner har under en halv stilling i det kommunale barnevernet. Den rødgrønne regjeringa mener derfor det er behov for å tilføre barnevernet i kommunene mer ressurser slik at det kan tilsettes flere fagfolk. I budsjettet som legges frem i dag foreslår regjeringa 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det vil bidra til at flere barn får hjelp tidligere og at færre barn må oppleve en traumatisk barndom slik søskenparet fra Trondheim var igjennom før de endelig fikk hjelp.

Usmakelig annonse om ekteskapsloven

2009-09-08T09:53:00.004+02:00

Arbeiderpartipolitikere har bidratt til ”kjøp og salg av barn” hevder Stiftelsen ja til mor, far og barn i en annonse i VG 7. september. At vi i fjor vedtok en lov som likestiller heterofilt og homofilt ekteskap, har ifølge stiftelsen skapt et ”internasjonalt barnemarked. Varene på dette markedet er sæd og egg, donorer og surrogatmødre, altså menneskehandel med ufødte barn”.

Jeg har ikke ord for hvor grotesk jeg synes kampanjen fra stiftelsen er. Å ta i bruk så usmakelige virkemidler fordi man har behov for å rangere homofile og deres barn er uforståelig. Stiftelsen går langt i å insinuere at ekteskapsloven har ført til et kriminelt marked med ufødte barn. Dette er en trakkasering av homofile og deres liv, som jeg sjelden har sett maken til. Kun en gang tidligere har jeg opplevd lignende annonser. Det var fra den samme stiftelsen like før ekteskapsloven ble vedtatt. Istedenfor å bruke tusenvis av kroner på å stigmatisere homofile og deres familier, anbefaler jeg stiftelsen å heller bruke pengene på kampanjer for likebehandling og respekt for alle mennesker.

FOTBALL EM 2016 – JA ELLER NEI?

2009-09-02T15:26:00.003+02:00

I dag har Norges Fotballforbund invitert kulturministeren til dialog om søknaden om fotball EM – EURO 2016.

Jeg er i utgangspunktet positiv til alle internasjonale idrettsarrangementer man ønsker å legge til Norge. Jeg har vært positiv i spørsmålet om OL i Tromsø, Rally VM, VM på ski, fotball EM for kvinner, fotball EM 2016 m.fl.. Vi er en idrettsinteressert nasjon, som fortjener å oppleve de store mesterskapene.

Uten å ha finlest rapporten fra Norges Fotballforbund, har jeg oppfattet det slik at de provisoriske tribuneanleggene på EM arenaene, vil bli permanent tribuner for klubber som ikke har godkjente tribuneanlegg i dag. Jeg mener det er svært viktig å ha et bevist forhold til etterbruken, og her mener jeg Norges Fotballforbund er på riktig spor.

Jeg synes også det er et spennende at man skal ta hele landet i bruk. 24 byer vil direkte bli involvert i arrangementet, gjennom å være vertsbyer for de enkelte lagene og huse hovedarenaene. Så mange steder har aldri vært i sving under noe arrangement før. I tillegg til at dette ser ut til å kunne bli en folkefest, ser jeg også at dette kan øke interessen for fotball og øke rekrutteringen.

Jeg synes det er viktig at en innen idretten setter seg ”hårete mål” gjennom å ønske store internasjonale arrangementer til Norge. Nå vil tallene fra Norges Fotballforbund og dialogen med Kulturdepartementet vise om konseptet er liv laga. Så vil Regjering og Storting til slutt bestemme om man skal bruke penger på et slikt arrangement.

Prosessen fremover blir spennende - uansett utfall. Skulle vi finne ut at vi ikke skal gå for EURO 2016, så har vi forhåpentligvis lært noe av prosessen til det neste store idrettsarrangementet. Og skulle det bli ja til EURO 2016, så blir det er stor folkefest som berører hele landet. Spørsmålet vi som politikere må stille oss til slutt er: Er det verdt prisen?

Fra Stortingets indre gemakker

2009-08-28T20:51:00.004+02:00

Stortinget er en av landets mest kjente bygninger. Det er her norske lover lages og statsbudsjettet vedtas. Og det er her vi stortingsrepresentanter har vår arbeidsplass. Inni mellom møter jeg folk som lurer på hvordan livet på Stortinget arter seg. Derfor har jeg laget denne film-snutten som viser et glimt av en stortingsrepresentants hverdag.

Vil fortsette filmsatsingen

2009-08-06T16:09:00.004+02:00

Norsk film er et av regjeringens satsingsområder. Vi har løftet filmfeltet med rundt 150 millioner kroner. Vi har styrket regionale fond og filmsentre. Og vi har sørget for en rabattordning for utenlandske produsenter som vil lage film i Norge.

Norsk film skal være en viktig del av kulturløftet II, som vi vil gjennomføre hvis vi vinner valget. Arbeiderpartiet er altså garantisten for fortsatt satsing på film i årene fremover.

Er ungdomspartiene høyresidens sanne jeg?

2009-07-30T05:51:00.002+02:00

Unge Høyre og Fremskrittspartiets ungdom sin felles kravliste til en ny mørkeblå regjering er et program for større forskjeller og nedbygging av våre velferdsordninger. Ja i verste fall et radikalt systemskifte og farvel til den norske velferdsstaten. Store skatte- og avgiftskutt med flat skatt som mål, utsalg av det meste av statsbedrifter og statsmonopoler som NRK, NSB og vinmonopolet, halvering av antallet kommuner gjennom tvangssammenslåinger, dramatiske kutt i sykelønn, uføretrygd og dagpenger til arbeidsledige samt økning i egenandeler.
Det er ingen tvil om at Unge Høyre går betydelig lengre enn moderpartiet i å presentere høyrepolitikk, men samtlige punkter er nevnt i Høyres program. Her dreier det seg om hvor fort man skal gå frem og hvor omfattende endringer man skal gjøre.
Man bør ikke være i tvil om at Høyrepartier er i stand til å gjennomføre en mørkeblå politikk. I så tilfelle er det bare å ta en titt på vårt naboland Sverige. I 2006 vant høyresiden valget i Sverige. De gikk til valg på et sentrumsorientert program med mye sosialdemokratisk retorikk og et oppgjør med et samfunn hvor noen falt utenfor - ”utanförskapet". Sverige har i løpet av nesten tre år med Høyreregjering fått en skikkelig dose med mørkeblå høyrepolitikk. Regjeringen har kuttet skattene med over 85 milliarder kroner og det meste har gått rett i lomma på de rikeste. Vanlige mennesker har måttet betale for skattelettene gjennom dramatiske kutt i ledighetstrygd, kutt i sykelønn, kutt i foreldrepermisjonspenger og dårlige velferdstjenester. I stedet for at det skulle bli mindre ”utanförskap” har det blitt mer ”utanförskap”. En halv million svensker står nå utenfor A-kassan (ledighetstrygden) og flere og flere vil ikke ha rett til sykepenger ved eventuell sykdom. I juni øket arbeidsledigheten til 9,2 prosent og over en halv million svensker er nå uten arbeid. Dessuten går privatisering av statlige foretak i et rasende tempo. Det nyeste er at det er åpnet for privatisering av akuttsykehusene og at Stockholm har fått et eget privat sykehus for rike, friske barn. Fredrik Reinfeldts mørkeblå politikk er ikke ulik de forslagene ungdomspartiene til Høyre og Frp har kommet med. Jeg tror vi neppe skal utelukke at Norge ikke vil kunne få smake den samme mørkeblå medisinen dersom Frp og Høyre vinner valget i Norge.

Barn og voksne skal ha et godt inneklima

2009-07-14T14:09:00.001+02:00

I dagens Dagsavisen har man en sak om inneklima i barnehagen, og der det vises til fysiske plager som begrunnes i dårlig inneklima. Dette er en viktig sak å sette fokus på, i og med at barnehagens fysiske miljø har betydning for barnas muligheter til lek, læring, fysisk utfoldelse og motorisk utvikling. Samt de voksnes mulighet til å gjøre den pedagogiske jobben. Det fysiske miljøet er med å legge rammene for barnas vekst og utvikling og for barnehagens mulighet for å følge opp rammeplanen. Alle barnehager må godkjennes etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Forskriften setter krav til helse, trivsel, og gode sosiale miljømessige forhold samt forebygging av sykdom og skade. Det er omfattende kvalitetskrav som reguleres av forskriften, som krav om utforming og innredning, mulighet til aktivitet og hvile, inneklima, belysning, lydforhold og sanitære forhold. Det er kommunen etter kommunehelsetjenesteloven som godkjenner og fører tilsyn med barnehagene. Det viser seg at andelen barnehager som er godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern m.v. økte fra 73 prosent i 2002 til 84 prosent i 2008. Dette er et skritt i riktig retning, men vi må alltid strekke oss etter å bli enda bedre. I forhold til de ansatte er det Arbeidsmiljøloven også er styrende for inneklima i barnehagen. Vi har hatt fokus på utbygging de siste årene, men regjeringen la før ferien frem en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, der blant annet inneklima er med som et kvalitetskriterie. Jeg regner med at Utdanningsforbundet, Fagforbundet og de andre barnehageaktørene vil komme med nyttige innspill på hvordan inneklimaet kan bli enda bedre. Uansett vil vi bygge på den positive utviklingen som finnes der allerede. Barn og voksne skal ha et godt inneklima i barnehagen.

Mer pappapermisjon fra 1. juli

2009-07-01T05:03:00.005+02:00

Gode permisjonsordninger er viktig for at både mor og far skal kunne kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet.

Fra og med i dag 1. juli utvides derfor fedrekvoten til ti uker, og kvoten er dermed doblet under den Rødgrønne regjeringa. Ved å utvide fedrekvoten fra seks til ti uker styrkes omsorgsrollen til far. Undersøkelser viser at flertallet av menn ønsker mer pappapermisjon, de ønsker å tilbringe mer tid sammen med barna det første året og ta større omsorgsansvar. Dette legger regjeringen nå til rette for. To nye uker vil bli lagt til som en forlenging av den samlede stønadsperioden, og to uker blir tatt fra stønadsperioden som i dag kan deles fritt mellom foreldrene.

Selv om fedre og mødre i dag har like rettigheter, er det likevel kvinner som tar største delen av foreldrepermisjonen og som i hovedsak arbeider deltid mens barna er små. Derfor er det et behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag.
Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn, og lengre permisjonsuttak blant fedre mener jeg vil medvirke til mer likestilte foreldreskap. Det er dokumentert at de foreldrene som deler foreldrepermisjonen også deler omsorgsansvaret for barna i større grad når de blir større.
Likelønnskommisjonens rapport fra i fjor viser at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte markant i småbarnsfasen. At fedre får mer tid med barna er dermed også viktig for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i arbeidslivet.

Sosialdemokratiske bloggere

2009-06-30T00:18:00.000+02:00

Sosialdemokratiet.no - skriver i dag:
“Andreas Halse er en partifelle som for noen uker tilbake opptrådte som gjesteskribent her på Sosialdemokratiet.no. Det inspirerte ham til å begynne å blogge selv. Det gjør han rett og slett svært bra! Besøk derfor Andreas Halses blogg.”

Jeg vil i tillegg anbefale noen andre sosialdemokratiske bloggere:Marianne Marthinsen, Bjarne Håkon Hanssen, Trond Jensrud, Hadia Tajik, Helga Pedersen, Kamerat Håheim, Kan du fatte og begripe, Lille-rød, Marianne Aasen, Robert R. Hansen, Sett fra nordområdet, Sett fra Sverresborg, Sosialdemokratisk Analyse, Tore O, Ødegårdens friske fraspark

Frp stenger strendene for folk flest

2009-06-25T16:26:00.005+02:00

Frp markedsfører seg som partiet for folk flest, men fra sin valgkampleir i Bø i Telemark proklamerer Frps nestleder Per Sandberg i følge Adresseavisen at partiet vil la rikfolket få bygge i strandsonen. Dermed kan vi fastslå at strandlinja blir enda mindre tilgjengelig for folk flest om Frp får gjennom viljen sin.
Dette er helt i tråd med den praksis Høyre og Frp kommunene i Oslofjordområdet har brukt for å privatisere store deler av denne kyststripa. Strender og holmer er i stor skala kjøpt opp av rikinger og oslofjorden er blitt en av Europas minst tilgjengelige kyststrekninger. Da den rødgrønne regjeringa i 2005 kjøpte badestranda på Huk i Oslo var bare 15 km av hovedstadens totale strandlinje på 76 kilometer tilgjengelig for folk flest. Det ga hver osloborger tre cm strand hver.
En politikk hvor de pengesterke med advokaten i bakhanda styrer politikken er bare vanlig i Norge. I Sverige har byggeforbudet i strandkanten vært strengt praktisert. hyttene ligger lenger fra vannet, og det er vanlig med fellesbrygger. Både på de britiske øyer, på Kontinentet og ved Middelhavet er strendene åpne for alle.
Friluftsloven ble vedtatt av fremsynte politikere allerede i 1957, og er selve fundamentet for friluftslivet og allmenhetens adgang til utmarka. Den skal sikre at vanlige folk kan sole seg på private strender, legge til med båten og sette opp telt på holmer og skjær. Men selv om det siden 1965 har vært ulovlig å bygge nærmere enn 100 meter fra kystlinjen er12 prosent av alle hus og hele 450000 hus innenfor denne sonen. Til tross for at Stortinget har vedtatt en streng strandsonepolitikk, gir mange kommuner fritak fra reglene og lar rikfolket plante blomsterbedene helt ned i strandkanten. Dette har resultert i at den rødgrønne regjeringen nylig skjerpet dispensasjonspraksisen i strandsonen. I Oslofjorden og langs sørlandskysten er det for den rødgrønne regjeringen nå avgjørende å sikre de gjenværende perlene for almenheten, samtidig som man hindrer at resten av landet havner i samme situasjonen med befolkningen utestengt fra holmer og strender.
Skulle derimot Frp innta regjeringskontorene etter valget vil det
bli fritt frem for rikfolk som ønsker å privatisere strandsonen og stenge folk flest ute.

Hva er KRF sitt sanne jeg?

2009-06-15T22:31:00.010+02:00

Tirsdag i forrige uke arrangerte Kristelig Folkeparti i Sør-Trøndelag en valgkamp kick-off hvor de inviterte den omstridte religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland til å inspirer sine medlemmer. Der kom Herland med en rekke oppsiktsvekkende uttaleleser ifølge Adresseavisen.

-Det er på tide å gi opp kvinnekampen. Det er så mange fæle norske kvinner. Noen ganger skal kvinner være stille og gjøre som mannen sier.

- Jeg forstår godt at norske kvinner menn heller vil ha russike og thailandske koner. De liker i det minste sex og er gode til å lage mat.

Videre hevder hun at det er viktig å ta oppgjør med det moralske forfallet i det norske samfunnet: - Kristne norske verdier er på kanten av stupet. - vi lever i et hedonistisk samfunn. Folk er samboere, først med den ene så med den andre. Det oppmuntres til gruppesex.

Når Krf-erne i ettertid blir spurt om de er enig i hennes uttallelser er det ingen av de tilstedeværende på møtet som tar avstand fra meningene hennes. Ola T. Lånke mener det er en kjerne av sannhet i mye av det hun sier, mens Krfs listetopp Øyvind Håbrekke forsvarer invitasjonen av henne og unngår å ta til motmæle mot henne. Jeg lurer på hva som er Krfs sanne jeg. Mener Krf at likestillinga har gått for lang og at kvinner først og fremst bør oppvarte sin mann, lage mat og tilby han sex. Eller er Kristelig Folkeparti et moderne parti som kjemper for at fedre skal ta mer pappapermisjon, jobber for likelønn og fremdeles mener vi har et sykke igjen til full likestilling. Jeg mistenker Krf i Sør-Trøndelag for bevisst å dobbelkommunisere. Partiet har et velgersegment som åpenbart støtter Herlands standpunkt. Dette segmentet kan like godt stemme Frp ved valget om ikke Krf finpusser sine mest reaksjonære standpunkt i forhold til Israel og homofili. Riktignok henger Krf sitt mandat i Sør-trøndelag i en tynn tråd, men å appellere til de mest reaksjonære kristne kan like godt ende med at man mister de moderne Krf velgerne som kom inn i partiet med Svarstad Haugland.

Siv og hennes menn.

2009-05-24T21:01:00.008+02:00

Siv Jensen brukte sin landsmøtetale til å hylle sin oldemor kvinnesaksforkjemperen Betsy Kjeldsberg. En hyllest som er særdeles fortjent. Betsy Kjeldsberg var en av pionerene i norsk kvinnebevegelse. I en tid det ikke var adgang for jenter på vidergående skole, slo hun seg sammen med fem andre jenter og tok privat artumkurs. I 1910 ble hun ansatt som Norges første kvinnelig fabrikkinspektør. Hun ble også en sentral venstrepolitiker og var første kvinne i partiets sentralstyre. Men hennes innsats for kvinnekampen kjennetegnes ikke med hva hun som individ oppnådde, men med hva hun gjorde kollektivt for å sikre alle kvinner muligheter og rettigheter blant annet som en av initiativtakerne til Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Najonalråd. Her står hun i sterk kontrast til sitt oldebarn som tror likestilling er noe som kommer av seg selv. Fremskrittspartiet er mot kjønnskvotering, vil fjerne likestillingsloven, avvikle likestillingsombudet og mot deling av foreldrepermisjonen. Like før jul kåret World Economic Forum Norge til verdens mest likestilte land. Norge topper lista blant annet på grunn av vår høye deltakelse av kvinner i politikken. Men dette hadde ikke vært mulig uten kjønnskvotering. Norge gikk for første gang forbi Sverige på rankingen fordi vi har så mange kvinner i berdriftsstyrene. Men dette hadde aldri vært mulig uten loven om 40 prosent kvinner i ASA styrene. Hadde Siv Jensen og hennes menn fått styrt likestillingspolitikken ville Norge endt opp langt ned på World Economic Forums ranking. Rankingen dokumenterer nemlig at kjønnskvotering, juridiske reguleringer og økonomiske virkemidler er nødvendig for å oppnå likestilling. Siv Jensens hyllest av sin oldemor kan bety et varsel om endring av politikk på liestillingsområdet. Foreløpig har det ikke gjenspeilet seg i Frp`s vedtak på helgas landsmøte. Men vi skal ikke glemme at Frp har foretatt snuoperasjoner tidligere. For få år tilbake var partiet mot både barnehager og likelønn.

Hanne Tømta gjør en forskjell

2009-05-20T14:38:00.002+02:00

Skuespiller Kjersti Holmen gråt av glede da Nationaltheatrets nye sjef, Hanne Tømta, nylig la frem høstens program. Hun var takknemlig over å ha fått en sjef som vil satse på godt, voksne kvinnelige skuespillere med erfaring. Det har ikke vært vanlig kost under forgjenger, Eirik Stubøs regime.

Da Stubø tok over teatersjefstolen i 2001 toppet han høstens teatermeny med unge, mannlige skuespillere. Han fikk kritikk for det, men lot den prelle av. Året etter fikk han i Dagbladet refs fra flere regissører for sin manglende satsing på kvinnelige regissører. Også da tilbakeviste han kritikken.

Som teatersjef lot Stubø i liten grad godt voksne stjerner som Lise Fjeldstad, Liv Bernhoft Osa og Anne Marit Jacobsen få hovedroller i sine oppsetninger. Derfor er det svært gledelig at Tømta nå ser ut til å ville benytte seg av de mange dyktige kvinnelige skuespillerne ved teateret. Å få det til kommer ikke av seg selv. Som Tømta selv har sagt ”de krever bevisst satsing for å sikre at repertoaret inneholder nok gode kvinneroller. Når vi setter opp Tsjekhovs ”Måken” er det først og fremst fordi vi ville finne den riktige store rollen til Lise Fjelstad”. Vi håper Tømta også vil satse på flere kvinnelige regissører, slik hun gjorde i sin tid som sjef ved Rogaland Teater. Å ha en kvinne som teatersjef gjør tydeligvis en forskjell.

Store forskjeller i barnehage-Norge

2009-05-19T15:05:00.004+02:00

Jeg tar på alvor at private barnehager i dag streiker fordi de er bekymret for finansieringen i tiden fremover. Men det er ikke alle private barnehageeiere som har like stor grunn til engstelse.

Det hersker store økonomiske forskjeller i barnehage-Norge. Det finnes private barnehager som tjener gode penger og hvor eierne kan ta ut store utbytter. Det finnes private barnehager som har like lønns- og pensjonsvilkår som kommunale barnehager og hvor kvaliteten er minst like god som i de kommunale. Det finnes private barnehager etablert etter 1. januar 2004 som får like god finansiering som kommunale barnehager. Og det finnes private barnehager bygd før den tid som har dårligere finansiering enn kommunale barnehager. Det er først og fremst disse barnehagene som sliter økonomisk.

Urettferdigheten mellom gamle private barnehager på den ene siden og kommunale og nye private barnehager eksisterer ikke i alle kommuner. Trondheim har for eksempel siden 2006 gitt lik økonomisk støtte til alle private og kommunale barnehager. Det er forbilledlig.

Jeg tolker det dithen at streiken i dag først og fremst handler om å sikre de eldre barnehagene god finansiering. Hittil har den rød-grønne regjeringen prioritert å skaffe alle barn plass i barnehage. I tiden fremover vil vi jobbe med å innfri de andre løftene i barnehageforliket, som likeverdig behandling og makspris. I Arbeiderpartiets program har vi forpliktet oss til at ansatte i private barnehager skal ha like gode lønns- og pensjonsvilkår som de i kommunale barnehager. Likeverdig behandling handler først og fremst om dette.

Barnehagen utjevner økonomiske forskjeller

2009-05-07T15:33:00.007+02:00

Å satse på barnehager og utdanning er den viktigste medisinen for å redusere sosiale forskjeller senere i livet. Det konkluderer Fordelingsutvalget som i går overleverte rapporten sin til finansministere. Utvalget foreslår gratis kjernetid i barnehagen for alle, økt andel førskolelærere, fjerning av kontantstøtten, årlig oppjustering av barnetrygden i takt med lønnsveksten og innføring av tiltak som minsker frafallet i den videregående skolen.

Rapporten viser at barn som har gått i barnehage, når de blir voksne, vil tjene mer penger enn de som ikke har gjort det. Ulikhet mellom folk, mellom de med dårlig råd og de med god råd, skapes altså i starten av livet. Jo tidligere du faller utenfor, desto større blir de sosiale og økonomiske forskjellene. Dette viser at å satse på oppvekst og utdanning er avgjørende tiltak for å utjevne forskjeller. Regjeringens stoiske tro på at barnehager er bra for barn, viser seg altså å være riktig. Utvalget mener at barnehagebarn for en fortrinn fremfor kontantstøttebarn som de drar med seg i voksentilværelsen.

De økonomiske forskjellene har økt mellom folk siden 1980-tallet. Det skyldes veksten i kapitalinntekter, for eksempel at en bolig er mye mer verdt i dag enn for tjue år siden. Utvalget foreslår derfor å innføre boligskatt, samt øke toppskatten. Men at skattesystemet er ikke nok for å redusere forskjellene viser de siste års utvikling. Løsningen for å få til dette er å gi barn et godt pedagogisk tilbud fra tidlig av og gi folk gode, universelle velferdsordninger. Dette betyr at det kun er den rød-grønne regjeringens politikk som kan bidra til å redusere forskjellene blant folk. Fordelingsutvalget anbefaler faktisk en enda kraftigere dosering med rød-grønn politikk. Detter burder være til ettertanke for Høyresida som satser på skattelette, vekk fra universelle velferdsordninger og mer private løsninger.

Fritt Ord legitimerer Nina Karin Monsens mobbing av homofile

2009-04-26T20:31:00.006+02:00

I Dagbladet 26.april kan vi lese Nina Karin Monsen sitt forsvar for hvorfor hun er verdig Fritt Ords pris. I et tosiders oppslag bruker hun all sin verbale makt på å trakkasere homofile og ikke minst deres barn gjennom følgende uttalelser: " Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for å få utvalgte donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basis med bioteknologers hjelp. Slike kvinner nedverdiger seg selv og sitt barn. De lar barna starte livet med et handikap." Videre sier hun: " Jeg vil klart kalle det handikap. Det får kognitive og følelsesmessige konsekvenser at de er fratatt en far-av stortinget." Disse ytringene er nesten identisk med flere kronikker som stod på trykk i fjor vår av Nina Karin Monsen og i hennes bok "Kampen om ekteskapet og barnet ". Disse kronikkene og boka har vært et viktig bidrag til at hun nå tildeles prisen.
Styret i Fritt Ord begrunner sin tildeling med hennes ; " Gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt." Nina Karin Monsen har sin frie rett til å si alt hva hun mener om homofile. Men å kalle hennes formdomsfulle og hatske meninger for gjennomreflekterte er meg helt uforståelig. Jeg mener Monsen sitt bidrag til den offenlige debatten på ingen måte er så viktig at den bør belønnes med en prestisjetung pris. Fremdeles er det vanskelig å være homofil i Norge. Mange kvier seg for å komme seg ut av skapet og mange velger å leve i skjul. Nina Karin Monsens bidrag i den offentlige debatten er å gjøre tilværelsen enda vanskeligere for homofile og ikke minst for deres barn. Hun utviser intet mot med sine ytringer, men bidrar med vrangforestillinger og fordommer. Gjennom sin tildeling bidrar Fritt Ord til å legitmere slike holdninger.

Gratulere med dagen Gro!

2009-04-20T11:03:00.002+02:00

Gro var mitt store forbilde på slutten av 80-tallet. Hun viste oss unge jentene at det var mulig for en kvinne å nå til topps i politikk og samfunnsliv. Hun bidro med utnevning av sin kvinne regjering i 1986 til at kvinners definitive inntog i norsk politikk Men like mye som hun var et forbilde og inspirasjonskilde bidro hun til at min generasjon unge kvinner fikk muligheter våre mødre bare kunne drømme om. Gros kvinne-regjering økte foreldrepermisjonen fra 18 uker til 52 uker, de satte igang en massiv utbygging av barnehageplasser og innførte rett til å være hjemme med syke barn. Min generasjon er den første som slipper å velge bort enten jobb eller barn. Gro har gjort det mulig for oss å både være yrkesaktive og småbarnsmødre. Og det det har gitt resultater. Norske kvinner har den høyeste yrkesdeltakelsen i verden, samtidig som vi er på Europatoppen i å føde barn. Gratulere med dagen og tusen takk Gro for din innsats for norske kvinner som gjør at vi i dag lever i verdens mest likestilte land.

Spent politisk situasjon under nyttårsfeiring i Thailand

2009-04-13T06:26:00.004+02:00

I den fredelige badebyen Cha-Am to timers kjøring fra Bangkok deltar vi i feiringen av det Thailandske nyttår- Songkran. Samtidig utspinner det seg et nytt politisk drama i hovedtaden Bangkok. Lille Cha Am er derimot fylt til randen av Thailandske turister som koser seg under de skyggefulle trærne ved stranda.
I Bangkok har demonstrantene igjen inntatt gatene, men denne gang er det de røde skjortene som demonstrerer. De har erstattet de gule som vant en foreløpig politisk seier i forbindelse med demonstrasjonene og sin okkupasjon av flyplassen i november i fjor.
De gule fikk den gang drahjelp fra den Thailandske konstitusjonsdomstolen som avsatte Sornchai Wongsawat og forbød det Thaksin-vennlige regjeringspartiet People Power Party.
I etterkant valgte det thailandske parlamentet opposisjonslederne Abhisit Vejava til statsminister i en særdeles spennende avstemning i parlamentet.
Rødskjortene støtter den tidligere statsminister Thaksin Sinawatra som ble styrtet i et ublodig militærkupp i 2006. I sin regjerningstid hadde han skaffet seg stor støtte blant landets fattigste, særlig på landsbygda, som ikke hadde fått nydt godt av den økonomiske oppgangen på 90-tallet.
Men Thaksin og de som i dag blir anklaget for å være hans forlengede arm inn i Thailandsk politikk er foraktet av Gulskjortene som representerer middelklassen og av eliten ved det kongelige hoff ,samt hæren. De anklager Thaksin for korrupsjon og illojalitet overfor monarkiet.
Rødskjortene krever nå den nye statministerens avgang og utskriving av nyvalg. Dette blir nå fulgt opp med at Thaksin Sinawatra, som er i eksil i Storbritania etter korrupsjonsanklager,oppfordrer sine rødskjortede støttespillerer til revolusjon.
Thailand har tradisjon for fredelig demonstrasjoner, ja endog for fredelige statskupp. Men utviklingne de seneste dagene med fysiske angrep på statministeren, hærens skyting mot demonstranter og innføring av unntakstilstand kan desverre tyde på at kampen om den politiske makten i smilets land kan bli blodig.
Men fra vårt lille badested ved Siambukta er vi foreløpig helt uberørt av dramatikken som utspinner seg 200 km unna. Vår største bekymring er at vi skal bli angrepet av thaier med vannpistoler og bøtter full av isbiter, noe som er en sentral del av Sonkranfeiringa.

Kontantstøtten skal avvikles

2009-04-02T14:24:00.000+02:00

På lik linje med at jeg har sett frem til den dagen vi har full barnehagedekning, har jeg også sett frem til å kunne avvikle kontantstøtten. Arbeiderpartiet har vært den fremste motstanderen av kontantstøtten. Tiden er overmoden for å avvikle ordningen. Evalueringene av kontantstøtten viser at foreldre ikke har fått spesielt mye mer tid sammen med barna sine, og at mange har brukt pengene på omsorgsløsninger utenom hjemmet. Årsaken til dette var at det tidligere ikke var nok barnehageplasser. Men i takt med utbyggingen av barnehageplasser, har bruken av kontantstøtte sunket kraftig. Dette viser at småbarnsforeldre først og fremst ønsker omsorgsløsninger når de selv er på jobb, og ikke en sjekk med kontantstøtte. Evalueringen forteller også at i de familiene med lavinntekter, er andelen kontantstøtte mottakere betydelig høyere enn i familier med høye inntekter og høy utdannelse. Bruken av kontantstøtte er høyere blant ikke-vestlige innvandrere enn i andre deler av befolkningen. Kontantstøtten bidrar derfor til å undergrave integrering. Kontantstøtteordningen er med på å ødelegge for at mor og barn lærer norsk. I tillegg er den med på å holde innvandrerkvinner ute av arbeidsmarkedet. Nå som vi nesten er i havn med full barnehagedekning ser jeg ingen grunn til å endre kontantstøtteordningen. Tiden er inne for avvikling! Selvsagt skal man varsle utfasingen i god tid, men jeg tror det er viktig at man nå tar lærdom av de evalueringene man har og avvikler ordningen en gang for alle. Jeg tror den beste måten å gjøre dette på er å gi ett års varsling på at man ikke tar inn nye årskull i ordningen, slik at det blir en naturlig avvikling. Dette gjør at vi sikrer at alle kommunene er kommet i havn med full barnehagedekning, og at familiene får en lang nok tid til å tilpasse seg endringen.

Gangås uten gangsyn

2009-03-20T11:27:00.002+01:00

Likeomstillingsombudets hovedoppgave er å være pådriver for å sikre likestilling i Norge. Det betyr at både kvinner og menn skal være godt representert i alle deler av samfunnet. Ombudet skal blant annet sikre at utlysningen av stillinger oppfyller likestillingslovens bestemmelser, der man blant annet kan oppfordre det underrepresenterte kjønn til å søke. Derimot når Gangås engasjerer seg i redaksjonelle artikler som gjelder å søke kvinnelige fotballkommentatorer i NRK begår hun to feil:

1) Som likestillingsombud har hun ikke redaksjonelt ansvar for innhold i artikler verken på nett eller i avis

2) Det som gjør det enda mer oppsiktsvekkende er at NRK gjennom den artikkelen som er skrevet, faktisk prøver å oppfylle likestillingsloven og likestillingspolitiske hensyn gjennom å søke etter kvinnelige fotballkommentatorer som det faktisk er mangel på i sportsavdelingen i NRK. For å bruke et fotballuttrykk: Dette er å skyte langt over mål.

Selvfølgelig kan ombudet diskutere med NRK når det gjelder en hvilken som helst artikkel, men man kan ikke bruke likestillingsloven som argument når man tar de debattene. Jeg synes det er underlig at ombudet gjør dette i en sak hvor man faktisk forsøker å få flere jenter inn i en yrkesgruppe der det i Norge stort sett er menn. Likestillingsombudet burde juble over NRKs intiativ. Isteden viser hun at hun fullstendig mangler gangsyn.

Høyre og Frp vil bryte loven

2009-03-12T16:23:00.004+01:00

Det er oppsiktsvekkende at Høyre og Fremskrittspartiet velger å bryte norsk lov når de nå vil benytte politisk reklame på fjernsyn. Strasbourg-dommen legitimerer nemlig ikke større partiers mulighet til å kjøpe reklametid på tv.

Jeg er imot fjernsynsreklame, fordi det er dyrt. Små partier har i praksis ikke økonomi til å kjøpe seg reklameplass. Spesielt gjelder dette i riksdekkende fjernsyn. I praksis betyr politisk reklame at bare noen få og økonomisk sterke partier vil få mulighet til å skaffe seg politisk innflytelse gjennom fjernsynsreklame. Altså vil politisk reklame ha den stikk motsatte effekten av det dommen påpeker som et problem, nemlig at små partier ikke kommer til orde på tv.

Frp og Høyre tolker dessuten dommen feil. Den understreker nemlig at det norske reklameforbudet er lovlig og anerkjenner at fjernsyn kan reguleres strengere enn andre medier. Dommen påpeker imidlertid at små partier kommer for lite til orde i tv-mediet.

Dette tar kulturminister Giske konsekvensen av når han nå foreslår å endre NRK-plakaten slik at den får følgende tillegg ”NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen”. Gjennom endringene i NRK-plakaten stiller vi bare overordnede og prinsipielle krav om at partier over en viss størrelse skal omtales i den redaksjonelle valgdekningen. Det er NRK selv som har presisert hvor detaljert de har tenkt å gå til verks, og dette skjer innenfor de redaksjonelle vurderinger NRK-sjefen selv foretar.

Kvinner til kjøkkenbenken med Frp

2009-03-09T10:56:00.001+01:00

Frp vil blåse liv i husmora fra 50-tallet. De vil gi kvinner økonomisk støtte slik at de slipper å jobbe og isteden kan være hjemme med barna sine. Jeg er av den oppfatning, at verken kvinner eller menn, skal måtte velge mellom jobb eller barn. Jeg synes alle skal få lov til både å tjene egne penger og ha tid til ungene sine.

Frp vil altså gi kvinner mer tid med barna sine. Det er jeg veldig for. Men jeg mener Frp har feil vidunderkur for å få dette til. Mens Ap vil ha bedre foreldrepermisjonsordninger, slik at både mor og far får mer tid med barnet, foreslår Frp skattelette. Mens vi bygger barnehageplasser som foreldre etterspør, foreslår Frp fornyet kontantstøtte. Mens vi trygger kvinner og menns rettigheter i arbeidslivet, foreslår Frp at foreldre skal få økonomisk og sosial støtte for å være hjemme. Frp forslag til ny familiepolitikk vil altså sende kvinner hodekulls tilbake til hjemmets lune rede og menn ut for å jobbe seg halvt i hjel. Det er en familiepolitikk som hører fortiden til. Den er gammeldags. Bakstreversk. Ja, fullstendig avlegs.

Frp snakker om å gi familiene frihet til å velge å være hjemme med barna. Men hvilken valgfrihet prater de om? Vi vet at kvinner tjener dårligere enn menn, at kvinner jobber oftere deltid enn menn, at kvinner gjerne har dårligere samvittighet hvis de ikke ser barna nok og at det ligger flere forventninger i samfunnet om at man må være god mor enn god far. Så når familien setter seg ned og skal bestemme hvem som må trappe ned på jobben for å få hverdagen til å gå rundt, tror Frp at det er mannen som tjener mest, jobber mest og har minst dårlig samvittighet som sier ja til å bli husfar på heltid? Hvis Frp i tillegg lokker med penger for å være hjemme, hvor tror partiet pendelen vil svinge? Det skal ingen fantasi til for å forstå at sannsynligheten for at det er kvinnen som blir hjemme med barna er tilnærmet 100 prosent.

Jeg tror at norske kvinner og menn ønsker både å ha tid til barna sine og tjene egne penger. Det legger denne regjeringen opp til med massiv barnehageutbygging, bedre foreldrepermisjonsordninger og styrkede arbeidsrettigheter. Så håper vi Frp dropper idéen om å blåse liv i husmoren fra 50-tallet.

Hvorfor vil Frp ha søndagsåpne butikker?

2009-02-25T17:32:00.001+01:00

Frp vil tillate butikker å holde åpent alle helligdager og søndager. Det er forunderlig at et parti som de siste dagene har reist debatt om snikislamisering av det norske samfunnet og som hegner om norske og kristne verdier, kan foreslå å gjøre søndager til en hvilken som helst shoppingdag.

Så sent som i 2003 ble dagens åpningstidsbestemmelser vedtatt. Stortinget tok da til ordet for at det er viktig å sette grenser for kommersiell aktivitet på helligdager, og at det derfor som hovedregel skal holdes stengt på søndager. Frp hevder det krever mye byråkrati for å håndheve regelverket. Det er direkte feil. Med unntak av noen problemer med hagesentrene, er varehandelen svært lovlydig og følger regelverket til punkt og prikke.

Den rød-grønne regjeringen er opptatt av å beholde søndagen som en annerledes dag. Vi vil at flest mulig arbeidstakere skal få fri på søndager. Det er helt i tråd med hva kirken også ønsker. Vi er altså opptatt av norske og kristne verdier. Hvorfor er ikke Frp det?

Frp vil sende kvinner hjem

2009-02-23T14:40:00.001+01:00

Frp vil tydeligvis blåse liv i husmora fra 50-tallet. Det virker i hvert fall slik når man leser forslaget til partiets nye familiepolitikk. Frp foreslår der å gi skattelette, fornyet kontantstøtte og sosial støtte til foreldre som vil være hjemme. Dette er tiltak som vi vet vil sende kvinner tilbake til kjøkkenbenken. Hvorfor? Jo, fordi kvinner tjener dårligere enn menn, de jobber oftere deltid og har gjerne dårligere samvittighet for barna. Arbeiderpartiet vil gi foreldre både tid med barna og mulighet til å jobbe. Derfor sørger vi for gode foreldrepermisjonsordninger og rekordutbygging av barnehageplasser. Vi vil altså verken sende kvinner eller menn hjem, men heller gi dem tid til både barna og jobben.

Grumsete om Hadia Tajik

2009-02-19T16:28:00.003+01:00

En blogger på TV2s nettsider skriver ”Hadia Tajik fremstår som moderne, fresh, kvikk, åpen og liberal. En tilsynelatende godt integrert kvinne med utdannelse og karriere. Nå er hun avslørt som en av dem som står for det mest dramatiske forsøket på å påføre landet begrenset ytringsfrihet og tilpasse politiet og domstolene til islamistenes krav. Det er utrolig og grenser mot landsforræderi. Saken bør være en vekker. Utdannelse, integrering og tilsynelatende liberalisme er bare skalkeskjul. Tar vi sjansen på å tro at ikke alle er likedan?” Dette er en fordomsfullt og rasistisk uttalelse. Jeg er opprørt over behandlingen en ung, dyktig politiker med minoritetsbakgrunn får. Medias massive fokus på Tajiks rolle i denne saken nører opp under grumsete holdninger. Jeg stiller spørsmålet: ville en etnisk, norsk politisk rådgiver blitt utsatt for det samme mediekjøret som Hadia Tajik? Neppe! Media vet like godt som meg at en politisk rådgiver i et departement ikke har noen instruksjonsmyndighet overfor embetsverk i motsetning til statsråden og statssekretærer Når media forsøker å gi Hadia Tajik skylden, er det bevisst eller ubevisst, fullstendig skivebom.

TV2 MÅ SKJERPE SEG – FOTBALL TIL FOLKET!

2009-02-12T13:20:00.002+01:00

Det var mange som hadde gledet seg til gårsdagens landskamp mellom Tyskland og Norge. Men dessverre sviktet TV2 i rollen som allmennkringkaster, og sendte kampen på nett. Noe som gjorde at bare et fåtall mennesker fikk oppleve at nye-Drillos slo Tyskland.Dette er helt og holdent TV2s ansvar. De kjøpte sine rettigheter til kampen direkte fra det tyske Fotballforbundet, og valgte selv ikke å sende kampen på tv. Dette er en avtale som verken Norges Fotballforbund eller offentlige myndigheter har kunnet påvirke.I den ordinære fotballavtalen som omfatter toppfotball og landskamper spilt i Norge, er dette regulert i avtale mellom Norges Fotballforbund og TV2. Norges Fotballforbund har som en av forutsetningene i avtalen at TV2 skal operere som allmennkringkaster, gjennom at de skal få fotball ut til folket!Vårt klare budskap til TV2 er: Skjerp dere!!! Fotball til folket!!!!!
Støtt facebook-gruppen: TV2 MÅ SKJERPE SEG – FOTBALL TIL FOLKET!

Blasfemiparagrafen forgår - ytringsfriheten består

2009-02-03T15:13:00.000+01:00

De siste dagene har debatten rundt fjerning av blasfemiparagrafen og en endring av straffeloven vært høylytt i politiske kretser og i media. Jeg finner det derfor nødvendig å presisere følgende:

Blasfemiparagrafen vil bli fjernet jamfør endringen i straffeloven, som er fremlagt fra Stortinget.

I den samme lovsaken varsles det at en tidligst i 2011 skal fremme en sak, der man skal se på hatbestemmelsen i straffeloven. Før en slik sak eventuelt vil bli fremmet for Stortinget, vil man ha en grundig utredning av saken. Deretter vil saken bli sendt på høring, slik at alle innstanser vil få si sitt. I tillegg skal Regjeringen og regjeringspartienes stortingsgrupper behandle saken, før den blir fremmet for Stortinget.

Personlig har jeg vanskelig for å se nødvendigheten av å stramme inn hatbestemmelsen, så lenge ytringsfriheten vil være regulert gjennom grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

Dessuten tror jeg – med de siste ukenes debatt – at en innstramming av straffelovens hatbestemmelse ikke vil få flertall for å kunne fremmes. Men uansett vil vi få god tid på å diskutere dette. Et eventuelt lovforslag vil først bli fremmet i 2011!!!

Politibemanningen skal styrkes

2009-02-03T14:30:00.003+01:00

For den rød-grønne regjeringa er folks trygghet i hverdagen viktig. Målet for justispolitikken vår er å forebygge bedre, reagere raskere og oppklare mer. Derfor er også et nært og sterkt politi viktig for oss. Det er ikke tvil om at det i den siste tiden har vært en utfordrende situasjon knyttet til bemanningen i politiet. Det skyldes blant annet at det ble utdannet for få politifolk under forrige regjering. Denne situasjonen har regjeringa tatt på alvor, og dette kom godt til syne da den finanspolitiske tiltakspakka nylig ble lagt fram. I tiltakspakka ble det gitt 252 millioner kroner for å opprette 460 nye sivile stillinger i politiet. Selv Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund har kalt dette ”et historisk løft” for politiet. Når disse nye stillingene er besatt, kan om lag 280 polititjenestemenn frigjøres fra sivile oppgaver som arrestforvaring, transport og grensekontroll, og settes inn i operativt politiarbeid. Dette betyr flere politifolk på patrulje i gatene, og flere betjenter til å rykke ut på oppdrag.

De 460 nye sivile stillingene kommer i tillegg til årsverkene som ligger inne i statsbudsjettet for 2009, noe som betyr at politiet totalt får en økning på 710 årsverk i 2009. Dette vil gi et merkbart løft for hele politietaten, og gjøre politiet sterkere rustet til å forebygge og bekjempe kriminalitet i lokalmiljøene.

Hurra for barnehagen

2009-01-27T15:18:00.001+01:00

Over 90 prosent av småbarnsforeldrene er fornøyd med barnehagen. Det viser undersøkelsen som ble offentliggjort av kunnskapsdepartementet i forrige uke. Ikke noe annet offentlig tilbud klarer å oppnå tilsvarende høye score i brukerundersøkelser.

Hva forteller dette oss? Først og fremst at vi har gode barnehager hvor barna trives. Dessuten at vi har barnehageansatte med høy kompetanse som gjør en fantastisk jobb.
Jeg mener undersøkelsen på mange måter avliver myten om at barnehagen først og fremst er en oppbevaringsplass, hvor foreldrene (les mor) avleverer barna for å kunne pleie sine egne karrierer.

Mange foreldre har nok konstant dårlig samvittighet den første tiden den lille går i barnehagen og er utrygg på om det er riktig å levere en ettåring i barnehagen som verken kan gå eller snakke. Jeg mener en annen reaksjon ville vært merkelig. Samtidig overraskes mange over hvor bra barnehagen er i sin omsorg for barnet og tilrettelegging på barnas premisser Her får de leke med andre barn, delta i praktiske gjøremål og stimulert sin nysjerrighet og kreativitet.
Foreldre ønsker det beste for sine barn, derfor tror jeg ikke foreldrene svarer positivt
på slike brukerundersøkelser for å dekke over egen dårlig samvittighet for å velge å være yrkesaktiv mens barna er små.

I tillegg til foreldrenes egen erfaring av at barnehagen er et godt tilbud for barn, viser også hoveddelen av norsk og internasjonal forskning det samme. Barn i alderen 18 måneder til tre år kan ha et stort og positivt utbytte av barnehagen dersom kvaliteten er god. I denne perioden utvikles hjernen og sansene mest, og både sosialt og språklig vil et godt barnehagetilbud være positivt. En forskningsrapport publisert i desember 2008 fra Folkehelseinstituttet forteller oss at barnehagen er positiv for barns språkutvikling, og at dette slår sterkest ut hos barn med foreldre med lav utdanning, lav inntekt og et annet morsmål enn norsk.

Foreldrene må selv bestemme hva som er best for deres barn. Men i takt med at barnehagetilbudet er blitt bygget ut og prisene er senket, har stadig flere foreldre etterspurt barnehageplass. I en situasjon hvor den store majoritet velger å ha også de aller minste barna i barnehage, mener jeg vi skal vokte oss vel for å komme med den moralske pekefingeren. Til tross for at en enstemmig Storting har støttet den massive barnehageutbyggingen mener nå både Høyre og Frp at dette er et sosialt eksperiment og bruker det tradisjonelle konservative argumentet om at barn oppholder seg hele oppveksten i institusjon. Vår oppgave nå er ikke å gi foreldre dårlig samvittighet, men sørge for at barnehagetilbudet er av høy kvalitet. Til tross for at foreldrene er fornøyd med barnehagen, dokumenterer også undersøkelsen områder hvor barnehagen kan bli bedre. Det gjelder antall ansatte med pedagogisk utdannelse, mangel på vikarer ved sykdom, inneklima, standard på bygninger og mangel på fleksibel åpningstid.

I løpet av våren vil regjeringen derfor legge frem en stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Nå når full barnehagedekning er innen rekkevidde, vil neste store løft bli å sørge for et enda bedre tilbud for barna våre i barnehagen.

Antisemitisme og rasisme

2009-01-19T17:20:00.000+01:00

Takk for responsen på innlegget mitt. Det er dessverre enkelte som ikke klarer å skille "snørr og bart". Senest Israels nye ambassadør til Norge.

Vasker bort blod fra hendene sine

2009-01-16T14:58:00.000+01:00

Rasisme og antisemitisme bidrar til å forsøple samfunnet vårt. Vi har alle ansvar for å argumentere mot slike holdninger, og for å sørge for at disse holdningene ikke utvikler seg. Men skal vi lykkes med å bekjempe antisemitisme, må vi være presise i hva som er antisemitisme. I denne debatten er det viktig å skille snørr og bart! Angrep mot synagoger og enkelt mennesker fordi de jøder er antisemitisme og jødehat, og noe vi må ta sterk avstand fra. Men å kritisere den israelske regjeringen for dens politikk og krigføring i Gaza, er ikke antisemitisme. Det at offisielle talspersoner for den israelske regjeringen og andre kaller kritikken av krigen i Gaza for antisemitisme, er en bevisst handling for å tåkelegge folkemordet som skjer i Gaza. Den israelske regjeringen bruker bevisst begrepet antisemitisme for å rettferdiggjøre de blodige krigshandlingene i Gaza, og gjør et forsøk på å vaske bort blod fra hendene sine.
Kåre Willoch har i mange år vært den fremste kritikeren i norsk samfunnsdebatt mot den israelske regjeringens overgrep mot palestinerne. Han har satt ord på den urett som gjøres overfor palestinerne, og verdens samfunnets manglende evne til å sørge for at Israels grove brudd på folkeretten får konsekvenser.
Kritikken fra Kåre Willoch mot den israelske regjeringen den er sterk og tydelig, men ikke antisemitisk. Beskyldninger om at Kåre Willoch driver jødehat og rasisme har et formål, nemlig et forsøk på å lukke munnen på den personen i Norge som tydeligst har uttrykt kritikk mot den israelske regjeringens over grep palestinerne.
Jødehat og antisemitisme skal bekjempes med alle midler, så også overgrep og krigføringen mot det palestinske folket!

Barna er taperne

2009-01-13T13:24:00.000+01:00

Hvert år går om lag 12 000 par fra hverandre, og nesten 60 % av disse har barn. De fleste av disse blir enig om samvær med felles barn, men noen klarer ikke å bli enige. Konfliktene kan gå over år etter at skilsmissen er et faktum. Det er disse tilfellene som gir oss politikere et dilemma, når vi skal sikre barnas beste i barneloven.
Når mor og far enten ikke betaler bidrag eller saboterer samværet, er det barnet som straffes og blir den store taperen. Vi er opptatt av at barn har rett til å ha god kontakt med både mor og far etter et samlivsbrudd. Når barna plasseres i ”krigsonen” mellom foreldrene, er det vår oppgave å sikre at barna for en trygg oppvekst. Samtidig som bl.a. samvær gjennomføres. Vårt dilemma er hvilke sanksjonsmuligheter har vi? Skal barna tvangshentes til samvær? Skal vi se på denne ”krigssonen” foreldrene setter barna i som omsorgssvikt, og la barnevernet ta hånd om ungene til foreldrene igjen er i stand til å være foreldre? Skal vi si at dette kan vi ikke gjøre noe med, og folk får ordne opp selv? Men ved å tillate at det saboteres eller at domsavsigelser blir tatt til følge, undergraver vi barneloven – fordi slik oppførsel ikke vil få konsekvenser for de voksne. Men vi vet at barna er taperne. Har du noen forslag på hvordan vi skal sikre ungene i en slik situasjon?

Likestilt foreldreskap

2009-01-03T17:23:00.001+01:00

I den offentlige debatten får jeg inntrykk av at likestilt foreldreskap først er viktig når skilsmissen er en realitet og kampen om barna starter.Skal man oppnå likestilt foreldreskap ved samlivsbrudd fordrer det likestilt foreldreskap fra barnets fødsel. Fremdeles eksisterer gammeldagse holdninger i det norske samfunnet om at mor er den viktigste omsorgspersonen for barnet.Dette gjenspeiler seg i at over 80 prosent av mødrene tar ut all foreldrepermisjonen, mens far blir avspist med de 6 lovpålagte fedreukene. ( 10 uker fra 1. juli 2009) Og det gjenspeiler seg i at 8 av 10 barn bor fast hos mor etter et samlivsbrudd. skal man endre disse holdningene og sørge for at fedrene får en mer sentral rolle i barnas liv, må permisjonsrettighetene og omsorgsansvaret for barnet deles mer likt mellom foreldrene allerede fra fødselen av. Det er for seint å kreve likestilt foreldreskap først når samlivsbruddet er et faktum.Jeg etterlyser derfor fedre og organisajoner som står på barrikadene, ikke bare for innføring av flytteforbud og delt omsorg, men som også kommer med radikale forslag om å dele foreldrepermisjonen likt og stiller tøffe krav til arbeidsgiverne om å legget til rette for fedre som tar ut lang foreldrepermisjon.Nyere forskning sier også at dette er veien å gå. Blant annet viser forskningen at likestilte foreldre som deler permisjon og omsorg for barna i større grad velger delt omsorg ved et samlivsbrudd.Men kanskje det aller viktigste er at ny forskning antyder at likestilte foreldre i mindre grad skiller seg enn andre foreldre. For barna, men også for foreldrene er dette åpenbart det beste.

Til brudeparet Anders Rogg og Yngvar Myrvold

2009-01-03T09:43:00.000+01:00

Kjære Anders og Yngvar!

Til lykke på bryllupsdagen deres!

Først og fremst er dette en lykkelig begivenhet for dere to, men samtidig er denne dagen dobbelt historisk. Det ene historiske er at dere blir et av de første homofile parene som gifter seg i Norge, og det andre er at fra 1.januar er kjærligheten i homofile og heterofile par likestilt og likeverdige.

Gratulerer igjen på den store dagen! Måtte dere få mange lykkelige år.

Lykkeønskninger fra
Gunn Karin Gjul
Stortingsrepresentant og saksordfører for den nye ekteskapsloven

2009 i kjærlighetens tegn

2008-12-30T10:42:00.000+01:00

Gjennom historien har homofile og lesbiske blitt tvunget til å leve ut sin kjærlighet i skjul på grunn av fordommer og forbud i loven. Så sent som i 1972, for 36 år siden, ble forbudet i straffeloven mot sex mellom menn fjernet, og ti år etter, i 1982, fjernet Sosialdepartementet homofili som en sykdomsdiagnose.

Vi har alle en nær fortid som vi ikke er like stolte over. Men i Arbeiderpartiet er vi stolte over at vi har bidratt til at denne diskrimineringen nå blir endelig fjernet, og at vi har sørget for å gi homofile rettigheter, først ved innføringen av partnerskapsloven for 15 år tilbake og nå med felles ekteskapslov..

Det er historisk. Vi setter et endelig punktum for diskriminering og forskjellsbehandling av homofile i norsk lov. Vi sørger for at barn av lesbiske og homofile får de samme rettighetene som alle andre norske barn. Og ved avslutningen av 2008 kan vi se tilbake på at kampen ble sluttført med vedtaket om en felles ekteskapslov. Med andre ord – 2009 blir et år i kjærlighetens tegn. Fra 1.januar kan homofile og lesbiske bli rette ektefolk.

«Urettferdig», sa ei jente på 8 år som jeg kjenner, da hun lurte på hva som ble diskutert på tv-en, og vi forklarte henne at de diskuterte om to gutter eller to jenter som var kjærester, skulle få gifte seg. Men hun stoppet ikke der, hun fortsatte videre: «Hvis jeg får en jentekjæreste en gang, vil jeg også gifte meg!»

Med en felles ekteskapslov vil homofile få lov til å gifte seg, men utover at man nå får på plass et lovverk som omfatter alle, er signaleffekten av at vi som lovgivende forsamling gir aksept til de lesbiske og homofile, kanskje enda viktigere. For fortsatt opplever homofile å bli trakassert på grunn av sin legning. Slike holdninger er forkastelige, noe vi er nødt til å ta sterk avstand fra. Derfor vil jeg faktisk si at vedtaket om en felles ekteskapslov er en seier på linje med innføringen av allmenn stemmerett og likestillingsloven. Den gir nemlig et klart signal om at homofile og heterofile er like mye verdt, og at kjærligheten er like vakker uansett om det er to av samme kjønn eller en mann og en kvinne som elsker hverandre.

På lik linje med heterofile par er det mange homofile par som ønsker å gifte seg i kirka. Mange homofile er religiøse, og mange er medlem av statskirka. Derfor åpner vi nå for at kirka og andre trossamfunn får en rett, men ikke en plikt til å vie homofile par. Det er Kirkemøtet som bestemmer om det skal lages en liturgi som gjør at prester kan vie par av samme kjønn. Inntil dette skjer, kan ikke prester i Den norske kirke vie homofile og lesbiske par. Skulle dette likevel skje, vil det være i strid med ordinasjonsløftet, og ekteskapet vil være ugyldig.

Kristelig Folkeparti har flere ganger beskyldt Arbeiderpartiet for å ha snudd i synet på partnerskapsloven ved at vi nå går inn for en felles ekteskapslov. Ja, det er helt rett. Arbeiderpartiet har snudd mange ganger i synet på diskriminering av homofile. Hadde vi gjort som Kristelig Folkeparti som ved hvert eneste veiskille har kjempet med nebb og klør mot enhver endring, ville homofili fremdeles vært forbudt i Norge. Kristelig Folkeparti stemte mot å avkriminalisere homofili i 1972, Kristelig Folkeparti stemte mot utvidelse av rasismeparagrafen til også å omfatte homofile og lesbiske i 1981, og Kristelig Folkeparti stemte mot partnerskapsloven i 1993. Alle disse tingene er de for i dag. Problemet er at Kristelig Folkeparti aldri har tatt et oppgjør med sitt syn på homofili og det de tidligere har stått for.
Jeg har vanskelig for å se trusselbildet som blir tegnet, som Kristelig Folkeparti tegner. Det at homofile får lov til å gifte seg, kan neppe bidra til å svekke ekteskapsinstituttet. Jeg har vanskelig for å tro at heterofile lar være å gifte seg fordi homofile får den samme rettigheten. Tvert imot tror jeg ekteskapsinstituttet vil bli styrket. Det blir heller ikke flere homofile i samfunnet av at vi endrer loven. Men det som er sikkert, er at flere homofile vil komme ut av skapet og leve åpent med sin legning. For hver gang vi har endret loven, har det parallelt bidratt til at samfunnet har endret holdning til homofili.

Jeg vil benytte anledningen til jeg takke alle som sammen eller alene har talt de homofiles sak i mange år. Det koster å stå i vinden når det blåser, så jeg håper alle, hver og en, gleder dere over at homofile og lesbiske får gifte seg i 2009. Endringen i ekteskapsloven er en kjærlighetserklæring til alle par, uansett legning, som har funnet kjærligheten. For, som kjent: Størst av alt er kjærligheten!
Godt Nyttår!

GROTESK BOMBING – NÅ MÅ VERDEN SI I FRA!!!!!

2008-12-28T20:54:00.000+01:00

”Julefreden har senket seg” bruker vi å si her til lands. Dessverre er det som akkurat nå skjer i Gaza så langt fra julefred og julens budskap, som det kan bli. Israels bombing av Gaza er grotesk og uakseptabelt. Dessverre er ikke dette blodbadet uventet, ei heller palestinernes protester og raketter. Når Israel hermetiske lukker et helt folk inne på Gazastripen, og stopper alle forsyninger – måtte de forvente at det palestinke folket til slutte ville protestere. Når sulten og depresjonen tar folket, vil de til slutt ta til våpen. Det har historien vist oss. De grusomme bildene av døde og skadde gjør at vi må reagere. Nå må det bli slutt på at verden står og ser på hva som skjer. Dette har ingenting med å forsvare seg å gjøre, dette er bombing av sivilbefolkningen i Gaza og drap av uskyldige mennesker. Det er tid for handling. FN må fordømme bombingen av sivile, og verdenssamfunnet inkludert USA må gi beskjed til Israel om at kamphandlingene må stoppe umiddelbart. Og at annet vil få konsekvenser.

Har du mot til å bry deg?

2008-12-23T11:56:00.000+01:00

Ja, da begynner juleferden å senke seg over hele landet. Uansett tro, er julen en kjærkommen pustepause for de fleste av oss. Vi er sammen med familie og venner, og nyter god mat og drikke sammen. Vi gir gaver til hverandre, og sender julekort til venner og familie. Julen er for de fleste kos og hygge.

Men for noen er ikke julen forbundet med hygge i det hele tatt. For i julehøytiden sitter også mange alene, og ensomheten blir enda sterkere enn i hverdagen. Noen har opplevd sorg i julehøytiden. De forbinder julen med tap og savn, og vil helst bli ferdig med desember fort.
Mens mange barn gleder seg til jul, skriver ønskelister og venter på julenissen. Er det mange barn som gruer seg til julen, fordi for dem er julen forbundet med at far eller mor drikker gjennom hele julen. Eller at de ikke får julegaver denne julen, fordi familien ikke har råd.

Alt dette er jul i Norge. Kanskje kan vi alle bidra til å gi en julegave til de som føler at julen ikke er så hyggelig, ved å gi en utstrakt hånd. Ring på hos naboen for å ønske god jul, og bry deg hvis du får mistanke om at unger opplever fulle foreldre i jula. Hjelpen til disse ungene er bare en telefonsamtale unna. Har du mot til å bry deg?

Barne- og likestillingsdepartementetsbudsjett for 2009

2008-12-15T20:13:00.000+01:00

I dag debatteres Barne- og likestillingsdepartementets budsjett for 2009 i Stortinget, og jeg vil i den forbindelse dele mine tanker med dere.

For noen dager siden kåret World Economic Forum Norge til verdens mest likestilte land. Dette har ikke kommet ikke av seg selv, men har kommet etter tydelige politiske beslutninger som har ført til systematisk endringer av samfunnet vårt gjennom budsjett tiltak, lovendringer og holdningsendringer. Norge topper derfor i dag listen blant annet på grunn av vår høye deltakelse av kvinner i politikken. Dette hadde ikke vært mulig uten kjønnskvotering. Norge går forbi Sverige på rankingen fordi vi har så mange kvinner i bedriftsstyrene. Men det hadde aldri vært mulig uten loven om 40 prosent kvinner i ASA styrene. Likestilling og kvinners deltakelse i samfunnet er lønnsomt og gir landene et økonomisk konkurransefortrinn. Dette dokumenterer World Economic Forum i sin rapport.

Hadde derimot Fremskrittspartiet fått styre likestillingspolitikken i Norge hadde kanskje bare de arabiske landene vært bak oss på rankingen. I sitt budsjettforslag for 2009 raserer Fremskrittspartiet likestillings- og diskrimineringsombudet. En institusjon som er viktig for å følge opp lovverket vi har på likestillingsområde og som er en pådriver for å fylle det gapet som gjenstår før vi kan smykke oss som et likestilt samfunn.

Rapporten fra World Economic Forum forteller oss at til tross for at vi er best, har vi enda ikke oppnådd full likestilling. Vi har en jobb å gjøre før vi har fylt gapet

Norge har den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner i verden, samtidig som at vi føder flere barn enn våre Europeiske søstre. Dette er i de fleste andre land en umulig kombinasjon.
Men dette er mulig fordi vi har et unikt organisert arbeidsliv, med familievennlig arbeidstid, verdens beste foreldrepermisjonsordning og gode omsorgsløsninger for barn gjennom et godt barnehagetilbud.

Den rødgrønne regjeringa er i ferd med å passere målstreken i jobben med å skaffe full barnehagedekning. Om lag 96 prosent av barn som startet på skolen i høst har gått i barnehage. Fra å være et gode for de få, har barnehager blitt et tilbud til det store flertall av barna mellom 1 og 6 år. Barnehageforliket fra 2002 og den påfølgende massive utbyggingen av barnehager er en stor reform som betyr mye for småbarnsforeldre.
Nybakte foreldre slipper nå å miste nattesøvnen på grunn av manglende barnehagetilbudet til den lille. Dette er ingen liten reform som er gjennomført. Siden 2003 har over 60 000 flere barn fått plass i barnehage. Og vi bruker i dag 13,8 milliarder mer på barnehager i dag enn i 2003. Dette innbærer en økning på 170 prosent.

Samtidig med den massive utbyggingen er prisen på barnehageplass blitt redusert. Vi har innført en makspris som nå er på 2330. I kommunale barnehager er prisen for en barnehageplass redusert med 37 prosent, mens i private barnehager er prisen nesten halvert.
Disse prisreduksjonene har resultert i at flere foreldre nå har råd til å ha barna sine i barnehage, noe som har resultert i større etterspørsel etter barnehageplass enn vi kunne overskue i 2003.

Vi ser på barnehager som en forutsetning for kvinners yrkesdeltakelse og som dermed er et viktig bidrag til verdiskapningen.

Men aller viktigs er at vi ser på barnehagen som en viktig sosial arena og viktig læringsarena.
I en ny forskningsrapport fra Kunnskapsdepartementet og Folkehelseinstituttet fremgår det at barn i alderen 18 til 36 måneder som går i barnehage har et bedre språk. Spesielt store er utslagene for minoritetsspråklig barn og for barn med foreldre med lav utdanning.

Bruken av kontantstøtte er nesten halvert etter at den rødgrønne regjeringen tok over. Men for en gruppe øker bruken, nemlig blant de minoritetsspråklige. Mange barn går glipp av mye læring av utvikling på grunn av kontantstøtten. Det vil forverre seg ytterligere dersom vi hadde gjort som Høyre og Venstre og økt prisen på barnehageplassen. Fremdeles begynner det barn på norske skoler som ikke snakker et eneste ord norsk og som ikke har fått den viktige sosiale treningen gjennom å være sammen med mange andre barn.

Jeg har begynt å lure på hva som er opposisjonens ambisjoner i barnehagepolitikken. Leser man Høyre og Venstre sine merknader til budsjettet - kan man virkelig lure.
Høyre er kritisk til at regjeringen bygger for mange barnehageplasser på for kort tid, fordi dette kan gå utover kvaliteten. Samtidig er de mot å holde maksprisen nede fordi man må prioriterer utbygging først. Hva mener man egentlig er man for eller imot full barnehagedekning? Og liknende spørsmål kan man stille seg hva angår lovfesting av retten. Der er man mot lovfesting fordi man enda ikke har full dekning, samtidig som man kritiserer regjeringen for at lovfestingen er for lite ambisiøs. Hva vil opposisjonen hva er deres alternativ?

Arbeiderpartiet er opptatt av fedrerollen og derfor presenterte statsråden på fredag verdens første stortingsmelding om mannsrollen.Norske menn tar større ansvar for sine barn enn menn i andre land. I dag er 90 prosent av fedrene med rett på foreldrepermisjon hjemme med egne barn. Det har skjedd en revolusjon i menns omsorg for egne barn etter at fedrekvoten ble innført i 1993. For i tillegg til at menn er hjemme med sine små i forbindelse med fødsel, viser likestillingsundersøkelsene at fedre i dag bruker mer tid med sine barn og tar i tillegg et større ansvar for de daglige oppgavene på hjemmebane.

Til tross for at fedre tar større del i omsorgen er det mye igjen før vi har et likestilt foreldreskap. Fremdeles tar kvinner hovedansvaret for barn og husholdning. Og småbarnsfedre er den gruppen som jobber mest overtid.

Kun 17 prosent av fedrene tar permisjon utover de 6 uker med pappakvote.
Regjeringens forslag om å utvide fedrekvoten med fire uker i neste års budsjett vil være et viktig steg mot et mer likestilt foreldreskap. I tillegg signaliserer regjeringen i stortingsmeldingen om mannsrollen ytterligere utvidelse som vil resultere i at far får foreldrepermisjon i minst tre måneder, samt to uker lønnet permisjon i forbindelse med fødsel.

Norge har hatt en jevn stigning av fødselstallene etter at Gro Harlem Brundtlands regjeringer på 90-tallet økte foreldrepermisjonen kraftig og innførte fedrekvote.
Vi ser også at antall fødsler er høyere blant norske par som deler foreldrepermisjonen.
Samme trenden har vi sett på Island hvor islandske kvinner har havnet på fødselstoppen i Europa etter at de utvidet og innførte tredeling av foreldrepermisjonen.

Et annet forhold er at andelen skilsmisser har gått noe ned de senere år. En undersøkelse fra 2007 viste at langt færre kvinner og menn i likestilte par hadde vurdert samlivsbrudd enn i andre parforhold.

Utvidet fødselspermisjon, full barnehagedekning, lengre pappapermisjon er prioritert av den rød-grønne regjeringa fordi det er god familiepolitikk, det beste for barna og det fremmer likestilling.

Behandlingstilbudet til incestutsatte

2008-12-15T19:22:00.001+01:00

Fremdeles gjenstår en del før vi kan si oss fornøyde med det behandlingstilbudet vi gir til kvinner og menn som har vært utsatt for incest. Mange av de historiene incestutsatte forteller om hvordan de er blitt møtt av hjelpeapparatet, er til å gråte av. Mange blir dessverre fremdeles overhørt av behandlingsapparatet når de forsøker å fortelle sin overgrepshistorie. De blir tvunget til å fortsette å bære på sin grusomme hemmelighet, og i mellomtiden utvikler de kompliserte psykiske og somatiske lidelser.
Jeg er derfor veldig glad for at komiteen i sin innstilling er opptatt av behandlingstilbudet til de incestutsatte og spesielt nevner traumetilbudet som er etablert for seksuelt misbrukte ved Betania Malvik. Dette behandlingstilbudet er på mange måter helt særegent, fordi det er bygd opp etter initiativ fra de incestutsatte sjøl og er et tilbud skreddersydd for seksuelt misbrukte. Behandlingen er et døgntilbud hvor man får en intensiv behandling av egen traumehistorie, dvs. at man får bearbeidet de traumer man er påført, slik at de helseskadene de har skapt, kan heles.
Finansieringen av dette traumetilbudet er sikret ut 2009 gjennom en forsknings- og utviklingsavtale mellom Helse Midt-Norge, St. Olavs Hospital og Betania Malvik. Hva som skjer etter 2009, er høyst usikkert.
Jeg mener det er viktig at prosjektet nå blir videreutviklet og kvalitetssikret. De tilbakemeldingene som kommer fra de incestutsatte som har fått behandling ved Betania Malvik, er unisont positive. For øyeblikket er det lange ventelister for folk som ønsker behandling ved Betania Malvik, helt opptil to års ventelister.
Jeg er opptatt av at dette tilbudet blir videreført også etter 2009, og at man etter hvert også ser på muligheten for et tilbud som kan bli landsdekkende. Dagens tilbud til denne gruppa er altfor tilfeldig, og fremdeles mangler deler av helsevesenet vårt kunnskap om hvordan de skal behandle denne gruppa. I et slikt perspektiv er det viktig at vi viderefører behandlingsopplegg som har vist seg å være så vellykket som nettopp traumetilbudet for seksuelt misbrukte ved Betania Malvik.